23 reklametårn på Gardermoen: − Trist

(VG Nett) Nå skal terminalbygget på Gardermoen utstyres med utvendig reklame for å skaffe penger i Avinor-kassa. Det liker ikke norske arkitekter.

- Bak er det jo bare en grå vegg, svarer Oslo lufthavns kommersielle direktør, Espen Ettre, når VG konfronterer ham med arkitektmiljøets skepsis til å selge svære reklameflater på terminalbyggets bro-tårn, der flyene står parkert ved «gate».

Annonse

Reise

• Fly
• Hotell
• Leiebil
• Pakkereiser

Taus om inntektene

Flyplassen har engasjert reklame-giganten Clear Channel til å selge reklameplass på 23 av bro-tårnene langs fasaden av terminalbygget. Hvor store inntekter dette vil gi flyplassen, ønsker ikke Ettre å svare på.

LES OGSÅ: Snart Nordens største flyplass

- Men inntektene kommer passasjerene og hele Norge til gode, svarer Ettre og viser til at pengemaskinen Oslo lufthavn subsidierer det meste av flyplass-Norge.

- Mange andre flyplasser i verden har reklame på bro-tårn og fasader, poengterer Ettre, og legger til at fasaden på Gardermoen uansett må tåle forandringer nå som man står foran en storutbygging fram mot 2017.

LES OGSÅ: VG tester flyplass-maten på Gardermoen

- Nok reklame

Reklame-framstøtet på Gardermoens bro-tårn er noe Norske arkitekters landsforbund (NAL) har liten sans for:

- Det er allerede enormt mye reklame inne i terminalbygget på Gardermoen, og når man nå tar i bruk eksteriøret og fasaden til reklame, beveger man seg over en terskel som ikke er bra, sier president Kim Skaara i NAL til VG Nett.

- Det ble lagt mye ressurser i å bygge et flott og estetisk vakkert terminalbygg på Gardermoen - noe som skulle representere det beste av norsk byggekunst. Reklame på 23 brotårn løfter ikke akkurat arkitekturen, sier Skaara - som er redd dette handler om å flytte grenser man ikke ser rekkevidden av.

Internasjonal heder

Terminalbygget på Gardermoen har høstet internasjonal heder for sin arkitektur med limtre, betong, stål og glass.

LES OGSÅ: Skrur opp de laveste p-prisene

Da verdens største limtre-konstruksjon ble tatt i bruk i 1998 framhevet The Guardian flyplass-terminalen som verdens flotteste lufthavn-arkitektur.

I Stortingsvedtaket fra 1992 ble det gitt klare føringer på at flyplassen skulle være et eksempel på god norsk byggeskikk, og Oslo lufthavn har utarbeidet en egen designhåndbok for å sikre høy arkitektonisk kvalitet.

«Portalen inn til Norge»

I en helt fersk skrytebrosjyre om norsk tre-arkitektur, som blant annet Innovasjon Norge og Arkitektbedriftene står bak, omtales Oslo lufthavn som selve «Portalen inn til Norge».

LES OGSÅ: Gardermoen setter langveis-rekord

- Vi snakker om førsteinntrykket tilreisende får når man lander på hovedflyplassen vår. At reklame skal slå imot dem på et ellers estetisk vakkert signalbygg, synes jeg er trist, svarer NAL-president Kim Skaara, som minner om at Gardermoen er å betrakte som «offentlig rom»:

- Staten eier terminalbygget, og bør være sitt ansvar bevisst ved å ikke selge prangende reklameplass på offentlige bygg, mener Skaara.

Taus arkitekt

Arkitekt Gudmund Stokke i NORDIC Office of Architecture, som i sin tid tegnet terminalbygget på Gardermoen, ønsker ikke å uttale seg om reklame-saken.

LES OGSÅ: Oppgraderer mattilbudet

Til VG Nett sier Stokke at han fortsatt jobber med Gardermoen, etter å ha vunnet den internasjonale konkurransen om den såkalte T2-utbyggingen, som er den nye piren mot nord. Denne skal skal stå ferdig i 2017.

- Skal gjøres skikkelig

Flyplass-sjef Nic Nilsen på Gardermoen understreker overfor VG Nett at reklameskiltene på bro-tårnene skal utformes på en skikkelig måte. Han tror ikke reklamen vil bli oppfattet som forsøpling av fasaden.

- Men vi var forberedt på å få spørsmål om saken, innrømmer Nilsen, som sier de har latt arkitekter vurdere reklame-framstøtet, og kommet til at reklamen ikke vil virke skjemmende.

- Reklamen begrenses til bro-tårnene. Det er ikke aktuelt å bruke selve flybroene og glassveggene der til reklame, understreker Nic Nilsen.

Bli tilhenger av VG Reise på Facebook!