World Wide Web 25 år: Derfor ble vi avhengige

Publisert:
TEKNOLOGI

Arbeidsforsker: - Har snudd opp ned på norsk arbeidsliv

Send din bursdagshilsen til World Wide Web

Systemet endret måten verden kommuniserer på. For mange er et liv uten internett nå nærmest utenkelig.


12. mars 1989 presenterte Tim Berners-Lee planene sine for World Wide Web (www) i Cern i Sveits. Sjefen syntes det hele var noe vagt, men spennende, ifølge Sky News.

Resten er historie. Internett og World Wide Web har forandret livet vårt. Det har forandret samfunnet.

Les også: Paven: - Internett er en gave fra Gud

- Internett har påvirket oss til de grader. Teknologien er blitt mer og mer avansert etter som årene har gått.
Tradisjonelt handlet det mest om å finne informasjon, som å søke på Google. Ved å koble sammen med maskiner og dele informasjon har brukerne gått fra å være passive lesere til aktive bidragsytere, sier førsteamanuensis og forskningsleder Heri Ramampiaro ved Insitutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU.

Hva betyr internett for deg? Send en bursdagshilsen til World Wide Web her!


Ramampiaro tror det fortsatt er mange som er overrasket over hva som er mulig å få til.

- Hvordan hadde folk reagert dersom internett var borte i morgen?

- Såpass mange er avhengige av det, og jeg tror man vil føle at livet stopper helt opp. Veldig mange, spesielt unge, bruker nettet aktivt til sosiale sammenkomster. Disse vil føle seg helt utenfor om det plutselig skulle forsvinne, mener førsteamanuensisen.

- På hvilken måte har internett utviklet seg de siste 25 årene?

- Den største forandringen fra det tradisjonelle internettet, er det såkalte web 2.0, som har åpnet for mye. Alt fra enkle anvendelser som å handle på nett, til en TV-hverdag som har blitt helt annerledes enn for bare noen få år siden. Netflix har for eksempel fått bra fotfeste i den vestlige verden.
Han tror det fortsatt er mange som er overrasket over hva som er mulig å få til.

- Brukerne legger igjen veldig mye informasjon på nettet. Det har hjulpet selskaper å utvikle nye tjenester og produkter. Måtene å tenke på er nye, og det er egentlig skummelt mye man deler med hverandre på nettet, sier forskeren.

Les også: WWW-oppfinner roper varsku mot nettovervåking

Revolusjon

Han påpeker også hva sosiale medier har hatt å si, for eksempel i forbindelse med den arabiske våren og revolusjonene i Midt-Østen.

- Man behøver ikke å avsløre seg selv for å avsløre hva man mener. Før har man vært avhengig av at media tar opp saker. Nå kan man slenge ut noe på Twitter, som blir fanget opp og så har man det gående. Det blir nok mer og mer av den type ting. Antakelig vil en del land føle seg truet, og prøve å ha begrensninger til hva man kan legge ut på nettet. For eksempel finnes det land i Østen som har egne filtre for google-søk. Myndighetene vil være med og påvirke hva en kan dele og si.

- Hva skjer de neste 25 årene?

- Jeg tror fokuset på enkeltpersoner blir enda mer sentralt. Utvikling av sensorteknologi, vil føre til at man kan måle og registrere alt man gjør. Det vil antakelig påvirke fremtiden. Vi får tjenester som er mer tilpasset hver enkelt person. Det kan for eksempel påvirke behandling på sykehus. Ved å registrere bevegelser og hvordan du lever, kan man automatisk få tilpasning av medisiner. Det kan godt tenkes at slike ting kan være mulig, mener Ramampiaro, som tror internett som begrep kommer til å forsvinne.

Smarttelefonens inntog har også sørget for at folk flest er mer på nett - og mer avhengige enn noen sinne.


- Demokratiserende

Norsk arbeidsliv har også vært gjennom en rivende utvikling fra 1989 og frem til nå.

- Internett har snudd opp ned på norsk arbeidsliv. Jeg har vanskelig for å tenke meg jobber som ikke er blitt påvirket av dette. Etter hvert som tiden går blir flere og flere jobber mer og mer endret som resultat av internett, sier direktør Arild H. Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Han påpeker at det i begynnelsen var høyutdannet arbeidskraft som ble mest berørt av internett. Men dette har spredd seg nedover, og nå er det inkorporert i de fleste sitt arbeid.

- Hvis vi ser i et 25-årsperspektiv så er det mye mer positive enn negative effekter. Internett har bidratt til å øke produktiviteten og styrke kommunikasjonen. Sånn sett har det også vært en demokratiserende faktor. Informasjon er åpen og tilgjengelig, noe som gjør hemmelighold og annen agenda vanskeligere. I fugleperspektiv har det vært veldig positivt, og også bidratt til å styrke folks mestringsevne.

- Hva med internett som distraksjon på arbeidsplassen?

- Det er et problem, men mye mindre enn hva man forestiller seg. Kravene i arbeidslivet har økt, og vi styres i dag mye mer etter hvordan vi løser oppgavene eller om vi er på jobb, eller ikke. Vi er oppgavestyrte og mindre tidsstyrte. Det gir frihet som det i det store og hele brukes på en fornuftig måte. Det skaper produktivitet, innovasjon og trivsel.

Her kan du lese mer om