Hovedinnhold

Inka-gåten Machu Picchu

Stedet spanjolene ikke fant

RUINBYEN Machu Picchu ligger på en svai rygg mellom toppene Huanyna Picchu (nyfjellet i bildet) og Machu Picchu (gammelfjellet). Foto: Knut Erik Knudsen
RUINBYEN Machu Picchu ligger på en svai rygg mellom toppene Huanyna Picchu (nyfjellet i bildet) og Machu Picchu (gammelfjellet). Foto: Knut Erik Knudsen
Hver dag kan 2500 turister oppleve den storslagne, lokkende inkamystikken i ruinene på Machu Picchu.

Denne saken handler om:

MACHU PICCHU (VG) - Vi tar ikke opp flere pr. dag, sa guiden Victoria. Men det er sjelden eller aldri noe problem. Alle rykter om at Machu Picchu er stengt for turister gjør hun til skamme.

Kvotereguleringen medier i Europa har omtalt, gjelder «the Inka Trail», inkaenes gamle vei, fra et stykke utenfor inkahovedstaden Cuzco opp til ruinene.

BILDESPESIAL: FANTASTISKE MACHU PICCHU

I hundrer av år var veien god nok for inkaenes normaltrafikk og budskapsløpere. Nå er den så skadet etter noen tiår med ryggsekkturister at bruken må begrenses / stenges.

MÅNELABORATORIET på Huanyna Picchu tar det en times tid å klatre opp til. Det var her oppe oppsynsmannen sto på vakt og passet på at alle i byen var i arbeid. Foto: Knut Erik Knudsen
MÅNELABORATORIET på Huanyna Picchu tar det en times tid å klatre opp til. Det var her oppe oppsynsmannen sto på vakt og passet på at alle i byen var i arbeid. Foto: Knut Erik Knudsen

2762 meter

Vil du likevel ha litt strabaser med å nå opp til byen i fjellheimen, kan du gå opp veien fra Aguas Calientes på en og en halv time.

FAKTA PERU

For mer makelig anlagte går busser opp og ned i skytteltrafikk fra morgen til kveld.

Fra dalbunnen der Rio Urubamba fortsatt gyver buldrende løs på foten, reiser gammelfjellet (Machu Picchu på inkaenes språk) seg 2762 meter over havet og strekker seg mot nyfjellet (Huayna Picchu) der månelaboratoriet klistrer seg fast på klippens topp.

Som i en kamelsadel mellom de to toppene ligger ruinbyen og skinner i solen, gullende ren, passet på av en hel stab som har til oppgave å børste ren hver enkelt sten daglig og plukke opp alt turister har vært uhøflige nok til å slenge fra seg.

- Da jeg kom hit opp første gang og så dette, tenkte jeg at nå kan jeg dø i fred, sier Alberto C. Han er journalist og peruaner og har vært her mange ganger.

MORGENTÅKEN øker den trolske mystikken omkring inkaenes gamle universitetsby. Foto: Knut Erik Knudsen
MORGENTÅKEN øker den trolske mystikken omkring inkaenes gamle universitetsby. Foto: Knut Erik Knudsen

Vi står sammen på toppen og skuer utover det som engang var inkabyen. Nå skinner solen, men da vi kom opp i morgentimene drev skyene mellom palasser, bad, templer, lagerrom og nesten 150 bolighus. Mystikken var fullkommen.

Hvordan i all verden klarte inkaene å forme stein og bygge slik at ikke engang et barberblad får plass mellom steinene? Det er et av mysteriene med inkakulturen. Og hva var det egentlig de brukte fjellbyen til? Og når forlot de den? Og hvorfor ble den ikke ødelagt av spanjolene? Og så videre.

Med tonene av Andes-klassikeren «El Condor Pasa» av Daniel Alomia Robles i ørene - hitlåten som Simon and Garfunkel gjorde internasjonalt berømt - kikket vi oss forsiktig rundt; skulle vi være så heldige å få øye på storfuglen i flukt her oppe?

Har du vært på Machu Picchu? Del erfaringene med andre og skriv et REISEBREV.

Ruinbyen som ble gjenoppdaget av engelskmannen Hiram Bingham i 1911, er magisk lokkende. Da han kom dit hadde naturen skjult og voktet stedet siden slutten av 1500-tallet.

VANNKANALENE er fint hugget i stein og leder vann både til husholdningene og terrassejordene. Foto: Knut Erik Knudsen
VANNKANALENE er fint hugget i stein og leder vann både til husholdningene og terrassejordene. Foto: Knut Erik Knudsen

Byen dekker et ganske lite område, kanskje litt mer enn en kvadratkilometer. Da Bingham begynte opprenskingen var det et veritabelt ormebol.

Under grønnsværet som naturen hadde trukket over, lå de nesten perfekt bevarte ruinene, tause, tunge vitnesbyrd om et annet liv, en annen sivilisasjon.

Solsteinen bevart

Byen var selvforsørgende med terrassejorder og kildevann som ble ledet rundt til husene i delikat utskårne kanaler i stein. Enkelte byggstein veier over 50 tonn og er smeltet sammen som var de av smør.

Selve beviset på at spanjolene aldri oppdaget ruinbyen på Machu Picchu er at solsteinen, Intihuatana, var intakt da Bingham hadde renset den.

Disse steinene var inkaenes helligste objekter og ble søkt etter og systematisk ødelagt av spanjolene. For dem var de det ypperste tegn på kjettersk djevelskap.

DETALJER ved takkonstruksjonene. Trestokker i takene ble dels surret, dels hvilte de på de fremspringende steinene. Foto: Knut Erik Knudsen
DETALJER ved takkonstruksjonene. Trestokker i takene ble dels surret, dels hvilte de på de fremspringende steinene. Foto: Knut Erik Knudsen

Var steinen ødelagt, trodde inkaene på sin side at stedet hadde mistet sin helligdom.

Da Bingham kom var solsteinen på Machu Picchu i like perfekt stand som da inkaene forlot stedet en gang mot slutten av 1500-tallet.

Den ble imidlertid skadet for et par år siden da bryggeriet Cusquena skulle lage TV-reklame der oppe.Men for oss virket stedet fortsatt hellig.

Stor mystikk

Intihuatana betyr solens tjoringsstein. Den viser høstjevndøgn og vårjevndøgn (21. mars og 21. september). Da står solen direkte over pilaren og kaster ingen skygge. For inkaene var dette tid for store fester.

- Machu Pichu er en av inkaenes fire store sentre. De andre er tempelet og borgen Sacsayhuaman i Cuzco, stedet for hvile og rekreasjon ligger ved de varme kildene i Cajamarka og det tredje er laboratoriene deres i Timpo og Tipon.

Det hersker fortsatt stor mystikk omkring bruken og mange teorier om dette stedet, sier Alberto og legger ut den ene etter den andre. By for utvalgte kvinner? Skjulested for overklasse?

Det som synes mest sannsynlig er kanskje universitetsby, for å si det på moderne språk.

Her studerte man himmellegemene og jordbruket samtidig som man dyrket Solen og Jorden religiøst (Pachapapa og Pachamama).
For inkaene var tre ting absolutt synd: å stjele, å lyve og å være lat. Oppe ved månelaboratoriet på toppen av Huayna Picchu hadde inkaene en oppsynsmann med gode øyne.

Hans jobb var å se til at alle i byen var travle. Sluntret noen unna signaliserte han til sin stab og anviste hvor unnalurerne hadde stukket seg bort.

Historien om inkaene har mye til felles med historien om romerne. Begge var bondefolk med sans for orden og organisasjon. De levde i klanssamfunn der Inka var solens sønn, Kongen; folket hans kjente seg ikke som inkaer, slik vi kaller dem i dag. Noen få klaner var overklasse. Det er ungdommen blant disse «kondisjonerte» man mener ble sendt til Machu Picchu for å lære. Men det er også bare en teori blant andre.

VG Nett er ikke ansvarlig for innholdet i eksterne linker.

INDIANERGUIDEN Victoria forklarer hvordan solsteinen ble brukt. Foto: Knut Erik Knudsen
INDIANERGUIDEN Victoria forklarer hvordan solsteinen ble brukt. Foto: Knut Erik Knudsen

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Reise

Se neste 5 fra Reise