Mener bønder ødelegger for hotellene

(VG Nett) Dette hotellet hadde ikke et eneste julebord i fjor. Fordi julebordene er flyttet til fjøs og grisehus, mener Jens Hammer i Folldal Fjellstue.

Hotellnæringen i Distrikts-Norge sliter tungt. Og aller verst sliter turist- og høyfjellshotellene i innlandet. Aller verst står det til i Telemark, Hedmark og Oppland.

Der satt hotellene igjen med under 270 kroner i gjennomsnittlig døgnomsetning per hotellrom i 2011. I Hedmark var belegget på nedslående 30,3 prosent. Med andre ord sto syv av ti hotellrom tomme på en gjennomsnittsdag.

- Det kan ikke bli mye igjen til markedsføring, vedlikehold og produktutvikling for disse hotellene, konstaterer Olaf Vangstein i Nordic Hotel Consulting i sin årlige markedsrapport.

Samtidig er optimismen svært stor blant firmaene som driver gårdsturisme.

Ifølge bransjebladet HRR er flere i hotellbransjen frustrert fordi de mener at gårdsturismen har bedre rammebetingelser enn de tradisjonelle hotellene.

Tomme hus

- Vi får ikke lenger bestillinger på julebord. Jeg hadde ikke ett eneste i fjor. Mens det blomstrer opp at fjøs, grisehus og så videre brukes som selskapslokaler, sier Jens Hammer, som har drevet Folldal Fjellstue i 28 år, til VG Nett.

- Jeg syns det er litt rart at vi som har ekspertisen og lokaler som er bygd for det, har tomme hus, og at de som skulle ha dyr i huset, har fullt julebord. På hotellene har vi utdanning og fast bevilling. Så går naboen og søker en ambulerende bevilling. Og bonden selv, unger og alt, katter og bikkjer, kan fly på kjøkkenet. Det kan ikke vi gjøre, sier Hammer.

- Samme krav

Dette avviser markedssjef Ole Jonny Trangsrud i Hanen, en interesseorganisasjon for nærmere 500 bedrifter innen bygdeturisme.

- Det er samme krav til bemanning, økonomi og sikkerhet. Samme skjenkeprøve. Det er heller ingen forskjell hverken hos mattilsynet, branntilsynet, eller til skjenkebevilling, sier Trangsrud.

Han sier også at det ikke bare er bønder som får - eller har fått - støtte til å starte ny virksomhet.

- Man kan få etablererstipend. Men det er vi ikke alene om. Mange av de tradisjonelle hotellene har vært avhengige av støtte fra Innovasjon Norge. Noen støtteordninger er øremerket landbruket, men det er en del av landbrukspolitikken i Norge, sier Ole Jonny Trangsrud til VG Nett.

- Ikke fiende

- Staten har hatt større vilje til å satse reelt på landbruket enn reiselivet. Og jeg kjenner meg igjen i at det er mye frustrasjon i turistnæringen i distriktene. Satsingen på landbruksbasert turisme har kommet i en tid da reiselivet har mange utfordringer, sier reisedirektør Hilde Charlotte Solheim i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som har både hoteller og gårdsturismebedrifter blant sine medlemmer.

Solheim sier at hun kan forstå Hammers frustrasjon. Men heller ikke hun mener at gårdsturismen er noen fiende for hotellbransjen.

- Det er ikke gårdsturismen som er skyld i problemene til de høyfjellshotellene. De skyldes sentralisering av kurs- og konferansemarkedet og en langvarig utbygging av hytter, som har endret det hotellmarkedet, sier hun.

- Gårdsbedriftene har ikke den største overnattingskapasiteten, sier hun videre.

Vil påvirkebedre

På ett punkt er Hilde Charlotte Solheim og Jens Hammer imidlertid helt enige:

Bøndene har over mange år gjort en mye bedre jobb enn reiselivet for å påvirke rammevilkårene for sin bransje.

- Totalt bruker det offentlige én milliard på alle sine reiselivssatsinger. Det er veldig lite sammenlignet med det som brukes på å opprettholde landbruket, sier Solheim.

- Vi må få et talerør opp til de høyere makter. Vi må fortelle dem hvor skoen trykker, og få såpass rammebetingelser i hotellnæringen at vi kan beholde den. Bare se på listen over tilskudd som bønder kan få, sier Jens Hammer.