Vått og vilt på elvebrett

SJOA (VG) Frådende vannmasser buldrer i ørene. Vannet er under oss og over oss. Elvebrett er rafting for viderekomne. Her sitter vi ikke i en gummiflåte oppå elven. Vi er midt inni den.

  • Mona Langset

På vei ned Sjoa, klamrende fast til et isoporbrett med håndtak, er vi nødt til å spille på lag med naturkreftene. Det nytter ikke å temme dem.

Guiden Eirik Johansen fra Heidal rafting har vært raftingguide i Sjoa i 25 år, og kjenner hvert stryk, hver stein og hver rolige bakevje i elven.

Førstereisdamene Gro Gudmundsen og jeg får beskjed om å følge ham tett. Eirik vet hvordan han skal ta seg fram uten å havne i de verste sentrifugene, og uten å få altfor mye juling av elven.

SE BILDESERIE OM ELVEBRETT HER

Mer utfordrende
- Elvebrett er mer fysisk utfordrende enn rafting. For mange er det også en større psykisk utfordring, sier han.

Akkurat det kan være noe av forklaringen på at bare syv-åtte prosent av de som gir seg i kast med strykene i Sjoa gjør det på et isoporbrett, i forhold til de som gjør det på en gummiflåte.

ACTION: Mona Langset i elva. Foto: JOSE PABLO SOTO/OUTDOOR PHOTO NORWAY

Noe av forklaringen kan også være at mange ikke kjenner til elvebrett. De fleste har bare hørt om rafting.

Elvebrett, eller riverboarding, som det også kalles på norsk, foregår som regel i de samme strykene selskapene bruker til rafting.

Ni grader varmt
Vi starter i en bakevje i Sjoa, ved Harlaug bro. På vei dit lurer vi på hvor mange grader det er i vannet. Det ser ikke varmt ut, selv om det er midt på sommeren.

Men Eirik forteller at det er bra nå. Minst ni grader. Det er mye varmere enn på begynnelsen av sesongen.

Frossenpinner som vi er, ser vi for oss en hutrende dag i Sjoa.

Men det tar ikke lang tid i vannet før vi skjønner at ni grader er helt greit når vi er kledd i ullsuper, 6,5 millimeters våtdrakt, våthansker med svømmehud mellom fingrene, hjelm og svømmeføtter, og bruker hver enste muskel i kroppen hele tiden.

Rolig start

SÅNN SKAL DET GJØRES: Eirik Johansen fra Heidal Rafting viser hvordan vi skal mestre elvestrykene. Gigo Castillo gjør seg klar til å følge i kajakk.

Vi starter i rolig farvann. Eirik forklarer hvordan vi skal styre brettet:

- Når dere skal til høyre må dere snu hodet og kroppen mot høyre, og sparke utover med høyre bein.

Vi tester høyresvinger til de sitter, før vi gjør det samme til venstre.

Eirik forklarer også hvordan vi skal heise oss opp igjen når - og ikke hvis - vi plutselig ligger under brettet.

Etter litt prøving i den rolige bakevja gir vi oss i kast med bølgene. Guide Eirik Johansen foran.

Gro og jeg tett etter, slik han instruerte.

Helt alene
Og Gigo Castillo i kajakk bak. Gigo er vår redningsplanke.
Han skal plukke oss opp hvis vi ikke mestrer bølgene alene.
For her er vi alene. Ingen erfaren raftinginstruktør står bak oss i flåten og roper hvordan vi skal padle. Her må vi huske hva Eirik har sagt, og følge ham så godt vi kan.

Det tar ikke lang tid før vi får bruk for de nyervervede kunnskapene. Det ene stryket følger det neste: Golfstrømmen, Høystakken, Juvet, Vogga.

Det er strømmer, klukkebølger, myke bølger, tøffe bølger, to meter høye bølger og surfebølger.

Vi er over dem, inni dem og under dem.

Men hver gang vi forsvinner under, er vi raskt på overflaten igjen, skjøvet av oppdriften i drakten og redningsvesten.

Vi driver nedover Sjoa, på lag med de enorme naturkreftene, vått og vilt og veldig gøy.

Og avslutter med kaffe og sjokolade på tunet til Heidal rafting. Sjelden har kaffe og sjokolade smakt bedre.

PÅ TUR: Instruktør Eirik Johansen leder an, mens vi henger på som andunger nedover elva. foto: JOSE PABLO SOTO/OUTDOOR PHOTO NORWAY

Les også

Mer om

  1. Reise

Flere artikler

  1. 30 reisegaver i siste liten

  2. Har du ikke strøket bunadskjorten ennå? Da bør du skynde deg

  3. Pluss content

    Slik unngår du kalde og hvite fingre

  4. TikTok-utfordringer som går for langt

  5. Steder du bør besøke i Norge

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder