Stadig på topp

ST. ANTON (VG) «Skifreunde», suser det over høyttalerne der vi trenger oss frem mellom svette kropper. Etter syv timer på ski verker knærne og strupen er tørr. Nå er det tid for after-ski.

Publisert:

«Skifreunde!» synger alle i takt med den populære after-ski sangen, mens de veiver med sine ølglass. Og det er jo nettopp dét vi er, alle i St. Anton: skivenner.

For mens Morgedal er skisportens vugge, er St. Anton alpinsportens vugge. Det var her verdens første alpinklubb ble startet, i 1901, og det er hit de reiser fortsatt, de virkelige skientusiastene.

Rett og slett fordi det er her de beste bakkene finnes. Det er her du kan kjøre i flere dager før du må ta samme heis på nytt. Det er her alpetoppene ligger innbydende i 2800 meters høyde, med alle muligheter, både for dem som vil kjøre i og utenfor løypene. Det er her du nesten alltid finner puddersnø og nysnø. Og det er her du finner en nedfart som er over en mil lang: Fra Valluga, via Ulmer Hütte og ned til St. Anton er det 10,2 km.

Ein grosse bier, bitte! Endelig er det vår tur. Ølet smaker fortreffelig i glassene våre - selv om glass er feigt. På Krazy Kanguruh drikker de tøffe Jägermeister uten den slags. På et bord står en kelner og server spesialiteten: En laaaaang sprut rett i munnen med sterkere fluidum enn øl. Stemningen øker raskt.

Det skal være litt tøft i St. Anton.

Også i løypene. De stiller krav til en skiløper. Derfor prepareres ikke løypene like stueglatt som mange andre steder. Det er en del av imagen til St. Anton. 25 prosent av løypene er klassifisert som expert. Det skal være tøft - både her inne og ute i løypene.

Men vi beveger oss videre. Noen meter lenger ned i bakken.

Til Mooser Wirt - en slags kloning av verdens beste afterski-sted, Hinterhag Alm i Saalbach. Det matcher ikke originalen, men er St. Antons mest spesielle.

«I hear you knocking, but you cant come in!» dundrer det gjennom veggen. Men inn skal vi, og inn kommer både vi og alle andre som presser på. Utrolig nok. Her er det så trangt at alle må bevege seg i samme rytme.

DJ Gerhard spille «Dancing Queen» . Men hun har nok aldri opplevd noe slikt, dronning Sonja, som sammen med kong Harald legger skiferien sine til Lech. Det tilhører samme heiskortområdet som St. Anton - nemlig Ski Arlberg.

Men heissystemene i Lech og St. Anton er ikke knyttet sammen, selv om de egentlig bare ligger en kort heis unna hverandre. Den er imidlertid aldri bygget, og vil neppe blir det heller.

Det gjelder å skille de rike i Lech fra pakketuristenes St. Anton.

Men vi kan dra dit, vi også. Enten på guidet dagstur - Die weisse Route - med reiseselskapene. Eller med lokalbussen, fra St. Anton til Lech, eller på ski til St. Christoph og derfra en kjapp busstur til Zurs, som tilhører Lech-systemet.

Er du først i St. Anton, besøk Lech også. Der er bakkene like fine, og preparert mer kongelig. Så stuegulvflatt at selv svarte bakker virker blå. Og de rike har ikke pels på seg i bakken, de heller.

- Meine Damen und Herren! sier DJ-en. Vel, da passer det nesten bedre når han drar til med «It's raining men, hallelujah!». Kjønnsbalansen er skjev, selv om den ikke er katastrofal. For det er overvekt av menn på skiferie. Menn på rene gutteturer. Star Tour forsøker å endre litt på dette, og innførte i år alpinrabatt bare for jenter. Det er en slik uke i St. Anton nå. Det synes ikke spesielt godt nå.

«It's mambo number five» med Lou Bega. «A little bit of Monica in my mind». Det er umulig å unngå å se på henne. Og det er kanskje Monica hun heter, hun som står på bordet og danser med sin halvliter. Det er ikke plass nok på gulvet.

«Noch ein Bier, bitte!» Lotta - vi kaller henne det, for det virker som om alle kelnere i St. Anton er svensk. Hun går med ølbrettet hevet over hodet og klarer på en uforståelig måte å sørge for at ølet kommer fram til tørste struper.

«Du you believe in love after love? » Jo da, vi tror på et skiliv - også etter St. Anton. Selv om få steder har et så variert løypetilbud som den lille østerrikske alpebyen. Det er derfor St. Anton fortsatt trekker flest skiturister fra Norge. Mens andre steder kommer og går i reisekatalogene, består St. Anton.

Ett år er Italia in, et annet Frankrike, et tredje Canada, forsøker reiseselskapene seg med. Bare tomt prat. For ingen steder matcher Østerrike. Det vet alle Skifreunde.

St. Anton skal også arrangere alpin-VM i 2001. Det kan trolig oppleves for en billig penge. Reiseselskapene har femårskontrakter med sine Gasthäuser, og skal i utgangspunktet ikke kunne øke prisen. Men vil du bare kjøre på ski - styr unna den uka.

Byen fikk et ufortjent rykte da busslaster fulle svenske ungdommer inntok den for noen år siden. Nå har det roet seg. Og St. Antons eneste gate er ikke befolket med fulle turister - men med after-ski glade skientusiaster i alle aldrer.

Og fra hele Europa.

«Mama mia, here vi go again!» Joda, vi hever glasset og er med - som vi gjorde det på rodel-turen i går kveld. Fra midten av Gampen-heisen og ned til nabobyen Nasserein. På tur med guidene. Jii-haa! Folk rir på kjelken som om den skulle være en hest. Rodelbanen er proppfull av folk. Den er bratt og rask, og stemningen er høy. De som leier ut kjelkene, har garantert en avtale med baren i bunnen. For å få tilbake depositumet for kjelken må du inn i baren og få utbetalt pengene. De fleste velger å motta dem i naturalia.

Ompa, ompa! Tysk musikk dundrer i ørene. De fleste kan tekstene. De svinger med glasset og synger av full hals. Ingen kan drikke øl som østerrikere og tyskere. Noen forsøker å komme seg ut. Det er like vanskelig som å komme inn. Men vi gjør et forsøk, vi også.

Ute er det mørkt. Hvor i all verden satte vi skiene? St. Anton lyser opp nede i bunnen av dalen, men løypa er mørk. Skiteknikken er ikke like god som tidligere på dagen, heller. Det gjelder ikke bare oss. Hele løypa er full av folk som har vært flink til å ta ut det siste på after-skien i bakken.

Men forter vi oss, rekker vi kanskje after-skien på Piccadilly også, der reiseselskapene har after-ski hver dag. Der står fagre Linda fra Sverige klar mit ein Obstler. Den er gratis. Reiseselskapene forteller at Piccadilly er St. Antons beste after-ski. Det er ikke sant. Piccadilly er mer et diskotek på ettermiddagen, midt i gågata, i kjelleren på Post Hotel. Og de fleste der har allerede vært innom rommet og skiftet til andre klær. Det blir ikke skikkelig after-ski av det.

Men Linda har gått. Heldigvis. Er vi lur, tar vi en time på øyet før kveldens økt begynner.

Det er et utall restauranter i St. Anton. De fleste steder er det ikke nødvendig med reservering, så det er fritt fram. Ingen nevnt, ingen glemt.

Etter middagen kan Funky Chicken være en grei start på nattrunden. Det er en restaurant, men fungerer som en Bierstube med ølhallstemning, og har visstnok byens billigste øl. Platzl er også bra.

Utover nattetimene er det flust av steder med dans og åpent til den gryende morgen.

Piccadilly er populært på nattetid, det samme er Kartouche, som du av ukjent grunn ikke finner på reiseselskapenes liste. Drop In, Stanton, Amadeus og Underground er andre steder.

Men ikke prøv alle på én kveld! For vi er jo i St. Anton for å kjøre på ski. Eller

Publisert:

Mer om

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no