Hovedinnhold

Derfor er «Gudspartikkelen» sensasjonell

Norske forskere i ekstase

(VG Nett) Lurer du på hva «Gudspartikkelen» Higgs-bosonet egentlig er? Her får du svarene.

FAKTA: Higgs-boson

  • Peter Higgs og hans forskergruppe tegnet i 1964 opp det første kartet som impliserte at det fantes en partikkel som var mindre enn elektroner.
  • Partikkelen fikk navnet «Higgs-boson» og er antatt å skulle gi andre partikler masse.
  • Higgs-boson vil også kunne si noe om hvordan universet ble dannet.
  • Higgs-boson er den fjerde faktoren i kvantefysikkens standardmodell som beskriver de grunnleggende kreftene i universet. De tre andre andre faktorene har allerede blitt påvist.
  • Partikkelen er også kjent som «Gudspartikkelen» etter at Leon Lederman skrev en bok om partikkelen med det navnet. Han ville egentlig kalle boken «The Goddamn Particle», men fikk ikke lov.
  • CERN har forsket på partikkelen siden 1964. To forskergrupper med navn ATLAS og CMS, som består av til sammen 6000 forskere, legger i dag fram sine konklusjoner.

Forskningssenteret CERN offentliggjorde i dag at de har funnet en ny partikkel som etter all sannsynlighet er Higgs-bosonet, også kjent som «Gudspartikkelen». Det kan ha brakt oss ett skritt nærmere svaret på spørsmålet mennesket har stilt seg gjennom århundrer: Hvordan oppsto universet?

- Jeg kan bekrefte at vi har funnet en partikkel som er mindre enn det vi har sett tidligere, og som passer med beskrivelsene av Higgs-boson, fortalte en ledende forsker fra CERN onsdag.

Forskerne har teoretisert om partikkelen i et halvt århundre, men har ikke kunnet bevise dens eksistens før i dag. Onsdag ble den historiske oppdagelsen hyllet.

- Higgs-bosonet forklarer hvorfor elementærpartikler har masse. Denne grunnforskningen her er helt essensielt for å komme nærmere forståelsen av hele universet, sier partikkelfysiker Maiken Pedersen til VGTV.

- Dette vil bli stående til evig tid, og kommer til å være noe det 20. århundret vil bli husket for, sier fysiker Gaute Einevoll til VG Nett.

VGTV: Se hele CERN-presentasjonen om Higgs-bosonet 

Den verdenskjente fysikeren Stephen Hawking tok onsdag til orde for at Peter Higgs, mannen som ga navn til Higgs-bosonet, bør få nobelprisen for arbeidet - til tross for at oppdagelsen førte til at han tapte et veddemål.

- De største resultatene i fysikken har kommet av eksperimenter som gir resultater vi ikke har forventet. Derfor veddet jeg mot at Higgs boson ville bli funnet.

- Ser ut til at jeg akkurat har tapt 100 dollar, sier Hawking.

- Hver eneste partikkel som har blitt oppdaget i den samme modellen, har gitt en nobelpris. Dette har man lett etter lenge, så det skulle ikke forundre meg om det kommer en nobelpris, sier Pedersen.

Men hvorfor er dette så viktig? Hva er denne partikkelen egentlig? Hva gjør den? Hva betyr funnet for folk flest?

VG Nett har samlet sammen forskernes svar på hva bosonet er, og hva det gjør. Les svarene under.

Hva er Higgs-bosonet?

Higgs-bosonet er en partikkel, altså en byggestein i universet, som forskere først antok måtte finnes i 1964. Til sammen er det oppdaget rundt 200 forskjellige typer partikler.

Higgs-bosonet bidrar til å gi masse til alle andre partikler, og er en viktig bestanddel i den kvantefysiske standardmodellen. Modellen er en teori om de fire minste og mest elementære partiklene som finnes i universet.

EN AV FORSKERNE: Alex Read, professor i eksperimentell partikkelfysikk, er en av CERNs forskere. Foto: Universitetet i Oslo
EN AV FORSKERNE: Alex Read, professor i eksperimentell partikkelfysikk, er en av CERNs forskere. Foto: Universitetet i Oslo


- Tre av fire har blitt funnet så langt, Higgs boson er det siste vi mangler, sier Alex Read til VG Nett. Han er professor i eksperimentell partikkelfysikk og er blant CERNs forskere.

- Dette er en «pakketeori», uten Higgs faller alt. Standardmodellen kan enkelt sies å være en modell for hvordan verden fungerer, sier han videre.

Hvordan ser det ut?

- Vi kan ikke si så mye om det, men vet at det er tungt. Faktisk veier det 2/3 av det et gullatom veier, og gullatomene er kjent for å være store. Bosonet har også kort levetid, eller eksisterer ikke veldig lenge av gangen. Det oppstår ved en prosess og henfaller igjen til andre partikler rett etterpå.

- Hvor stort er det?

- Vi snakker ikke om størrelser, men atomer er bygget opp av elektroner, nøytroner og protoner. De to sistnevnte er igjen bygget opp av kvarker, som holder seg sammen ved hjelp av energi. 1-2 prosent av nøytronene og protonenes masse består av Higgs boson.

Hvorfor kalles den «Gudspartikkelen»?

Kallenavnet «guds-partikkelen» eller «modellen
od particle» ble lansert av Leon Lederman. Han ville egentlig kalle sin populærvitenskapelige bok: «The goddamn particle» fordi den har skapt så mye «bry» og pes for fysikerne. Det ble for sterkt for forleggeren, men Lederman som er kjent for sin humoristiske sans, gjorde det om til «the God particle».

- Kjært barn har mange navn, noen er mer fengende enn andre, men jeg kan love at det er virkelig ikke arbeidstittelen blant fysikerne, sier postdoktor i eksperimentell partikkelfysikk Katarina Pajchel til VG Nett. Hun er også medlem i ATLAS-gruppen.

Hva betyr funnet for forskere?

- Dette er slutten av en æra og begynnelsen på en ny. I første omgang må vi fortsette å måle data. Vi Skal sjekke alle detaljer, og finne ut om det eventuelt kan finnes flere typer Higgs-boson. Det finnes for eksempel teorier om at det kan finnes så mange som fire bosoner til, men de vil være tyngre og vanskeligere å finne, sier Read.

SVARTE VGS LESERE: Postdoktor i eksperimentell partikkelfysikk, Katarina Pajchell, svarte VGs lesere på deres spørsmål. Foto: Erik Veigård, NTB Scanpix
SVARTE VGS LESERE: Postdoktor i eksperimentell partikkelfysikk, Katarina Pajchell, svarte VGs lesere på deres spørsmål. Foto: Erik Veigård, NTB Scanpix

- Hvorfor er det vanskeligere hvis de er tyngre?

- Jo tyngre partiklene vi skal lage er, jo mer energi trenger vi. Det krever mer avansert teknologi.

Forskerne har blant annet bygget en akselerator med navn «Large Hadron Collider» som brukes i letingen etter «gudspartikkelen». Maskinen har en prislapp på svimlende 50 milliarder kroner.

- LHC, som vi kaller maskinen, må bygges ut og forbedres hvis vi skal klare å finne eventuelle andre bosoner. Det kommer til å ta minst ett og et halvt år.

Hva betyr funnet for folk flest?

- For folk flest har dette ingen direkte betydning, men vi utvikler ny teknologi og ny kunnskap som alle kan nyte godt av. Dessuten kan det jo være interessant for alle å finne ut mer om hvordan ting fungerer rundt oss, sier Read til VG Nett

- Kan vi bruke informasjonen til å utvikle en ny energikilde?

- Ikke forståelsen vi har fått i dag, men akseleratorteknikken, altså teknologien LHC representerer, kan sikkert brukes på en slik måte. Det er veldig mye kunnskap i denne forskningen, og den kan nok anvendes for å for eksempel sikre tryggere og bedre kjerneenergi.

Pajchel skyter inn at CERN aktivt jobber med å overføre teknologi til samfunnsnyttige anvendelser.

- Vet vi nå hvordan universet ble til?

- Observasjonene vi har sett i dag kan bekrefte viktige hendelser i naturen som er veldig viktige for astrofysikerne som jobber med den tidligste utviklingen av universet. Så foreløpig vet vi ikke mer om hvordan universet ble til, men informasjonen kan brukes til å finne ut mer, forklarer Pajchel.

- Har forskerne nå bevist at Gud ikke eksisterer?

- Nei, vi ser ikke etter Gud i vår forskning. Gud kan brukes til å finne svar på ting man ikke forstår. Vi bruker forskning på den måten, sier Read.

- Hva med mørk materie, er det en kobling mellom Higgs og det?

- En av teoriene vi jobber etter er at det finnes en partikkelkandidat for mørk materie, så derfor ser vi også etter en partikkelforklaring på mørk materie.

Har man faktisk funnet Higgs-boson, eller noe som ligner?

I pressekonferansen etter CERNs internseminar i dag ble forskerne konfrontert med dette spørsmålet fra flere av journalistene. Da var svaret:

- Som vanlig mann vil jeg si at vi har funnet Higgs-bosonet, men som forsker er jeg tvunget til å si: «hva har vi egentlig funnet?», sa CERNs hoveddirektør Rolf Heuer.

Den materien CERN har funnet synes bare å utgjøre omtrent fire prosent av den totale mengden materie i universet. En mer eksotisk versjon av Higgs-bosonet kunne bygge bro til å forstå de resterende 96 prosentene, som fortsatt er ukjent.

«Neste skritt vil nå være å bestemme egenskapene til denne partikkelen nøyaktig og hva den betyr for vår forståelse av universet» heter det i en pressemelding fra forskningssenteret.

Funnet er 99,99995 prosent sikkert. Hvorfor ikke 100?

- Vi sporer energiavsettinger etter partiklene som kommer ut fra kollisjonspunktet i nøytron-mot-nøytron-kollisjoner og rekonstruerer partikklene som ble produsert i smellet. Disse lever som regel bare en øtliten brøkdel av sekund. Det som gjør resultatene ganske pålitelige er at vi observerer mange kollisjoner, bruker effektive statistiske metoder og stiller strenge krav til at resultatene virkelig er signifikante og ikke bare tilfeldige fluktuasjoner, sier Pajchel til VG Nett.

- En observasjon med en «five sigma»-sikkerhet har en sannsynlighet på 0.00003 prosent at dette «bare» er en tilfeldig variasjon.

FULL JUBEL: Det brøt ut jubel når CERNs forskere presenterte resultatet av letingen etter Higgs boson, onsdag. Foto: Denis Balibouse, Ap, NTB Scanpix
FULL JUBEL: Det brøt ut jubel når CERNs forskere presenterte resultatet av letingen etter Higgs boson, onsdag. Foto: Denis Balibouse, Ap, NTB Scanpix

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Teknologi

Se neste 5 fra Teknologi