Ung nordmann med Linux-suksess

Nordmannen Jon Ramvis (23) operativsystem for minibærbare er lastet ned en million ganger.

Det er desember 2007. Stavanger-mannen Jon Ramvi, på den tiden 21 år, studerer i Australia og har fått seg en minibærbar pc av typen Asus EEE, en av de relativt billige bærbare pc-ene med liten skjerm. Han vil ha inn det alternative operativsystemet Linux i stedet for Windows.

Les også:Se utviklingen av operativsystemenegjennom tidene

Men han er ikke helt tilfreds med de mange Linux-versjonene som finnes. I 2007 fantes det ikke så mange med god nok støtte for minibærbare pc-er som EEE.

Så han startet å modifisere Linux-systemet Ubuntu, for å få det til å passe bedre til sin EEE. Målet var å få det hele enklere, slik at versjonen kunne passe bedre for førstegangsbrukere. I tillegg skulle det være god støtte for minibærbare. Etter hvert ballet det på seg med en hel rekke endringer, og det hele ble et eget system.

Populært

Ramvis EEE-variant av Ubuntu-Linux viser seg å slå an, særlig i USA. I juni 2008 ble operativsystemet døpt Ubuntu EEE. Men da nedlastingene begynte å nærme seg 150.000 i antall, tok Canonical, stiftelsen bak merkenavnet Ubuntu, kontakt. De truet med søksmål på grunn av navnebruken.

Les også:Linux og Windows - her har de logoene fra

Dette førte til at Ubuntu EEE byttet navn til Easy Peasy 1. januar 2009. Det ble en suksess. De siste tre månedene er Easy Peasy den 29. mest nedlastede Linux-varianten på nettsiden Distrowatch.com - en portal for ulike Linux-varianter, og slår med det mange andre velkjente Linux-systemer i nedlasting.

Antall nedlastinger av Easy Peasy er nå oppe i cirka én million.

Økende konkurranse

Men nå er konkurransen i ferd med å tilspisse seg veldig på operativsystem for minibærbare. Blant annet er Googles Linux-versjon Chrome OS rundt hjørnet, og Intel har sin Linux-variant Moblin.

Flere og flere vil skreddersy operativsystem for minibærbare, blant annet med fokus på å presse ut mest mulig batteritid og med mer praktisk brukeropplevelse for små skjermer.

- Easy Peasy klarer seg bra hittil, men vi må finne vår nisje nå som Chrome Os og Moblin er i farta, sier Ramvi, nå 23 år og informatikkstudent på tredjesemesteret ved Universitetet i Oslo.

Ikke Chrome, ikke Moblin

Han ser at Google Chrome OS baserer seg på Google-tankegangen om at mest mulig skjer via nettbaserte tjenester, som Google har mange av.

Les også:10 ting du bør vite om Google Chrome OS

Det er ikke helt der Easy Peasy tenker å legge seg, selv om versjon 1.6, som er under arbeid, inkluderer flere funksjoner rettet mot tanken om internett-tjeneter.

Ramvi liker bedre tankegangen til Moblin, men synes heller ikke Moblin er optimalt. Det er en del tekniske begrensninger i systemet. Blant annet med helt egne programmer og begrensinger på hva du kan installere.

- Firefox vil være en bedre nettleser en Moblin sin nettleser. Mye av poenget med slike Linux-versjoner er å samle det beste av eksisterende åpen kildekode-programmer til en pakke som snakker sammen, sier Ramvi.

Interessert maskinvareleverandør

Derfor tror han Easy Peasy fortsatt har en fair sjanse til å klare seg som operativsystem for de minibærbare.

En ikke navngitt leverandør av maskinvare har blant annet tatt kontakt med Ramvi og vist sin interesse. Maskinvareleverandøren ser at også de kan få suksess med å kaste seg på sukessbølgen av minibærbare, og ønsker et godt operativsystemalternativ uten å måtte betale for Microsoft sine Windows-lisenser. Leverandøren er for tiden i samtaler om Easy Peasy-løsningen.

- Hva tenker du om det, Ramvi?

- Det hadde vært flott å få til. Det ville ikke generert mye penger, men det hadde føltes godt å se noe du har brukt mye tid på stå på en utstillingsmodell.

It på agendaen i Oslos studentmiljø

Ramvi og hans tre hovedkompanjonger i Easy Peasy, Lasse Sætre, Robert Kolner og Tor Grønsund, vil nå opprette et skikkelig utviklingsmiljø basert på frivillighet, et såkalt community, rundt Linux-versjonen sin, både innenlands og utenlands.

De er i gang med å opprette en non profit stiftelse i Brønnøysund, en stiftelse som skal bli tilsvarende Canonical som står bak Ubuntu.

- Vi vil ha hovedkvarteret i Oslo og miljø rundt om i verden, sier Ramvi.

Gjengen har fått tilbud om kontor i Chateu Neuf hos Det Norske Studentersamfund i Oslo, der det ikke akkurat er overbefolket av folk med realfagsbakgrunn. Ramvi tror det kunne vært bra for studentmiljøet i Oslo.

- På Chateau Neuf foregår det mange ting rettet mot det samfunnsvitenskapelige miljøet, men lite rettet mot realfagsmiljøet. Kanskje vi kan få til noen foredrag om fri programvare og andre nerdeting på Chateau Neuf, sier Ramvi.

Les også:Se tidenes villeste tastaturer