Den norske Internett-historien

Millionærene, milliardærene og misérene

(VG) Du lo av dem for fem-seks år siden. I dag er de millionærer. Noen av dem milliardærer.

- Jeg så at det var gode muligheter til å satse for seg selv, og begynte så smått å se på noen ideer jeg hadde hatt. Jeg ville være aktivt med på den digitale revolusjonen.

30-årige Gunnufsen starter selskapet Global Network Technologies AS (GNT). Han har lyst til å lage en skjermsparer på Internett.

Ideen er både enkel og god. De fleste datamaskiner har en skjermsparer som skrus på når maskinen ikke er i bruk. Gunnufsen vil ha nyheter og annonser på skjermspareren. Dette er det gode penger å tjene på, tenker han.

Nyttårsaften 1995 skriver skriver nåværende Dagbladet-redaktør Eva Bratholm en illsint kommentar i VG:

«Jeg synes faktisk at den neste guruen som kommer trekkende med livsnødvendigheten av Internett, cyberspace og egne web-sider, kan gå og skyte seg. I dag - på nyttårsaften - passer det godt å si fra at vi ikke lenger lar oss imponere av informasjonsteknologi. Nyhetens interesse er for lengst over.»

Gunnufsen lar seg ikke skremme av kritikere som Bratholm. Han jobber videre.

Internetts skyggesider er et hett diskusjonstema de første månedene av 1996. En 28 år gammel forretningsmann i Japan har den tvilsomme æren av å være den første til å bli arrestert for å ha spredt ulovlig porno på nettet. I USA får man en ny psykisk lidelse: internettomani.

Gunnufsen får seg også en knekk. Han blir ikke først i verden med skjermsparer-teknologien. Et amerikansk selskap, Pointcast, har utviklet et produkt som ligner Gunnufsens.

Kristiansanderen trøster seg likevel med at Pointcast ser ut til å bli en stor suksess. Pointcast-aksjen stiger til himmels, og alle tror at skjermsparere med reklame blir stort.

Og da er det plass til en til, mener Gunnufsen. Han jobber videre med prosjektet, og ringer Per Siljubergsåsen.

De to blir enige om at Mogul Media skal utvikle den tekniske løsningen for Gunnufsens skjermsparer. Rett før julen 1996 er produktet ferdig. Gunnufsen kaller produktet for «Netvertiser».

Over nyttår får Gunnufsen vann på mølla. Han henter inn tre millioner kroner i ny aksjekapital fra investorer. Den kjente Sandefjord-investoren og mangemillionæren Bjørn Fritzvold blir storaksjonær i selskapet.

Gunnufsen har også ordnet to millioner kroner i lån fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Salget av Netvertiser begynner. Folk ansettes, og brosjyrene lages. Gunnufsen og GNT inngår et samarbeid med den amerikanske datagiganten Hewlett-Packard.


Noen få uker senere, i begynnelsen av februar 1997, presenterer Gunnufsen Netvertiser på Hewlett-Packards stand på Software 97-messen utenfor Oslo.

Ting løsner for alvor. Det skorter ikke på ambisjoner. Til internettavisen digi.no, sa Gunnufsen den gang:

- Vi mener at ved å fortsette å tenke i forkant, har vi muligheten til å bli en av flere viktige internasjonale aktører. Vi starter med å bygge opp noe i Norge, men vi arbeider allerede i dag med sentrale internasjonale aktører.

Det snakkes om viktige kontrakter. Gunnufsen trekker frem VG som en av de første mulige kundene. De gamle mediene skal forføres av de nye.

I Norge runder antall Internett-brukere én million. Én av tre tenåringer bruker Internett hver måned. Én av fem menn bruker nettet. Kun én av ti kvinner surfer.

En svensk prest legger bibeltekster på nettet for å lokke gutter til konfirmasjon. Statsråder og representanter fra 33 land møtes i Bonn for å diskutere konsekvensene av nettet. En amerikansk kvinne finner sin sønn gjennom Internett, 12 år etter at barnet ble kidnappet.

Gunnufsen har ikke like mye hell. I april 1997 har GNT fortsatt ingen kontrakter. Overfor internettavisen digi.no er den ambisiøse kristiansanderen likevel optimist, og snakker om «flere interessante ting på gang». Han innrømmer likevel at kundene «fortsatt er avventende til denne teknologien».

- Vi rustet opp til å begynne å selge produkter, men det ble forsinkelser i utviklingen av produktet og det skjedde veldig mye i markedet rundt disse tingene. Da vi fikk et stabilt produkt, begynte vi å gå tom for penger. Samtidig fikk finansmarkedet en kraftig knekk. Det gjorde det vanskelig å hente inn mer penger, sier Gunnufsen i dag.

Sommeren og høsten 1997 blir vanskelig. Forhandlinger om å selge GNT til Telia bryter sammen da Telia og Telenor går i fusjonssamtaler.

Gunnufsen begynner å få lite å gjøre.


For Per Siljubergsåsen i Mogul Media er livet i Internett-bransjen et ganske annet. I september 1997 slutter han i Mogul. 32-åringen har nye planer.

- Det var nesten 40 ansatte, og gründer-tiden var over. Det ble viktig å tjene penger og ikke bare bygge. Jeg er en typisk gründer som tenker én ting i øyeblikket og glemmer alt annet.

Siljubergsåsen reiser til USA for inspirasjon. I California møter han den tidligere Mogul Media-kollegaen William Klippgen.

I april 1998 danner de to kameratene Zoom. Selskapet skal ha en nettside som leder brukerne til produkter og priser på ulike nettbutikker. Inntektene skal komme fra nettannonser.

Siljubergsåsen og Klippgen har gode navn i internettbransjen, så kapital er lett tilgjengelig. Forskningsparken spytter inn penger. Andre investorer bidrar også.

Samtidig kaster Gunnufsen kortene. Seks GNT-ansatte sies opp, SND avskriver lånet på to millioner, og de andre aksjonærene lar Gunnufsen få GNT-aksjene deres gratis. De vil ikke satse videre på Netvertiser.

Gunnufsen innser at reklame på skjermspareren ikke blir det neste store på Internett. Selv giganten Pointcast begynner å slite, og i dag er det få som husker det amerikanske selskapet.

- Jeg burde ha latt selskapet være en gründerbedrift lenger. Vi brukte for mye penger for tidlig, mener Gunnufsen.

Amerikanske forskere konkluderer med at for mye surfing gjør deg deppa. Dan Børge Akerøs Internett-eventyr Global Money Games slås konkurs i mai 1998.


I november er Espen Brodin, sjefen for Fast Search & Transfer, i Las Vegas. Han inngår en avtale med Internett-giganten Lycos. Det blir starten på en av de største norske Internett-suksessene.

Internett-bruken stiger kraftig, og mot slutten av 1998 ligger Norge på verdenstoppen i surfing. Mer enn 1,7 millioner nordmenn har tilgang til Internett.

En av dem er Oddmund Grøtte. I en liten leilighet i drabantbyen

Grøtte har kjøpt og solgt aksjer siden han gikk på ungdomsskolen i Trondheim. I flere år har han vurdert å starte for seg selv og selge et nyhetsbrev om aksjer.

Med Internett er ikke drømmen langt unna. Det er ingen trykkekostnader, og distribusjon er uproblematisk. Alt man trenger er en PC.

Grøtte snakker med kameraten Henrik Skottvoll i Trondheim. I månedene fremover jobber de to tett sammen, drøye 50 mil unna hverandre. Alt arbeid skjer på kveldstid etter jobben.

10. mai 1999 legges www.aksjeforum.com ut på nettet. Siden inneholder råd og informasjon om aksjer.

Grøtte og Skottvoll er blitt Internett-gründere.


- Vi var skikkelige amatører, og hjemmesiden vår bar preg av at det var gjort på kjøkkenbordet. Aksjeforum var mer et hobbyprosjekt, for vi var ikke sikre på hvor mye vi skulle satse, sier Grøtte.

Helt uten reklame får Aksjeforum etter kort tid 80 000 treff i måneden. Antall besøkende stiger gradvis, og mot slutten av 1999 har hjemmesiden i overkant av 250 000 treff i måneden.

Oddmund Grøtte kliner til. Han sier opp revisorjobben. Sammen med Henrik Skottvoll henter de inn nye medeiere.

1. januar 2000: Oslo sentrum flyter over av utbrente raketter. Oddmund Grøtte flytter inn i leide kontorlokaler i Storgata. Aksjeforum teller fem personer.

31. januar legges en ny og klart forbedret versjon av Aksjeforum ut på nettet. Ambisjonene er store.

- Hvis du er interessert i aksjer, så bør Aksjeform være den naturlige siden å gå til. Om ett år forbindes vi med bra kvalitet, masse informasjon og gode råd. I tillegg har vi et samarbeid med lignende tjenester i Sverige og Danmark, sier Grøtte.

Han regner med å trenge mer penger i løpet av året. - Vi tror egenkapitalen forsvinner i løpet av året. Det skal den gjøre. Hvis ikke, er dette en for blek satsing.

Snart tikker reklamekronene inn, tror Grøtte. Dessuten skal det hentes inn mer penger etter hvert. Det blir ingen problemer, for internettmarkedet er brennhett. To selskaper har allerede spurt om å kjøpe Aksjeforum. Det vil ikke Grøtte - med mindre prisen er god nok.

- Å selge nå ville være å selge altfor tidlig. Dessuten er det dette vi har lyst til å drive med. Vi følger med i aksjemarkedet 18 timer i døgnet, og har lyst til å overføre vår entusiasme til kundene våre.

Grøtte er ikke alene om å ha det travelt. Siljubergsåsen og Zoom gjør det knallbra. Den norske hjemmesiden har stor trafikk, og Zoom er nettopp etablert i Sverige og Danmark. I løpet av året, skal Zoom finnes i alle EU-land.

- Dette er en av de råeste planene i noe norsk Internett-selskap, mener Siljubergsåsen.

Satsingen sluker penger, og nye investorer er hentet inn. Mangemilliardæren Christen Sveaas kjøpte seg denne uken opp til rundt 30 prosent i Zoom.

Øivind Gunnufsen er også i farta. Siden Netvertiser ble droppet, har han tatt på seg ulike konsulentoppdrag. Han har også kjøpt aksjer i flere andre Internett-selskaper som i dag er verdt noen millioner kroner. Men, planen har hele tiden vært å starte for seg selv igjen.

- Familien og vennene mine forstår ikke alltid hvorfor jeg er villig til å jobbe så mye på kveldstid uten at det gir faste inntekter. Jeg har gründer-ånden i blodet, og gir meg ikke etter litt motgang.


Samboeren må takkes for tålmodigheten. Øivind Gunnufsen viser sin takknemlighet på julaften. Julepresangen er aksjer i Web Academy, Gunnufsens nye prosjekt.

- Web Academy skal levere programvaren som er nødvendig for læring på Internett. Vi ligger langt fremme når det gjelder video og film på Internett, sier Gunnufsen.

Han er ikke i tvil om at han skal lykkes.

- Overalt hvor vi kommer og presenterer dette, er det absolutt interesse. Vi har vist produktet til Microsoft. De var imponert over hvor langt vi er kommet innen læring på Internett, sier Gunnufsen.

Og ambisjonene?

- Hvis vi kan opprettholde det forspranget vi har, så håper jeg at vi kan være blant de viktigste leverandørene av denne teknologien i Europa - i første omgang.

- Jeg har ambisjoner som er større enn det. Men vi får være litt nøkterne.

En ung mann som enten vinner. Og blir styrtrik. Eller taper. Og prøver igjen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder