Hovedinnhold

Hellas for de få

MARIA OG ESELET: Maria lar eselet gresse på baksiden av femstjernershotellet Pyrgos Village. Landsbyen lå mer eller mindre i ruiner, da 42 av husene ble kjøpt opp for et par år siden og bygget om til luksushotell. Maria bor selv i et av de gamle steinhusene mellom bygningene som nå er hotell. Foto: MONA LANGSET
MARIA OG ESELET: Maria lar eselet gresse på baksiden av femstjernershotellet Pyrgos Village. Landsbyen lå mer eller mindre i ruiner, da 42 av husene ble kjøpt opp for et par år siden og bygget om til luksushotell. Maria bor selv i et av de gamle steinhusene mellom bygningene som nå er hotell. Foto: MONA LANGSET
CHIOS (VG) Det er ikke en svensk turist å se. Ikke en tysk eller engelsk heller. Og knapt noen norske.

Denne saken handler om:

Både på de kule kafeene i Chios by, og på de trivelige landsbytavernaene inne på øya, treffer du alltid flest grekere. Selv i høysesongen midt på sommeren, er det langt mellom turistene.

Innbyggerne på Hellas' femte største øy har valgt å holde turismen på et beskjedent nivå. Derfor står ikke titusenvis av hotellsenger klare når sesongen starter i mai. Bare akkurat mange nok til at turismen ikke blir for dominerende.

Men de få som finner veien til Chios, blir tatt godt imot. Og de kan, hvis de vil, nyte all den femstjerners luksusen en kresen turist kan ønske seg. Eller velge et familiedrevet hotell med enkel standard ved stranden.

I fjor sommer kom det syv charterfly i uken til Chios. De var fra Østerrike, Sveits, Nederland, Belgia og Norge.

I år vil det komme to fly i uken fra Norge. Lilleput Reiser er ikke lenger alene om på sende norske turister til Chios.

SØSTER MIRIAM: Livsglad og frisk, og 94 år gammel. Søster Miriam bor alene i Nea Moni-klosteret. Foto: Mona Langset.
SØSTER MIRIAM: Livsglad og frisk, og 94 år gammel. Søster Miriam bor alene i Nea Moni-klosteret. Foto: Mona Langset.

Noen av Lilleputs erfarne guider har startet sitt eget selskap med Chios som spesialitet. Dermed kan norske turister nå velge mellom to charteroperatører: Lilleput, eller nystartede HellasWings.

- Passer for alle
Daglig leder i HellasWings, Helge Fossheim Andersen, er ikke et øyeblikk i tvil om at det er stor nok interesse for Chios til at to norske charterselskaper kan operere side om side.

- Chios passer for alle som vil ha ro og fred, som vil oppleve det genuint greske, men som også vil bo og spise godt, sier han.

Han snakker varmt og lenge om Chios, mens han viser rundt på øya som har vært hans arbeidssted i 11 år som Lilleput-guide.

Han kjenner den ut og inn, og han kjenner mennesker overalt. Den første chioten han presenterer oss for er søster Miriam. Hun er 94 år gammel, krumrygget, knøttliten, men med en kraftfull sangstemme og glimt i de brune øynene. Hun bor alene i klosteret Nea Moni.

Klosteret ble bygd på ordre fra keiser Konstantin Monomachi på 1000-tallet.

Den vakre gullmosaikken på tak og vegger, har vært med på å sette klosteret på UNESCOs liste over verneverdige kulturminner.

Helt gresk
På det meste bodde det 800 munker her. I dag er det gjort om til et nonnekloster, med søster Miriam som eneste beboer.

Rullebanen på flyplassen kan ikke ta imot større fly enn Boeing 737. Dermed blir reisemålet uinteressant for de store selskapene som foretrekker større maskiner med plass til flere passasjerer.

Selv midt i høysesongen domineres gatebildet av grekere. I april er de eneste turistene vi møter, en skoleklasse med 12-13-åringer fra naboøya Ikaria. Elevene er på Chios for å lære om den helt spesielle måten husfasadene blir dekorert på i byen Pyrgi. Det kalles xysta på gresk. Direkte oversatt betyr det å skrape.

- Havsand blandes med sort sement, og dekkes med hvit maling. Mens dette ennå er vått, skrapes den hvite malingen vekk med en gaffel. Slik kommer det sorte mønsterert fram, forklarer Giorgos Zerbadis, mens han lar elevene prøve seg i den gamle kunsten.

De fleste xysta-dekorerte husene i landsbyen Pyrgi er fra 1400-tallet. Christofer Columbus skal ha bodd i et av dem i en treårsperiode.

- Det sies at han fikk to barn mens han bodde her. Den dag i dag bærer rundt 30 av landsbyens 1200 innbyggere etternavnet Columbus, forteller Helge Fossheim Andersen.

LANDSBYTORG: Det naturlige samlingspunktet i landsbyen Pyrgi er torget. Husfasadene her er dekorert med den spesielle xysta-teknikken. Foto: Mona Langset.
LANDSBYTORG: Det naturlige samlingspunktet i landsbyen Pyrgi er torget. Husfasadene her er dekorert med den spesielle xysta-teknikken. Foto: Mona Langset.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Reise

Se neste 5 fra Reise