CRAVEN COTTAGE: Mange ønsker å besøke Fulhams Hjemmebane. Foto: Fredrik Solstad / VG

Groundhopping: Reisehobby for fotballfrelste

Groundhopping har blitt en populær hobby for både norske og engelske fotballinteresserte. Det handler om å reise på kryss og tvers og å se fotballkamper på de seks øverste nivåene.

CRAVEN COTTAGE: Fulhams hjemmebane. Foto: Kirsty O'Connor / PA Wire

Det er ikke nødvendigvis selve fotballkampen som er hovedmålet. Det er planleggingen, selve reisen til en ukjent plass og alt det som skjer rundt kampen som kan være attraksjonen. Her er mine sju anbefalte anlegg å groundhoppe til etter å ha drevet med dette i 35 år og besøkt 120 baner.

FULHAM

BANE: Craven Cottage

– White ball! Den dresskledde mannen et par rader bak deg på tribunen reiser seg og roper engasjert ut. Det er favorittlaget i hvit trøye og svart bukse han heier på. Det er en midtuke-kveld og han har en stresskoffert mellom beina - og har åpenbart ikke rukket hjem fra jobben i Londons finansdistrikt for å skifte til et mer passende antrekk. For dette er Fulham FC og vi er i en av Londons finere bydeler, og det er reflekteres litt på vei i noen av hjemmesupporternes klær og språkbruk.

Craven Cottage har en unik karakter. Den ene langsiden ved Stevenage Road kalles Johnny Haynes Stand etter en tidligere klubblegende, og har verneverdig status. Til forskjell fra mange arenaer kommer spillerne ut fra et av banens hjørner og The Pavillion. Det er The Cottage - eller hytta - i banens ene hjørne der spillerne skifter.

Bortefansen har normalt plass på motsatt langside - The Riverside Stand - helt nede ved Thames-elven. For tiden er den under ombygging. Men kom gjerne tidlig, ta deg en kopp glovarm te og nyt roen ved elven. Om ikke selve kampen er en estetisk nytelse så kan alt rundt være det. Helt fra du forlater Putney Bridge tube-stasjonen, vandrer gjennom Bishops Park og ankommer selve banen.

Les også: VG reises beste London-tips

GRIFFIN PARK: Siste sesong på Brentfords hjemmebane Foto: Mark Kerton / EMPICS Sport

BRENTFORD

BANE: Griffin Park

Her må du være snar for i august flytter klubben til en ny bane! Ved «riktig» innflygingsbane til Heathrow lufthavn er det lett å å få øye på denne banen lukket inn i et boligområde i Vest-London. Til fots derimot er Griffin Park så godt skjermet av husene omkring at du ser den først når du befinner deg rett utenfor.

Det er en skikkelig «old school» arena hvor du er virkelig tett på det som skjer på gressteppet. Utenfor banen - og som den eneste i England - finner du en pub i hver av dens fire hjørner. De er alle forholdsvis små av størrelse. Skal du rekke et besøk på alle fire må du møte opp i god tid, eller eventuelt belage deg på å ta det igjen etter kampen.

YORK ROAD: Maidenhead Uniteds hjemmebane.

MAIDENHEAD UNITED

BANE: York Road

Denne lille arenaen ligger rett ved toglinjen mellom London Paddington og vestover mot byer som Reading, Bath og Bristol. Fra togvinduet ser man rett ned på banen og den ene kortsiden der det er malt i svart/hvitt MAIDENHEAD UTD FC.

Det som er spesielt med denne banen er at den ifølge Football Association er den eldste stadion som sammenhengende har vært benyttet av samme klubb. Et mørkeblått minnesmerke forteller at den første kampen ble spilt her 16.februar 1871.

Vegg i vegg i 32. York Road finner du Maidenhead Conservative Club. En pub for både konservative partisympatisører og andre tørste besøkende som vet å oppføre seg. Bruk ringeklokka ved inngangsdøren! Inne i pubens stue henger det et stort bilde (men ikke like stort som det av dronning Elizabeth) av tidligere statsminister Theresa May, som er det lokale parlamentsmedlemmet. Puben er oppført i Camras Good Beer Guide 2020.

Les også: Lev som en Lord. Det gode landsbylivet i England

ST. JAMES PARK: Newcastle Uniteds hjemmebane. Foto: Mike Egerton / EMPICS Sport

NEWCASTLE UNITED

BANE: St.James' Park

Hvis det er et skikkelig trøkk på tribunene du vil ha så er det nettopp det du får på St.James' Park, like ved Newcastle sentrum. Med en tilskuerkapasitet på 52 400 er stadion blant de største i nasjonen. Man kan skimte den fra langt hold, og i den skrånende oppoverbakken fra byens jernbanestasjon oppleves den som enorm av størrelse.

Visuelt er den usymmetrisk ettersom den ene halvparten er mye større enn den andre. Hvis du er dårlig til bens eller har et sviktende syn er det et poeng å unngå å kjøpe en matchbillett øverst på nettopp Milburn eller Leazes-tribunene. Det er nemlig få heiser, og man er litt langt unna hendelsene på gressteppet. Skulle du likevel havne her kan du skue ut over Newcastle Skyline. I en storby med et eget særpreg - med bare ett fotballag og der nettopp fotball er den store pasjonen er trøkket kan hende mest støyende i minuttet før avspark. For i de senere år har det til en viss grad vært slik at akkurat da lever hjemmefansens håp og forventninger aller best.

Les også: Gratis-opplevelser i Liverpool

CARROW ROAD: Norwich Citys hjemmebane Foto: PETER CZIBORRA / X03812

NORWICH CITY

BANE: Carrow Road

Få klubber har rykket ned flere ganger fra Premier League (toppserien) enn nettopp Norwich City. Men nettopp når klubben - og byen for øvrig - er tålmodig og stoler på sine egne spillere er laget kanskje på sitt aller beste. Og sikrer seg et direkte opprykk igjen!

Norwich (uttales «Norritch») er ikke Englands kjerne. Faktisk er det noe andre lags tilreisende supportere har til felles, er det klagingen over at det tar så kjempelang tid å komme seg til Norwich. Slik vil nok ikke klubben tiltrekke seg de største fotballnavnene med det aller første. Men de groundhoppere som tar sjansen og reiser til denne East Anglia-utkanten vil oppleve en moderne og kompakt stadion med gode siktlinjer. Og en sjarmerende by der det er kort avstand fra jernbanestasjonen til både stadion og sentrum. Det siste er såpass koselig og oversiktlig at man lett kan nyte den til fots. Og derfor er verdt en overnatting. Tilbake til Carrow Road og kampen må du få med deg hjemmesupporternes sang «On the Ball City», som går for å være en av verdens lengstlevende fotballsanger.

Les også: En smak av vår i januar

PLAINMOOR: Torquay Uniteds hjemmebane Foto: Simon Galloway / PA Wire

TORQUAY UNITED

BANE: Plainmoor

The English Riviera kalles Torquay-området med god grunn for på en varm lørdag i august eller tidlig i september kan dette fort bli en perfekt groundhopper-dag.

Du begynner dagen med en skikkelig søt frokost på et lokalt «tea house». Devon Cream Tea er den lokale varianten som kort og godt er engelsk te fylt på med melk, varm og fersk scones med grådige doser med krem og syltetøy. Så kommer du deg opp til Babbacombe-området og tar den lokale Cliff Railway (kabelbanen) ned den bratte åsen. Og vandrer langs med stiene og stranden. Jada, du rekker både strandliv og enda litt vandring hvis overskudd og været tillater det. Før du forflytter deg via taxi opp til Plainmoor, Torquay Uniteds hjemmebane, som ligger på en høyde ovenfor Torquay Marina, som i praksis er byens sentrum.

Det er en intim og oversiktlig liten arena, men kanskje en anelse nedslitt. En typisk engelsk 5. divisjon bane. Babbacombe Downs Road er bare noen minutters gange unna etter kampen. Her gjør du som the locals. Du finner en take away og bestiller «one portion of fish and chips, please», skaffer deg en ledig benk og nyter utsikten til Babbacombe-bukten og de mange palmene (!). Man skulle tro man var på et mer eksotisk sted enn Sør-England. Men nei! Klyp deg i armen, det er faktisk under tre timer med tog til London.

Les også: Brødre på rundreise i frekke stedsnavn

CROWN OIL ARENA: Rochdales hjemmebane Foto: Dave Howarth / EMPICS Sport

ROCHDALE:

BANE: Crown Oil Arena

– Rochdale?! Hva skal vi der? En venn av meg var i sin tid skeptisk til «prosjekt groundhopping». Nå er Rochdale fra engelsk tredje nivå nummer to-laget han følger tett.

Jeg tror han falt for hjemmefølelsen. Det at man kan bestemme seg for å dra på kamp samme formiddag, kjøpe relativt rimelige matchbilletter i en luke og at det er mindre «hassle» enn på store Premier League-arenaer. Og så var det vennligheten og interessen blant de lokale som jeg tror var mer vanlig for nordmenn å oppleve før weekendturer til de engelske storlagene ble big business. Det gjenkjennelige: At fotballsupportere på kampdag har noen likhetstrekk uansett hvilket lag man støtter. Lett overtroiske, i overkant kritiske til eget lag til tider - men i bunnen ligger en dyp lojalitet og tradisjon. Man har lørdagsfri og går på kamp annenhver uke med familie og venner. At det lokale fotballaget forener generasjonene i en tid hvor mye annet ikke gjør det.

Rochdale er neppe verdens mest selfie-vennlige by, men den tar det igjen med haugevis av engelsk sjarm. Og det er kun 15 minutter unna med tog eller ca. 50 minutter med trikk fra Manchester Victoria togstasjon. Valget er fritt! Vel fremme tar du taxi til puben Cemetery Hotel («where beer is a grave matter»). Derfra er det en 15 minutters gange langs med byens hovedkirkegård opp Sandy Lane til Crown Oil Arena, som tidligere het Spotland. Det er bare å følge den lille stimen av folk som er på vei dit.

Spotland er langtfra en megastadion. Heller en klassisk og intim engelsk «football ground» omkranset av et boligområde. På vårt andre besøk satt vi på omtrent den samme seteplassen som ved første visitt to år før - og dro kjensel på flere av ansiktene rundt oss. Ja, det var denne hjemmefølelsen vi nevnte.

Les også: London-knepene du kanskje ikke kunne

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder