Hovedinnhold

Vil ikke bli «nettpoliti»

VIL IKKE: IKT-bransjen vil ikke være en redaktør på nett og oppgi informasjon om fildelere. Foto: Mattis Sandblad
VIL IKKE: IKT-bransjen vil ikke være en redaktør på nett og oppgi informasjon om fildelere. Foto: Mattis Sandblad
(VG Nett) Norske internettfirmaer kvier seg for å leke «nettpoliti» på vegne av private.

Denne saken handler om:

I et brev til advokatfirmaet Simonsen avviser de store leverandørene av Internett-tilgang kravet om å oppgi informasjon om sine kunder. Det blir en rolle internettleverandørene ikke har lyst til å befinne seg i.

Advokatfirmaet har tidligere bedt om å få vite hvem som befinner seg bak nettadresser de har registrert.

- Dette er et kraftig signal som hele næringen står bak, vi lar oss ikke true til å bryte rettsikkerheten på internett, sier ansvarlig for myndighetskontakt i bransjeforeningen IKT-Norge Hallstein Bjercke i en pressemelding.

- Alle de vi vet om, med unntak av en, som har mottatt brevet har stilt seg bak det, sier han til VG Nett.

Diskutér:Burde fildeling være lov?

For IKT-bransjen er det et spørsmål om å opprettholde rettsprinsippene, mener Bjercke.

- Vi mener det er en prinsipielt viktig sak som bryter med grunnleggende rettsprinsipper. De forsøker å legge listen lavere på Internett enn i den virkelige verden, mener han.

Ganske anonymt

For de som jakter på ulovlige fildelere er det relativt lett å finne de elektroniske adressene til personer som deler ut filer. Men å finne ut hvem som faktisk befinner seg bak adressene er atskillig vanskeligere. Det er informasjon som den enkelte internett-tilbyder sitter og sjeldent gir ut. De mest brukte unntakene er ved tilfeller som barnepornografi og liknende.

Allikevel åpner han for et samarbeid på annet grunnlag.

- Vi forstår veldig godt at de har et behov med å gå etter fildeling, vi støtter ikke fildeling tvert i mot, sier han. Men dette er absolutt ikke et tiltak vi kan være med på.
IKT-Norge tar dermed gjerne i mot forslag til andre metoder for å hente inn fildelerne.

-Så sant rettsikkerheten til kundene og ansvaret til leverandøren ivaretas kan vi stille oss bak dette, sier han.

De 16 firmaene som stiller seg bak brevet er Get, Telenor Telecom Solutions, Canal Digital Kabel TV, Tele 2 Norge, Tafjord Mimer, LOS Bynett, Eidsiva Bredbånd, NextNet, UNINETT, Lyse Tele (Altibox), Rananett, Nordisk Mobiltelefon Norge, Vitnett, BaneTele, TDC og BKK Marked.

Vil ikke overvåke

IKT-Norge trekker frem Internett-leverandørens rolle som tilbyder av infrastruktur, de vil ha en god avstand til det som sendes via nettet deres.

- Internett-tilbyderen skal være en infrastrukturleverandør, ikke være en redaktør, forklarer Bjercke. Han sammenlikner deres stilling med en postmann som ikke skal overvåke brevene.
- Det er det rettstatens organer som skal ivareta.

Hos representantene for filmbransjen i Norge, Simonsen Advokatfirma, er IKT-Norges motpart sterkt uenige i rollen internettleverandørene skal ha.

- Vi er av den klare oppfatning at nettleverandørene har en etisk og rettslig plikt til å bistå oss i arbeidet mot den ulovlige aktiviteten. Det er medvirkning til krenkelse av rettighetshavernes arbeid dersom de ikke bidrar i denne jobben, sier advokat Rune Ljostad til NTB.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Teknologi

Se neste 5 fra Teknologi