Statsviter: - Smileys er ikke greit i det hele tatt

Er det OK å bruke smileys i jobbsammenheng? Vi har spurt fire profilerte personer om når det er greit og ikke.

Advokat og aktiv Twitter-bruker John Christian Elden synes bruk av smilefjes på jobben er helt i orden.

– Hos oss er det helt greit. Vi er vant til både å spøke og tåle en støyt. Og vi har en relativt flat struktur i praksis. Hvis man i det virkelige liv kan si til hverandre hva man mener, kan man også smile begge veier, sier John Christian Elden.

– Er det noen ganger det ikke passer?

– Der du ellers ville skrevet et formelt brev, hører det ikke hjemme med et smilefjes. Det markerer uformell stemning. Men det kan være en isbryter, sier advokaten.

– Er det noen smilefjes som er mer «risikable» å bruke enn andre?

– Smileys som indikerer følelser bør du på forhånd vite hvem du sender til, sier Elden.

VGTV:Se smiley-debatt fra klokken 12

– Unngå det

Statsviter, redaktør og forfatter Frank Rossavik mener særlig sjefer bør holde seg langt unna smileys og andre følelsesikoner.

– Jeg synes man skal unngå det. Det er lett å bli misforstått. Sjefer gjør ikke innholdet bedre idet de sender ut et negativt innhold bare de hiver på et smilefjes, sier Rossavik.

– Men hva med å sende det andre veien da?

– Smileys er ikke greit i det hele tatt, generelt. Det undergraver folks evne til å uttrykke følelser og ironi. Jo færre smilefjes. jo bedre, sier han.

– Før Emoji (små animasjoner, journ.anm.) kom, var folk i stand til å uttrykke ironiske og humoristiske setninger. Med denne invasjonen av følelsestegn undergraves folks evne til å formulere seg og folks evne til å forstå, tror Rossavik.

– I hvilke sammenhenger passer det ekstra dårlig?

– Jo mer formelle sammenhenger, jo dårligere. Det er minst ille i en direkte personlig kontakt, sier Rossavik.

– Er det noen man absolutt ikke bør sende en smiley til?

– Jeg bruker det aldri i noen sammenhenger, så for meg er det veldig greit. Jeg mener at man ikke bør bruke det i det hele tatt, avslutter Rossavik.

– Vanlig i min bedrift

Forfatter, journalist og kommentator Kathrine Aspaas ønsker på sin side smilefjesene velkommen, og synes ikke det er noe galt i å sende disse mellom sjefer og ansatte.

– Det kommer litt an på kulturen i bedriften. I min bedrift er det helt vanlig, men det kommer veldig an på hvor formelt det er på arbeidsplassen, og hvor innarbeidet det er, sier hun.

– Det er fordeler med å kunne bruke ikoner eller følelsestegn, fordi det finnes så mye morsomme ikoner. At vi kan bruke tegneserier i meldinger gjør at vi utvider kommunikasjonsmulighetene. Som skrivende menneske synes jeg det er spennende at skriftspråket blir utfordret. Det står litt for fall. Mange synes det er vondt, men jeg synes det er bra. Kommunikasjon er så mye mer enn bare ord. Vi leser hverandre emosjonelt, sier Aspaas.

– Er det noen ganger det ikke passer?

– Det passer foreløpig ikke der det er snakk om dypt seriøs kommunikasjon. Og det passer foreløpig heller ikke i det juridiske språk, og heller ikke i deler av den offentlige korrespondansen. Men det formelle språket kommer også til å endre seg radikalt. Smileys og ikoner bringer oss nærmere hverandre.

– Er det noen man absolutt ikke bør sende smileys eller ikoner til?

– Det kommer litt an på relasjonen. Men dersom jeg skulle sendt en melding til Vladimir Putin, så ville jeg ikke hatt et ikon, ler hun.

– Er det noen smileys eller ikoner som er mer risikable å sende enn andre?

– Ja, en smiley med pistol mot pannen kan fort bli tatt litt gærent opp, sier hun til VG.

– Virker ikke nødvendigvis empatisk

Medieviter, forfatter og interaksjonsdesigner Ida Aalen tror man bør være forsiktig med smileys i enkelte sammenhenger.

– Smilefjes kan være flere ting, som forskjellige følelsesikoner. Det kommer litt an på, men man bør være veldig forsiktig med bruk av smilefjes når det er tale om alvorlig sykdom, død og tap. Det virker ikke nødvendigvis empatisk, selv om det er ment sånn, sier Ida Aalen.

– Er det noen smilefjes som er mer «risikable» å bruke enn andre?

– Jeg har lagt merke til at den eldre generasjon er mer glade i blunkesmiley, mens min generasjon er mer forsiktige med det. Kanskje fordi det oppfattes som flørt eller fleip, mens den eldre generasjon kanskje tenker det er mer et smil med glimt i øyet, sier Aalen.