En av tidenes mest sette TV-dramaer lokker turister

VEMORKJUVET: I bunnen av juvet må vi over den bare delvis tilfrosne elva. Harald Kippenes fra fimaet Yourway leder reiselivssjef på Rjukan Karin Rø og journalist Mona Langset over.

Tungtvann-boom for Rjukan

VEMORK (VG) Skratsj! Foten mister festet i den bratte juvveggen der vi kravler og sklir på nøyaktig samme sted som tungtvannssabotørene tok seg fram natt til 28, februar 1943.

  • Mona Langset
Publisert:
BRATT NED: Det var her sabotørene gikk ned i juvet da de skulle sprenge tungtvannsfabrikken i 1943. De hadde ikke tau å holde seg fast i, slik vi har i dag. Foto: EIVIND GRIFFITH BRÆNDE

Hver søndag sitter nå over 1,2 millioner nordmenn klisteret til TV-en og følger dramaet rundt tungtvannsaksjonene på Rjukan.

Sist søndag så vi sprengningen av tungtvannsfabrikken på Vemork.

Snart får vi se senkingen av jernbanefergen Hydro på Tinnsjøen, noe som satte et endelig punktum for tyskernes forsøk på å skaffe seg tungtvann fra Vemork.

På Rjukan har både turistkontor, hoteller og ikke minst museet på Vemork merket økt interesse i kjølvannet av dramaserien på NRK.

Og mulighetene er mange for den som vil leve seg inn i sabotørhistorien der den faktisk skjedde.

De mest ekstreme kan være med på en iscenesatt gjenskapelse av aksjonene.

Den er så virkelighetsnær at deltakerne trenes i å hoppe med gammeldags fallskjermer, og slippes ut over Hardangervidda, på samme sted som sabotørene gjorde det.

(Les om gruppetuer med guide lenger ned på siden)

NESTEN EKTE SABOTØRER: Klare til å hoppe ut over Hardangervidda.

– Den enkleste måten er å besøke den nye utstillingen «Helter i Telemark» på Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork. Der settes det fokus både på de kjente sabotørene og på de mange mindre kjente lokale medhjelperne, sier reiselivssjef i Rjukan, Karin Rø.

En mellomting er å gå en del av ruten sabotørene gikk da de skulle sprenge tungtvannsanlegget på Vemork.

Vi går turen gjennom juvet sammen med Harald Kippenes i firmaet Yourway.

OVERSIKT: Her sto sabotørene og så vaktskiftet på broen over juvet, før de tok seg inn på fabrikken.

Etter at vi har kløvet og sklidd den mer enn 80 meter høye veggen ned, balansert oss over den bare halvveis tilfrosne elven, svettet oss opp veggen på den andre siden og stampet i dyp snø langs den tidligere jernbanelinjen, møter vi Tor Nicolaysen ved porten til kraftstasjonen som nå er omgjort til museum.

Foran kraftstasjonen lå den syv etasjer høye glass- og betongbygningen hvor det ble laget tungtvann i kjelleren.

Tor Nicolaysen, som driver Rjukan fjellstue, kjente de fleste sabotørene personlig. Han sitter på mye førstehåndsinformasjon.

HISTORIEFORTELLEREN: Tor Nicolaysen fra Rjukan fjellstue forteller om tungtvannsaksjonene. Tungtvannsfabrikken som ble sprengt lå foran bygningen hvor Norsk Industriarbeidermuseum holder til i dag, på Vemork.

– Da de kom hit til porten klokken 23,45 natten til 28. februar 1943 var det fullmåne, skyer og mye vind.

Etter at de forserte juvet et godt stykke bortenfor broen, fulgte de jernbanetraseen hit, siden det var det eneste stedet de visste at det ikke var miner.

Det var ni sabotører som tok seg inn på fabrikkområdet. De visste at det var 13 vakter der. Planen var å komme nærmest mulig før de ble oppdaget, for så lenge ikke flere vakter ble tilkalt, mente de at de hadde en mulighet til å overmanne dem.

Alle sabotørene var forberedt på at noen av dem kunne bli skutt eller skadet. Men alle tenkte «Det blir ikke meg. Jeg skal klare meg!» forteller Tor Nicolaysen.

Han viser oss hvor sabotørene sto oppe på jernbanelinjen og fulgte med på vaktskiftet nede på Vemork-broen ved midnatt.

Han forteller hvordan de klippet seg gjennom porten med avbitertang, hvordan fire av dem snek seg inn med sprengladninger og fem ble stående utenfor på fabrikkområdet for å holde vakt.

BAUTA: Steinen med navnene til sabotørene ble satt opp på 50-årsmarkeringen etter krigen i 1995.

Han tar oss med til bautaen som er satt opp utenfor kraftstasjonen med navnene til hver av sabotørene. Der forteller han videre om hvordan Joachim Rønneberg reddet brillene til den norske vaktmannen, før han kuttet luntene slik at de bare hadde 30 sekunder på seg fra han tente på til det smalt. Og hvordan alle klarte å stikke av før tyskerne skjønte hva som hadde skjedd.

Tor Nicolaysen vier mye av sin tid til å levendegjøre sabotørenes innsats, og til å videreformidle deres budskap til neste generasjon: «Fred og frihet er ingen selvfølge».

Men det er ingen forutsetning at tilhørerne skal være i stand til å forsere juvet før han formidler historien.

– Jeg tar også turer med skoleklasser og pensjonister med rullator. Da kjører vi buss over broen, og står utenfor fabrikken og snakker, sier han.

– Noe av det sterkeste er når jeg har med mennesker som opplevde krigen selv. Når jeg er ferdig med min fortelling, foreslår jeg at vi skal ta siste vers av «Alltid freidig når du går.»

Når rustne stemmer synger «Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder …» da triller mange tårer.

HER GIKK DE: Etter å ha forsert juvet, gikk sabotørene langs jernbanelinja den siste strekningen til tungtvannsfabrikken.

RJUKAN FOR HISTORIEINTERESSERTE

Sabotørstien

Om sommeren kan du gå den åtte kilometer lange sabotørstien på egen hånd.

GÅ SELV: Åtte kilometer av strekningen sabotørene gikk er skiltet om sommeren.

Den starter ved Rjukan fjellstue, og følger ruten sabotørene gikk til Vemork. Men stien er ikke merket ned i juvet, den går i stedet over broen.

– Det er farlig å ta seg over elven på egen hånd, derfor vil vi ikke oppfordre publikum til å gå der uten guide, forklarer reiselivssjef Karin Rø.

FARLIG ELV: Turistkontoret ønsker ikke at privatpersoner skal forsere elven uten guide.

Med guide i sabotørenes fotspor

* Turistkontoret vil innen sommeren ha på plass guidede turer gjennom området hvor sabotørene gikk. Her kan publikum melde seg på uten å være medlem av en gruppe.

* Gaustablikk høyfjellshotell Tilbyr overnatting inkludert guidet tur i sabotørenes fotspor og omvisning på museet.

Gruppeturer i sabotørenes fotspor

* Telemark opplevelser har i flere år arrangert gruppeturer der sabotørene gikk, inkludert levende historiefortelling, eventuelt også med gourmetlunsj. Selskapet har kjøpt hytta der sabotørene overnattet, så den står også på programmet. Minimum 10 personer. Fra 13. mai.

* Tor Nicolaysen på Rjukan Fjellstue kjente sabotørene personlig, og videreformidler deres budskap til ulike grupper. Pris og fysiske utfordringer i forbindelse med guidingen tilpasses gruppene.

- Bedriftsledere betaler mer enn skoleklasser, sier han.

VIRKELIGHETSNÆRT: Du trenger ikke ha fallskjermerfaring fra før, selv om du bokstavelig talt lever deg inn i rollene til heltene fra Telemark.

* Yourway, med daglig leder Harald Kippenes arrangerer turer for den som virkelig vil kjenne på kroppen hvordan det var å være sabotør.

I løpet av fem dager starter deltakerne med fallskjermtrening «i Skottland», flys inn på Hardangervidda og droppes der i en rund skjerm. De går på ski der sabotørene gikk, overnatter i sabotørhytta, forserer juvet, sniker seg inn på fabrikken forbi vakter i tysk uniform, legger igjen en sprengladning og løper ut igjen. Pris 45 000 kroner per person, minst fire personer.

Kippenes samarbeid med Tor Nicolaysen om dette, og om enklere guidede gruppeturer.

Hardangervidda nasjonalparksenter

Viser en ny film om sabotøren Jens-Anton Poulsson.

UKJENTE HELTER: Hanne Hovden Formo forteller om sabotørenes mange ukjente støttespillere i den nye utstillingen 'Helter i Telemark» på Norsk Industriarbeidermuseum.

Norsk Industriarbeidermuseum

I den nye utstillingen «Helter i Telemark» blir sabotasjeaksjonene levendegjort med effektfulle virkemidler. Du lærer både om de kjente sabotørene og om de mange ukjente støttespillerne i lokalmiljøet.

– Dette er barneskolerektoren min, og dette er onkelen til moren min, sier Hanne Hovden Formo og peker ut to av mennene på svart-hvitt-fotografiene i heltegalleriet.

Hun jobber som guide på museet, og forteller med innlevelse om de ulike aksjonene.

– Du kan likevel ikke forstå det som skjedde på Rjukan under krigen uten å kjenne til at oppbyggingen av industrien var bakgrunnen for kunstgjødselfabrikken, og dermed også tungtvannsproduksjonen på Vemork. Derfor begynner jeg omvisningene inne i den gamle maskinhallen før vi går over i den nye krigsutstillingen, forteller hun.

Snutebussen

Veteranbussen fra 1956 kjører halvannen times rundturer i Rjukan om sommeren, der passasjerene får lære om stedtes industrihistorie.

AMMONIA: Den tidligere jernbanefergen er nå fredet.

DF Ammonia

Jernbanefergen DF Hydro som ble senket som siste ledd i kampen om tungtvannet, hadde et «søsterskip.» Ammonia, som ligner på Hydro, men er større, er nå fredet og ligger fortøyd ved Mæl stasjon, der det er omvisning om sommeren.

Publisert:

Mer om

Andre verdenskrig

Reise

Flere artikler

  1. Kronprinsen i sabotørenes fotspor 75 år etter

  2. Åstedet for tungtvannsaksjonen: Vemork er fredet

  3. Folkefest for Notodden og Rjukans verdensarvstatus

  4. Stordalen blar opp 3,5 millioner for å redde hytta til Tungtvanns-sabotørene

  5. Pluss content

    Faren måtte sende naboer i døden

Fra andre aviser

  1. Slik kan du prøve deg som tungtvannshelt

    Aftenposten
  2. Ved midnatt tok ni sabotører seg frem til porten. Nå åpnes dørene igjen.

    Bergens Tidende
  3. Brillene som forandret synet på verdens mest berømte sabotasjeaksjon

    Aftenposten
  4. Internasjonal interesse for tungtvannskjelleren på Vemork

    Aftenposten
  5. Vil frede tungtvannsanlegget på Vemork

    Aftenposten
  6. Slik gikk det da vi fulgte tungtvannsheltenes skispor

    Aftenposten

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no