På haik i Europa

Filosofistudent Jostein Sand Nilsen har ikke så mange penger. Derfor stoler han på at tommelen vil ta ham rundt i Europa i to måneder i sommer.

Publisert:

- Men jeg haiker ikke bare for pengenes skyld. Det er morsommere å måtte bli kjent og snakke med alle typer mennesker - og det må man når man haiker, sier 21-åringen som hardnakket påstår at han ikke er redd for å bruke tommelen til å komme seg rundt om.

- Det ville ikke vært så morsomt hvis det ikke hadde en element av det uforutsigbare. Men målet mitt er først og fremst å forsvinne fra Norge en stund og snakke utenlandsk.

Jostein håper å kunne få sitte på med en langtransport til Bonn. Hvordan reisen vil utvikle seg deretter er uvisst, men i utgangspunktet håper han å komme seg til Brussel, Strasbourg og Roma for deretter å reise til Nord-Italia og Frankrike (etter VM).

I tillegg til å være flytende i engelsk, regner han med å kunne bruke litt tysk, litt fransk og esperanto. Det er første gang Jostein Sand Nilsen reiser mutters alene - og det har han store forventninger til.

- Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å sitte stille og se på verden. Når man reiser alene, tvinges man til å oppleve mer av verden. Det er selvsagt litt ensomt ikke å ha noen å dele opplevelsene med der og da, men jeg vil jo kunne dele dem med VG Netts lesere, sier Jostein Sand Nilsen håpefullt.

Publisert:

Mer om

Relaterte artikler

  1. Første reisebrev: Begynnelsen

    12 :55…
  2. Andre reisebrev: Første smak av verden

    Klokka er snaut midnatt da jeg kommer til et «wärdshus» 13 kilometer fra Uddevalla.
  3. Tredje reisebrev: Voleur, voleur!

    Man hopper raskt til Bonn, hvor man får mat og seng i to døgn. Og hva annet enn soving og spising ble det tid til?
  4. Fjerde reisebrev: Belgiske T-banestasjoners fortryllelse

    I Belgia spiller de klassisk musikk over høyttalere på T-banen. Noen steder spiller de litt lavt, det er vanskelig…
  5. På sporet av den tapte tid

    På Place de la Comedie i Montpellier så jeg en hund som danset. Det vil si den danset ikke, den haltet -- men det på en…
  6. Sjette reisebrev: Om tigging og drammensere i Lyon

    Nå har jeg vært en uke i Lyon og begynner å bli mer enn mett. Jeg er lei menneskene i sentrum (som enten har usedvanlig…
  7. Syvende reisebrev: La Canourgue

    Det er ikke så rart Lyon-esperantister ikke helt visste hvor La Canourgue var. Innbyggertall: 1100.
  8. Åttende reisebrev: Ryktene om min død er ubetydelig overdrevet

    Jeg står ved en rundkjøring utenfor Angers. Det er kaldt, Beaufort hadde kost seg glugg i hjel med disse…
  9. Niende reisebrev: Slutten

    Til Paris får man etter hvert haik. Paris, denne byen jeg både ville leve og dø i, og hvor Shakespeare venter meg med…
  10. Femte reisebrev: Aldri mer Italia!

    Jeg er i live, jeg er nesten mett, jeg er ikke i en grøft. For øyeblikket. Men jeg er ikke i Roma.

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no