Lurer du på hva slags teknologier du må ha i telefonen din? Her finner du svaret. Foto: Christopher O Driscoll / Istockphoto

Mobilskolen del 31: Dette bør mobilen din kunne

Usikker på hvilke funksjoner du trenger på din nye telefon? Her finner du svaret.

Simen J. Willgohs (amobil.no)
ARTIKKELEN ER OVER 11 ÅR GAMMEL
Tek.no - Tester, guider, teknologi

Skal du kjøpe ny telefon i nær fremtid? Da har sikkert spørsmålet "hva trenger jeg egentlig?" meldt seg. Hva er egentlig Bluetooth, og hva skal du med Wi-Fi?

Dagens avanserte telefoner kan rimelig mye. Skal du kjøpe ny er det mye å forholde seg til.

Et godt utgangspunkt er å vite hva du trenger og hvor. Dersom du for eksempel vil bruke mye e-post på farten eller reiser mye, kan det være greit å vite hvilke teknologier du trenger, og hvorfor.

Bluetooth

Bluetooth er blitt stadig mer vanlig på mobiltelefoner, og teknologien brukes mye. Ønsker du å bruke et trådløst hodesett med telefonen er Bluetooth påkrevd. Dersom du ønsker å overføre filer lokalt mellom din telefon og for eksempel en datamaskin eller en annen telefon vil Bluetooth være et naturlig valg.

Skal du bruke et trådløst hodesett som dette må telefonen din ha Bluetooth. Foto: Einar Eriksen, Amobil.no

Det finnes forskjellige versjoner av Bluetooth. Den raskeste er Bluetooth 2.0+EDR, men selv ikke denne egner seg til å over føre store filer, som for eksempel musikk.

Du trenger dette dersom: Du skal bruke trådløst hodesett til tale og/eller musikk, skal ha trådløs bilhåndfri, eller ønsker å overføre data lokalt uten å bale med ledninger. Telefonen må ha A2DP-støtte i tillegg til Bluetooth dersom du skal bruke et trådløst stereo-hodesett til å høre på musikk.

Les også: Slik bruker du Bluetooth.

Infrarød

Infrarød (IrDA) er på flere måter forgjengeren til Bluetooth. Infrarød overføring kan brukes til overføring av data, slik som Bluetooth, men ikke til trådløst hodesett.

Infrarød har én fordel fremfor Bluetooth: Det egner seg bra til å sende visittkort til andre mobiltelefoner i nærheten.

Ulempene er at rekkevidden kun er 1,5 meter, mot Bluetooths 10 meter, at infrarød er langt tregere, og at teknologien ikke kan brukes med trådløse hodesett.

Du trenger dette dersom: Du skal overføre filer trådløst til enheter som ikke har Bluetooth. Mange profftelefoner er fortsatt utstyrt med infrarød mottak, slik at det er enkelt å dele elektroniske visittkort.

Wi-fi

Dersom du skal koble deg til et trådløst nett, og har en slik som dette hjemme, må du har Wi-fi på mobilen din. Foto: D-link

Wi-fi, også kalt WLAN eller trådløst internett, lar deg koble telefonen opp mot en ruter som så kobler deg rett opp på internett. Dette er ofte bredbåndstilkoblinger, som gir langt raskere hastigheter enn det mobilnettet ellers ville gitt.

Fordelen med Wi-fi på mobilen er at det gir deg tilgang til trådløse nettilkoblinger, om dette er på en kafé, en flyplass eller hjemme i stuen. Dette er økonomisk gunstig, i og med at det ofte ikke koster noe, med mindre det er en betaltjeneste. Og selv det å betale for tilgangen kan lønne seg i utlandet, der dataprisene i mobilnettet er horrible i forhold til om du bruker mobilen hjemme.

En annen muligens litt mindre kjent fordel er at du kan benytte Wi-fi til IP-telefoni, slik at du ringer over internett i stedet for mobilnettet. Dette kan spare deg for mange dyre ringeminutter.

Les også: Amobils guide til IP-telefoni.

Det som er mindre gunstig er at Wi-fi bruker veldig mye strøm. De fleste telefoner med Wi-fi innebygget har derfor dette avslått så lenge du ikke bruker det, og du må aktivt skru teknologien på.

Du trenger dette dersom: Du planlegger å laste ned mye data, som e-post og nettsurfing, og er mer kostnadsbevisst. Dette gjelder spesielt deg som reiser mye og ønsker å slippe å betale de latterlig høye utenlandsprisene på data, og som kunne ha nytte av å ringe gratis i trådløse internettsoner.

Les også: Slik bruker du Wi-fi på mobilen.

Edge, 3G og super-3G:

Har du et slikt kamera på mobilen din har du 3G. Men hva brukes 3G til? Foto: Marius Valle

3G, eller UMTS, er ikke verdt all verden med mindre du har planer om å bruke videotelefoni. For det er først når du har HSDPA, også kalt super-3G eller Turbo-3G, at hastigheten er såpass at den kan brukes til skikkelig surfing og nedlasting av større mengder data.

Hastigheten på super-3G er omtrent 1-2 Mbps i praksis, noe som gjør at dette egner seg bra til internettbruk sammen med en PC.

Har du en fastprisavtale på data fra operatøren din blir det ikke så veldig dyrt heller, og du kan fint bruke telefonen som modem når du er ute på farten.

Mange mobilbrukere har imidlertid ikke 3G- eller super-3G-dekning der de bor. Gjelder dette deg er Edge raskeste alternativ. Edge gir deg lavere interenetthastighet, men gir nok linjebredde til at du kan laste ned e-post og lette nettsider på skapelig tid.

Du trenger dette dersom: Du trenger rask kontinuerlig nettilgang der det ikke finnes Wi-fi eller annet internett. Vanlig 3G er langt mindre attraktivt, og du bør derfor sterkt vurdere telefoner som også støtter både Edge og super-3G.

Les også: Trenger du egentlig 3G?Les også: Slik bruker du mobilen som PC-modem.

Push-to-talk:

Push-To-Talk skulle gi mobiler walkie-talkie-funksjon, men de færreste har prøvd, eller kjenner til denne teknologien. Ingen norske operatører støtter Push-to-talk, og dersom du ikke planlegger lengre opphold i USA er det liten sjanse for at du kommer utfor denne teknologien.

Du trenger dette dersom: Dersom du skal oppholde deg i USA, der teknologien til en viss grad er vanlig.

GPS:

En GPS-mobil er praktisk om du er på storbyferie. Foto: Nokia

GPS, eller Global Positioning System, er en satelittbasert posisjonstjeneste som viser hvor du er og veien dit du skal.

Alt du trenger er adressen på stedet du skal til og kart for området. GPS er relativt nytt på mobilfronten, og slett ikke noe du finner i enkronerstelefoner. Men det kan være en god investering for deg som reiser mye og har lett for å gå deg bort.

I motsetning til frittstående GPS-enheter er GPS på mobil mer aktuelt for deg som skal finne frem til fots.

Du trenger dette dersom: Du vil ha en digital karttjeneste som er presis, er en rotekopp når det kommer til å finne frem eller bare generelt reiser mye til steder du ikke kjenner.

Les også: Ti tips til GPS-bruk.Les også: Slik får du GPS på mobilen din.

GSM 850/900/1800/1900:

Nettstandarden som brukes dekker hele Norge er GSM. Men hva betyr trippelbånd, firebånd og tobånd? Og alle disse tallene som står bak GSM?

Det har seg slik at det finnes flere GSM-frekvenser i bruk rundt om i verden. Her i Norge bruker vi nettfrekvenser på 900 Mhz og 1800 Mhz (også kalt dualband eller tobånd), mens man i både Nord- og Sør-Amerika bruker 850 Mhz og 1900 Mhz. Dette betyr at du trenger en telefon som støtter også de amerikanske GSM-standardene dersom du planlegger å ringe mens du er i USA.

Telefoner som kan brukes på de amerikanske kontinentene kalles ofte "triband" og "quadband". Dette beskriver hvor mange GSM-frekvenser telefonen støtter. Har du quadband (GSM850/900/1800/1900) kan du bruke mobilen i nesten alle GSM-nett i hele verden.

Skal du til Japan eller Korea må du ha en telefon som har 3G, da de ikke har GSM i disse landene.

Du trenger dette dersom: Du skal til Nord- eller Sør-amerika. De fleste norske telefoner støtter 1900 Mhz (triband). Dersom du skal oppholde deg i byer vil 1900 Mhz være tilstrekkelig. Hvis ikke vil en firebåndstelefon (quadband) greit å ha.

Dersom du fortsatt skulle lure på hva du trenger er det alltid smart å spørre i butikken etter hjelp. Ingen spørsmål er for dumme, det enkleste kan ofte være å si hva du skal bruke telefonen til, og ikke vikle deg inn i jungelen av uttrykk og begreper.

Les flere deler av Mobilskolen på Amobil.no.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder