Hovedinnhold

La Gomera - for dem som gidder å reise litt lenger

MIRADOR DE SANTO: Utsikt fra Arure ovalle Gran Rey, Store Kongedal. La Gomera er et eldorado for fjellvandrere. Foto: JAN LUDVIG HUNDVEBAKKE
MIRADOR DE SANTO: Utsikt fra Arure ovalle Gran Rey, Store Kongedal. La Gomera er et eldorado for fjellvandrere. Foto: JAN LUDVIG HUNDVEBAKKE
«Det er en uskreven lov blant La Gomera-fans å holde kjeft, himmelen forby at de barbariske hordene på Tenerife invaderer denne fredfulle øya.» - Tim Hart

Denne saken handler om:

Reisefakta la Gomera

  • Ca. 20 000 innbyggere.
  • Ca. 400 km², 25 km i diameter, den nest minste av Kanariøyene, bare El Hierro er mindre.
  • HOVEDSTAD: San Sebastian.
  • Sykkel- og bilutleie, gode bussforbindelser, båtrute mellom byene Valle Gran Rey, Playa Santiago og San Sebastian. Lett å haike.
  • REISE DIT: Fly til Tenerife, ferge fra Las Americas går tre ganger daglig.
  • LITTERATUR: Nina Wego: «Øglegrotten: Guanchenes gåte», Dyna forlag 2003 (ungdomsroman for leseglade i alle aldre).
    Tim Hart: «La Gomera, a guide to the unspoiled island», Colley Books 2004. (Hart var trommis i folkrockgruppen Steeley Span, og bodde siste delen av livet sitt på La Gomera.)

Av MARIT BENDZ (tekst og foto)
Du ser øya fra turistmaskinen på Tenerife; som et blått Soria Moria med en evig skydott over. Det er den som holder regnskogen midt på øya våt og frodig og gjør vinternettene kalde.

Fordi La Gomera ikke har internasjonal flyplass, er øya et mål bare for dem som orker å reise litt lenger enn Las Americas. Det vil si 40 minutter med Fred. Olsen Express til hovedstaden San Sebastian.

Øya er liten og turisttrafikken er liten. De fleste besøkende tar bare en dagstur all inclusive, noe innbyggerne med turisme som biinntekt murrer over.

DET GODE LIV: Tyske helsefriker, kunstnere og gamle hippier har slått seg ned i Valle Gran Rey. Foto: MARIT BENDZ
DET GODE LIV: Tyske helsefriker, kunstnere og gamle hippier har slått seg ned i Valle Gran Rey. Foto: MARIT BENDZ

- De kommer med fergen til Fred. Olsen, blir kjørt en runde med bussen til Fred. Olsen og spiser på restauranten til Fred. Olsen, sier en av dem.

En skog av seilskutemaster møter oss i havnen. Columbus brukte San Sebastian som siste landkjenning før han la ut på leting etter sjøveien til India i 1492.

Gaten er bratt oppover mot Parador Nacional Conde de La Gomera, ett av mange hoteller som staten driver over hele Spania i restaurerte slott og klostere.

En anelse muggen lukt i de teppelagte korridorene blir overdøvet av suset av distingvert overklasse i atrier med fontener og langs krokete stier mellom busker og palmer i hagen. Rommene er store, møblene er store, alt er enten veldig stort eller veldig lite på La Gomera.

Bussen til Las Hajas kryper oppover fjellsidene, fra det golde landskapet i lavlandet forsvinner bussen inn i de kalde og fuktige skyggene i skogen.

Midt på øya ligger nasjonalparken Garajonay med en unik subtropisk regnskog, en del av Unescos verdensarv. For mens sukkerproduksjon førte til snauhugst av de andre Kanariøyene, sto tiden stille og trærne i fred på La Gomera.

HJEMMELAGET OG KORTREIST: Gofio er nasjonalretten på La Gomera, og blir fremstilt av malt hvete eller mais. Gofio-grøten blir brukt til de fleste hovedretter, til kaffe og vin og som dessert som flan de gofi. Foto: MARIT BENDZ
HJEMMELAGET OG KORTREIST: Gofio er nasjonalretten på La Gomera, og blir fremstilt av malt hvete eller mais. Gofio-grøten blir brukt til de fleste hovedretter, til kaffe og vin og som dessert som flan de gofi. Foto: MARIT BENDZ

Las Hayas ligger vel 1000 moh., det er knapt en landsby, men i ett av de få husene ligger Casa Efigenia, med voksduker på bordene og falmede avisartikler på veggene.

Efigenia Borges Hernandez selv er et eneste stort smil som glir sakte rundt og sjekker at alle gjestene har det bra. En turgåer har ramlet og slått kneet sitt, fem minutter senere kommer mamma Efigenia med doktorsprit, bomull og plaster.

- No problem, sier hun, hele tiden, ellers snakker hun bare spansk, uansett om gjestene forstår det eller ikke.

Sønnen Sergio hjelper moren med restauranten, som serverer kanarisk tradisjonsmat laget av selvdyrkede grønnsaker og nasjonalretten gofio, en tykk maisgrøt som blir brukt sammen med det meste.

Sergio har vurdert potetdyrking som tilleggsnæring. På La Gomera kan man høste poteter fire ganger i året. Men det er vanskelig å få tillatelse til å dyrke for salg, forteller han.

NAKNE: De som vil, soler seg nakne på La Gomera. Foto: Marit Bendz
NAKNE: De som vil, soler seg nakne på La Gomera. Foto: Marit Bendz

Kaldt og fuktig klima er ikke det solhungrige nordmenn vil ha. Turstien ned til Valle Gran Rey (Store Kongedal) er stupbratt. Fotstien er steinsatt og solen varmer utover formiddagen. Det finnes ikke slanger på La Gomera, men firfislene krisler i tørt gress.

Fra toppen av øya skjærer dype kløfter seg ned i landskapet til alle kanter, for å nå en landsby som ligger et steinkast unna må du klatre hundrevis av meter ned i skaret og opp igjen på den andre siden.

Ikke rart at innbyggerne utviklet et plystrespråk for å kunne kommunisere over lange avstander. Silbo gomero inneholder over 4000 ord og rekker omtrent tre kilometer. Men så kom mobiltelefonen, og skoleverket har innført obligatorisk undervisning i plystring for å hindre at språket dør ut. Så om du tror noen plystrer etter deg på La Gomera kan du bli skuffet, det kan være en skoleelev som øver på hjemmeleksen si.

Mange som reiste litt lenger enn Tenerife ble værende, særlig de som var lei tysk byråkrati og klima.

Tyskere vil helst være nakne. På den vesle stranden Playa del Inglés hekker de i svart sand. Det er ingen offisiell nudiststrand, ikke alle hiver alle klærne, alle gjør som de vil og fryder seg i dønningene. Småunger og pingler holder seg på de mer skjermede strendene.

Til Valle Gran Rey kommer enslige damer i fjellstøvler og kule kamerater med enda kulere sykler, her er unge forelskede par og gamle enda mer forelskede par.

Det er ikke noe diskosted, men helt uforvarende kan det dukke opp en utekonsert om kvelden.

FISKESPA: En av få grunner til å stoppe en dag eller to i Los Americas er tilbudet om kilende pleie av slitne bein. Livretten til den tyrkisk fisken Garra Rufa er døde hudceller. Foto: JAN LUDVIG HUNDVEBAKKE Foto:
FISKESPA: En av få grunner til å stoppe en dag eller to i Los Americas er tilbudet om kilende pleie av slitne bein. Livretten til den tyrkisk fisken Garra Rufa er døde hudceller. Foto: JAN LUDVIG HUNDVEBAKKE Foto:

Godt merkede turstier, sykkelutleie og en natur som kan ta pusten fra en vestlending gjør La Gomera til ei kanariøy for dem som vil ha noe annet enn strand- og partyliv.

Og for virkelig å oppleve kontrastene til Tenerife anbefales et døgn i Las Americas på veien hjem, og la såre bein etter kilometere i bratte Gomera-stier få rekonvalesens i et fiskespa.

Les også:  Her er de solvarme charternyhetene neste vinter

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Reise

Se neste 5 fra Reise