DIGITAL REDAKSJON: Gyldendal forlag har utviklet den digitale pensumplattformen «Salaby». Plattformen har en selvstendig redaksjon bestående av forfattere, animatører og programmerere som kobler på kunstnere og musikere ved behov.
DIGITAL REDAKSJON: Gyldendal forlag har utviklet den digitale pensumplattformen «Salaby». Plattformen har en selvstendig redaksjon bestående av forfattere, animatører og programmerere som kobler på kunstnere og musikere ved behov. Foto:SKJERMDUMP FRA SALABY,

Lite forskning på læringsutbyttet

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
TEKNOLOGI

Forskere har problemer med å svare på dette spørsmålet: Er det lettest for elever å lære ved hjelp av tradisjonelle eller digitale hjelpemidler?

Mange av de digitale læremidlene i skoleverket er så nye at det ennå ikke finnes forskning på effekten av å bruke dem.

– Det vil ta minst 10-15 år før vi har nok forskning til å forstå betydningen av digitale læringsressurser for læringsutbytte i alle fag. Men det finnes allerede god internasjonal forskning på enkelte områder, sier Øystein Gilje, forsker ved Institutt for Pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

– Hvorfor er det så vanskelig å finne ut av?

– Å holde alle faktorer like og bare bytte en læringsressurs er ekstremt krevende.

– Lærerbøker er best tilpasset

Gilje mener mange prater varmt om læringseffekten av digital teknologi, uten at det finnes forskning som ensidig underbygger dette.

– I dag er i hovedsak papirbaserte lærerbøker best tilpasset kompetansemålene i skolen i Norge. Det er vanskelig å påstå, fra et forskningsmessig standpunkt, at digitale programmer er bedre egnet for å oppnå våre kompetansemål. Hvis det skal være et poeng å digitalisere noe, bør den digitale formidlingsformen være knyttet til den type kunnskap som det er vanskelig å forklare og visualisere gjennom et papirbasert læremiddel.

– Er det ikke dumt å bruke mye tid og penger på å utvikle nye læremidler som man ikke vet om gir et bedre læringsutbytte?

– Å utvikle nye læremidler vil alltid være en viktig del av kunnskapsutviklingen i et samfunn. Enkelte digitale læremidler bidrar både til økt engasjement og bedre læringsutbytte. Men, det kan være dumt å bruke tid og penger på slik utvikling dersom man har ensidig tro på at digitalt alltid betyr bedre enn papirbasert.

 Motiverte elever

Direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen mener digitale læremidler skaper motiverte elever.

– Vi får tilbakemelding fra lærere at målrettet bruk av digitale læringsressurser virker motiverende. Ettersom motiverte og engasjerte barn og unge lærer bedre, tror vi at digitalisering har stor verdi, sier han.

– Ville det ikke vært bra å forske på dette før man utvikler mange nye digitale læremidler?

– Det finnes noe forskning på digitale læremidler og vi trenger absolutt mer. Men da bør det forskes på hvordan vi utvikler de gode digitale læremidler fremfor å sammenligne lærebok og digitale læringsressurser.

Ensidige arbeidsmåter

Den internasjonale studien «Trends in International Mathematics and Science Study» (TIMMS) konkluderte i 2009 med at de generelt svake resultatene i matematikk i norsk skole kan skyldes ensidige arbeidsmåter i opplæringen:

«Både trening med sikte på å automatisere viktige ferdigheter og diskusjon og refleksjon rundt svar og løsningsmetoder blir mindre vektlagt i norsk skole enn i andre land» heter det i rapporten.

– Det har ikke vært vesentlige endringer i hvordan matematikk undervises siden rapporten kom. Med økt bruk av digitale ressurser vil det være enklere for læreren å variere og tilpasse undervisningen, sier han.

Han legger til at alternative måter å lære på er en av fordelene med digitalisering.

– Programmet «Into words» leser opp det du skriver og dermed kan man høre på uttalen om et ord er stavet feil. På samme måte kan det være nyttig å høre pensumet som lydbok, i tillegg til å lese det selv. Elever har ulike måter å lære på og digitale læremidler skaper et større spenn i hvordan pensumet presenteres, sier han.

Spiller ikke nok dataspill

NTNU-professor Arne Krokan sier mener læreres manglende dataspilling er et hinder for å oversette læringsutbytte fra dataspill til klassiske matteoppgaver.

– Spillet Dragon Box er laget for å lære elevene lærere seg den grunnleggende logikken i algebra, men utbyttet forutsetter at læreren er i stand til å oversette notasjonen fra spillet til notasjonen som brukes i matematikk i norsk skole. Da er det en utfordring at en hel bråte lærere ikke spiller dataspill, mens 90 prosent av ungdomsskolegutter spiller minimum én time hver dag, sier han.

– Hva må til?

– Både rektorer og lærere må i større grad følges opp. Dersom digital kompetanse skal være en grunnleggende ferdighet for elevene, må ikke rektorer og lærere slippe unna egen kompetanseheving.



Denne artikkelen handler om