Eksperter: Slik unngår du smiley-fellene

Advarer mot «smiletegnhelvetet»

Smilefjesene er blitt en selvfølgelig ingrediens i vår daglige kommunikasjon. Men hva betyr de og hvor går grensen for å bruke dem?

  • Bjørn-Martin Nordby
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Vi bruker det så ofte at det har sluttet å ha noe verdi. Det som er ment å være en formildning og en oppmuntring i en tekst har blitt totalt devaluert, mener Kjell Terje Ringdal, førstelektor i retorikk ved Markedshøyskolen i Oslo.

Han bruker uttrykket «smiletegnhelvetet» som en illustrasjon på at det har gått inflasjon i bruken av smileys.

Ringdal sier mange slenger på et smilefjes i ren desperasjon og i frykt for ikke å bli oppfattet som grei eller hyggelig.

– Det er nesten som å si god jul; du kan ikke være sikker på at den som sier det faktisk mener det. Men du begynner å stusse dersom en person ikke sier det.

Over 90 prosent bruker smileys

I en fersk undersøkelse utført av sosiolog Berit Skog ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) går det frem at 93 prosent av de spurte bruker smilefjes, også kalt «smileys», i sosiale medier.

Til sammen 440 personer i alderen 13 til 30 + deltok i undersøkelsen. I tidligere undersøkelser har Skog funnet ut at over 90 prosent av de spurte har benyttet slike tegn i sms.

Når sosiologen skal beskrive hvilke funksjoner smilefjesene har, henviser hun til bloggen sin, der fenomenet er behørig omtalt.

– Kunnskap om tegn og symboler som inngår i det digitale språket, kan betraktes som en ressurs. De som har denne innsikten, kan både forstå, forholde seg til og turnere disse kodene på en kurant måte, skriver hun blant annet.

Smileyene har endret seg - sjekk VGs smileyordbok fra år 2000!

SMIL: Smileys eller smilefjes har for lengst blitt en del av hverdagskommunikasjonen. Her representert på kjeks. Foto:Sara Johannessen,VG

– Bare fått en verdi når det ikke står der

Retoriker Ringdal tar et eksempel på hvordan smilefjes blant annet har infiltrert kommunikasjonen i et parforhold.

– Når jeg får «Kjøp melk og brød :)» på sms fra min kone, skjønner jeg at hun ikke gir meg en ordre, men en mild påminnelse eller mykeliggjøring. Men når smilefjeset ikke er med, så ville jeg oppfattet det som en kjøligere ordre.

– I neste omdreining har det altså bare fått en verdi når det ikke står der.

Han mener smilefjes er blitt så utbredt dels fordi kortformater, som sms-er og chatting, øker behovet for å utdype det man mener med enda noen ord – eller enklere, med et smilefjes.

- DROPP SMILEYEN: Kjell Terje Ringdal underviser i retorikk ved Markedshøyskolen i Oslo. Han forsøker å unngå å bruke smileys når han skriver. Foto:Morten Holm,NTB scanpix

– Kommer snikende som en slags balsam

En annen årsak til utbredelsen kaller han for «greihetsjakten». Ringdal mener man ser det spesielt i korrespondanse der det eksisterer et skjevt maktforhold, som for eksempel mellom en sjef og en ansatt.

– Man vil redusere virkningen av det ubehagelige ved å være en befaler – det å bestemme må sukres. Da kommer smilefjesene snikende som en slags balsam, sier han.

– Er det greit å sende en smiley motsatt vei da, som ansatt til sjefen sin?

– Det kan aldri gå helt galt. Man må anta at det er godt ment.

– Hva med til svigers eller til naboen?

– Det er ikke sikkert virkningen blir så stor, så det kan sjelden skade. «Vi kommer gjerne til middag :)» eller «Kan jeg låne gressklipperen? :)» er nok ganske safe.

– Når passer det seg ikke med smileys?

– Jeg mener at man for eksempel i brev fra politiet eller myndighetene definitivt må tåle autoritet – de skal ikke være så veldig greie.

Oppfordrer til måtehold

Språkforsker Karianne Skovholt ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) har forsket mye på hvordan vi bruker smilefjes i skriftlig kommunikasjon.

– Er det noen man bør unngå å sende smilefjes til? :

– Det er i utgangspunktet veldig hyggelig å smile til folk, men i skrift kan ukonvensjonell tegnsetting, som jeg kaller det, skape tvetydigheter. Det kan virke upassende å sende smilefjes til overordnede og personer man ikke kjenner, eller ikke har korrespondert med tidligere.

HAR SMILEY-PEILING: Karianne Skovholt, språkforsker ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). Foto:NILS KALVE,HBV

Samtidig mener hun at et smilefjes kan bryte isen i en e-postutveksling mellom ukjente, og bidra til å (gjen) opprette relasjoner. Ifølge Skovholt handler det om fornuftig og måteholden bruk, på samme måte som med andre valører i språket vårt.

– Hvis man bruker for mange smilefjes, mister de sin effekt og den hyggelige tonen virker lite troverdig, mer innøvd. Da kan man fremstå som uprofesjonell og oppnå det motsatte av det man ønsker, nemlig mindre tillit, sier hun.

– Unngå blunkefjes til ukjente

Skovholt mener det kan sammenlignes med det å ha mange grammatiske og ortografiske feil i en tekst.

– Er det noen smilefjes som er mer risikable å bruke enn andre?

– Unngå blunkefjes (;-), journ.anm.) til personer du ikke kjenner eller har en god relasjon til. Dette fjeset har mange betydninger og kan blant annet tolkes som ironi, flørt eller som sarkasme.

Hun mener det muntlige og samtalenære språket har fått en revitalisering gjennom sosiale medier.

– Vi ønsker å fremstå autentiske, som vi gjør med gestene og tonefallet i talespråket vårt. Smilefjesene erstatter noen av de kvalitetene vi har i samtaler, sier hun til VG.

Demper og forsterker

Skovholt mener at smilefjesene både kan fungere som dempere og som forsterkere av det vi kommuniserer – i begge tilfeller ment positivt.

– Dersom et budskap kan tolkes negativt, for eksempel noe som er en byrde for andre, som kritikk, dårlige nyheter eller spørsmål om hjelp til noe, så kan smilefjeset være en demper og bidra til å gjøre budskapet mer positivt og kanskje lettere å akseptere for motparten.

– Når smilefjes brukes i forbindelse med ord som hei, takk eller velkommen, bidrar de til å forsterke det budskapet.

– Må være bevisst

Språkforskeren mener imidlertid at det er forskjell på hvordan man bruker smilefjes i offentlig, formell kommunikasjon, og i uformell kommunikasjon, som i den private og sosiale omgangsformen vi dyrker i sosiale medier.

– Sistnevnte er mer løs, ledig og leken og orientert mot mellommenneskelige relasjoner. Som regel snakker vi på vegne av oss selv.

– Man må være bevisst på når man ønsker å fremstå som formell, og når man vil være uformell.

Eksplosjon av emoticons

Skovholt skiller mellom tastaturbaserte smilefjes, som skapes av tastene på et tradisjonelt tastatur, og grafiske figurer. 'Emoticons' er en samlebetegnelse for disse tegnene.

De siste årene har det vært en eksplosjon i grafiske emoticons. De fleste smarttelefoner, sosiale medier og chattetjenester har i dag et stort utvalg av slike.

– Jeg ser ikke for meg at grafiske emoticons overføres til bruk i formell kommunikasjon. Det vil bidra til å gjøre den mer useriøs og leken, sier hun.

– Dropp smilefjeset

Retoriker Ringdal innrømmer at når det «innimellom rykker i smiletegnfingeren», så forsøker han å unngå å bruke dem.

– Jeg er ganske grei likevel. Jeg prøver heller å bruke en ekstra setning på å skrive noe hyggelig, sier han.

– Smiletegnene har blitt en floskel og en tegnmote som skal erstatte noe. Dropp smilefjeset og bruk en «grei» avslutning ved hjelp av godt norsk språk, er Ringdals klare oppfordring.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder