Emma Svensson bestiger 49 fjell på et år
I fjor startet den svenske fotografen Emma Svensson prosjektet «49 peaks in 1 year». Hun skal bestige 49 fjell innen 1. august.
Til vanlig jobber Emma Svensson som fotograf innen mote, reklame og portrettfotografi. På to timer bestemte hun seg for å realisere drømmen om å bestige det høyeste fjellet i hvert eneste land i Europa på ett år.
Hun startet prosjektet «49 peaks in 1 year» 1. august 2017 og regner med å være ferdig senest 31. juli 2018. Snart står Galhøpiggen for tur.
Fra starten dreide det seg om 49 fjell, men underveis har hun lagt til flere på listen – i dag er tallet 57. Hun har blant annet inkludert steder som Isle of Man, Gibraltar og Jersey.
Ideen til prosjektet fikk Svensson etter at hun kom hjem fra Elbrus i fjor sommer – Europas høyeste fjell. Hun ble raskt rastløs og ville ha noe nytt å bryne seg på. Etter hvert kom tanken om å bestige det høyeste fjellet i hvert land i Europa. Det var spesielt tanken på om en helt vanlig jente – som ikke er profesjonell fjellklatrer, kunne klare det.
– Jeg gjorde to timers research og innså at det kan gå. Så da måtte jeg prøve, forteller hun.
Hun bestilte billett og dagen etter reiste hun til sin neste fjelltopp.
– Det ble helt spontant. Helt uten planlegging og forberedelser. Det er veldig gøy å kunne gjennomføre noe på denne måten. I tillegg vil jeg vise andre at du ikke må planlegge i lang tid for å få gjennomført noe, innimellom er det bare å kaste seg ut i det.
Europa er et perfekt reisemål
Svensson liker også tanken på å kunne fortelle en annen historie fra fjellene.
– Vi får som regel bare høre historiene om den tøffe – gjerne mannlige, profesjonelle fjellklatreren og den store eventyreren – og vi får sjeldent høre historien om den gangen han ikke kom opp. Nå får jeg og andre en historie om fjellene fra en helt vanlig person. Kan jeg gjøre dette, så kan alle andre gjøre det og, sier Svensson.
At valget falt på Europa som stedet for prosjektet er ikke tilfeldig. Europa er lett tilgjengelig og en kan enkelt reise mellom landene – noe som gjør det lett å ta seg rundt når en setter i gang et slikt prosjekt.
– Jeg elsker Europa for denne muligheten, samtidig er det rett kontinent for det nivået jeg er på klatremessig. Europa er gjennomførbart og samtidig utfordrende, sier Svensson.
Første gang på ski
Hittil har Svensson besteget 33 av de 49 fjellene hun har på listen. Hun har også bestemt seg for å gjøre noen vinterbestigninger på ski fordi hun ikke vil vente til snøen forsvinner. Det kan bli en utfordring siden hun ikke har stått på ski før.
– Men det holder jeg på å lære meg, forteller hun.
– Hvor lenge har du klatret?
– Jeg har klatret i litt over ett år. Mitt første fjell var faktisk Galdhøpiggen for et par år siden. Det var det verste jeg noensinne hadde gjort og noe jeg aldri skulle gjøre igjen.
Det endret seg raskt. Dagen etter våknet Svensson og lurte på hva hennes neste fjell skulle bli. Høsten 2016 gjorde hun sin første ekspedisjon – Mount Whitney i USA. Hun elsket det og siden da har hun gått på kurs og klatret mye. Så kom sommeren 2017, da forandret alt seg.
– I dag er jeg helt besatt og vil være omringet av fjell hele tiden, forteller hun.
Svensson beskriver seg selv som en person som aldri går langt fra idé til handling. Hun er uredd, har alltid mange baller i luften og liker å leve et fleksibelt og spennende liv. Venner og familie kaller henne gal, samtidig som de synes det hun gjør er heftig. Noen av dem har også lyst til å følge henne på reisen og være med å bestige et fjell.
– Jeg er glad for at jeg kan inspirere dem.
En god utfordring
Svensson har alltid reist mye og noen av hennes favorittsteder er Island, Patagonia, New Zealand og Norge. Hun tiltrekkes av vakker natur, øde landskap og selvfølgelig fjell.
– Hvilket fjell har vært det mest utfordrende?
– Elbrus var det tøffeste, men Mont Blanc har vært det mest tekniske hittil. Elbrus var en 11 dagers lang ekspedisjon og jeg hadde ikke trent så mye før det. Jeg valgte å bestige det fra nordsiden og det er 1800 høydemeter på ganske høy høyde fra High Camp til toppen. Den ene dagen var mer enn 12 timer på en isbre, så det var veldig slitsomt.
Mont Blanc derimot har vært hennes favoritt hittil.
– Der er det mye variasjon. Fra tursti til mer farlige plasser hvor det raser steiner før du kommer til en bratt kam der du må klatre i flere timer. Videre er det isbre og et terreng med mye variasjon. Det går fra bratt til flatt og smalt med stup på flere hundre meter, enkelte plasser får du ikke plass til føttene ved siden av hverandre. Det er en heftig utfordring, forteller Svensson.
Som parkeringsplasser
Svensson synes fjell som Elbrus og Mont Blanc – bratte, høye og mer tekniske, er de mest spennende.
– De «fjellene» som er lave er vanligvis som en parkeringsplass. Du kommer dit med bil, går ut av veien og vips – så er du på toppen.
«Parkeringsplassene» hun snakker om er blant annet Nederland, Belgia, Luxembourg, Estland, Latvia og Litauen.
– Hvilket fjell gledet du deg mest til da du startet?
– Mont Blanc, uten tvil. Jeg hadde veldig høye forventninger.
– Hvordan er egentlig følelsen når du kommer på toppen?
– Det er litt forskjellig fra gang til gang. Når jeg så toppen av Elbrus gråt jeg. Både fordi jeg visste at jeg skulle klare det og fordi vi hadde gått i åtte timer siden midnatt og snart var ferdig. Når jeg stod på toppen av Mont Blanc var jeg også glad, men hadde en guide som sa: «Toppen er bare halvveis, feire får du gjøre når du har kommet ned igjen», så da holdt jeg litt igjen, forteller Svenssen.
Noen fjell har hun kun vært lettet over å ha nådd toppen på og tenkt «Ja, jeg kom opp», mens på andre topper har hun vært veldig stresset og bare ønsket å komme seg ned igjen før det blir mørkt.
– Du går gjennom mange ulike følelser på reiser som dette.
– Hvilket fjell har vært det vakreste hittil?
– Jeg elsker alle fjellene i Alpene, men jeg har verken gjort Island eller Norge ennå og jeg vet at det kommer til å være utrolig vakkert. Island har jeg besøkt 15 ganger tidligere og det er virkelig det vakreste landet jeg vet om.
Stedene som derimot har overrasket henne mest er Slovenia, Andorra, Bosnia og Romania.
– Der var jeg ikke forberedt på hvor vakkert det skulle være, og det er steder jeg vil anbefale til alle som vil ha en moderat utfordring og ønsker å bestige et fjell på en dag eller to, sier Svensson.
Angrepet av villhund
For kort tid siden var Svensson i Moldova, Kypros og Malta for å krysse av flere topper på listen.
– I Moldova trasket jeg rundt i snø og leire i tre timer. Jeg var våt og frøs på føttene under hele turen, likevel var det ok. Kypros var vakkert, men der kunne jeg kjøre bil opp hele fjellet og det ligger en militærbase der, så jeg tok meg så langt jeg kunne, forteller hun.
På Malta er det høyeste punktet 253 meter og det ble en av hennes mindre spennende turer. Nå i mars derimot setter hun beina – eller skiene, på norsk jord for å bestige Galdhøpiggen. I tillegg står Ben Nevis i Skottland og Grossglockner i Østerrike på listen.
– Det blir kjempespennende, både Østerrike og Norge skal jeg gjøre med ski på beina, noe jeg aldri har gjort før. Ben Nevis blir også noe nytt, der skal jeg isklatre, forteller Svensson.
Svensson klatrer for det meste alene – bortsett fra der det er isbreer, der har hun med guide.
– Å klatre alene kan for mange virke skummelt, blir du noen gang redd når du klatrer?
– Jeg har vært redd én gang. På vei opp Grauspitz i Liechtenstein stod jeg på en liten avsats med tåspissene, holdt meg fast i en gresstust og det var 10 meter rett ned. Det var en dårlig situasjon, så da måtte jeg finne en annen vei ned. Ellers er jeg veldig forsiktig når jeg er alene, forteller hun.
Og legger til;
– Jeg har også vært litt redd når jeg har møtt på bjørner og gjeterhunder, men det har gått bra hittil. Bjørnene har jeg skremt bort og gjeterhundene har jeg passert forsiktig, og jeg har faktisk blitt hoppet på av en villhund i Bulgaria.
Rundt i bobil
For å få prosjektet til å gå rundt har Svensson leid ut leiligheten sin og har to sponsorer som hjelper med penger og utstyr. Hun prøver å reise så smart og billig som mulig og i høst hadde hun blant annet en «fjellturné» i fire uker, da leidde hun bil og reiste rundt.
– Jeg har også lånt penger og skaffet en bobil som jeg skal bruke i sommer når jeg skal gjøre neste turné.
Når hun starter turneen med bobilen skal hun reise sammen med venner. Noe hun gleder seg stort til ettersom det blir ganske ensomt på tur – spesielt når hun skal reise i flere uker om gangen. Ambisjonen til Svensson var egentlig at hvem som helst kunne bli med henne på klatretur, men det har vist seg å ikke være så lett i praksis.
– På grunn av planleggingen jeg har gjort i forkant har det vært en stor utforing å få med andre, samt å følge min egen plan. Jeg hadde planlagt ned til minste detalj hvilket fjell jeg skulle bestige hvilken dag, men været gjør det umulig å følge denne planen. Jeg skulle for eksempel klatre i Alpene, men det kom en snøstorm som gjorde at jeg måtte reise til Spania i stedet. Da blir det jo litt dumt å si til en «Jeg skal klatre Tysklands høyeste fjell på lørdag. Jeg kommer og henter deg på flyplassen i München», når det viser jeg at jeg må reise til Portugal i stedet, forteller Svensson.
Og legger til;
– Med bobilen blir det forhåpentligvis litt enklere å ta med andre.
Siste fjell Svensson skal bestige er Kebnekaise i Sverige.
– Det blir fint å kunne avslutte på hjemmebane, sier hun.
Fremtidsplaner
Svensson har allerede lagt planer for hva hun vil gjøre når den 49. toppen er nådd.
– Jeg har planlagt fem 6000-meters fjell i år – i Peru, Nepal og Argentina. I tillegg har jeg tenkt å klatre mer i Aplene når prosjektet er avsluttet.
Hun nevner blant annet Matterhorn og Eiger, samt mer tekniske ruter og fjell for å utfordre seg selv.
– Jeg gjorde Aiguille d'Entreves og Cosmiques i fjor høst og det var helt fantastisk, forteller hun.
Svensson har også drømmene for 2019 klare. De inneholder blant annet Denali og Ama Dablam, og om hun når målene sine og alt går bra vil hun også prøve seg på Mount Everest i fremtiden.
– Det er ikke noe jeg stresser med. Jeg trenger mer erfaring først, og når jeg reiser dit vil jeg være klar for det jeg møter.
– Helt til slutt, hva har du alltid med i tursekken?
– Vannflaske, snacks, hodelykt, mobiltelefon og en ekstra jakke.