NORGES ELDSTE: Urnes stavkirke er bygget som en langkirke med et rektangulært skip og et smalere kortilbygg. Både skipet og koret har hevet midtrom. En antatt opprinnelig apside (halvsirkelformet utvidelse av en bygning) ble revet og koret ble utvidet mot øst omkring 1600. Den eldste kjente takrytteren ble satt opp i 1663, men ble fornyet både i 1685 og 1703. I 1902 ble kirken restaurert, og de dekorerte gavlene ble bordkledd for å hindre at de skal bli ødelagt. Foto: WIKIMEDIA COMMONS/Arno von der Tillart

Norges eldste kirke: Dette er Norges eldste kirke

(VG Nett) Urnes stavkirke ligger i storslagen natur i Sogn og kan regnes som den vår eldste stående kirke og et sentralt verk i norsk arkitektur, kunst, kultur og historie.

Publisert:

Kirkene: De viktigste kulturminnene i Norge gjennom mange hundre år

De første misjonærene kan ha bygget kirker i Norge for 1400-1500 år siden

Det er dog ikke helt ukomplisert å peke ut den aller eldste kirken i Norge. Kanskje kommer det andre forslag? Men kulturhistoriker Morten Stige hos Byantikvaren i Oslo og medforfatter til den seks binds bokserien «Kirker i Norge» mener det er gode grunner for å peke på Urnes.

- Det blir riktig å si at dette er den eldste kirken i landet. Den ble bygget i 1130, men med bygningsdeler fra en eldre kirke fra 1060-1070. Dessuten hadde det hadde stått minst en kirke på samme sted, sier Stige. Middelalderarkeolog ved NIKU - Jan Brendalsmo - er enig.

Stein og tre

På den tiden nåværende Urnes ble reist ble det vanligere å bygge steinkirker i Norge, men storbonden på Urnes gård valgte tre, da han oppførte en kirke på sin grunn.

- Nesten alle steinkirkene kom i borgerkrigstiden på 1100-tallet, forteller Brendalsmo. - Slike bygg var en måte for storfolk og konger kunne demonstrere makt og rikdom på. Ikke mye annerledes enn når Røkke bygger sine luksusboliger og luksushytter i dag.

ROMANTIKKEN: Det var overraskende mange stavkirker tilbake på 1800-tallet, men de ble ikke stående på grunn av pietet eller respekt for bygningens alder og kulturhistorisk interesse. Det var dårlige tider, og man hadde ikke midler til å rive og bygge ny kirke. En av første som fikk sansen for denne delen av vår kultur var den romantiske maleren I. C. Dahl (1788-1857) som tegnet denne detaljen i 1837.

Men mot tidens trend bygget herren til Urnes en mer nøysom, mindre prangende kirke - av tre. Og med det viser han kanskje en fram noe av en vestlandsk nøysomhet?

- Byggherren framviser en konservativ og nøysommere innstilling. Ingen grunn til å kaste bort penger og ressurser på en steinkirke, tenkte vel han, sier Brendalsmo.

Tidens tann

I tre. Ja, men likevel har kirken nå ståtte der i snart tusen år. På Fortidsminneforening i Sogn og Fjordanes side forklares det med at kirka ble reist på en treramme som hviler på fundamentsteiner. Slik fikk ikke trematerialene direkte kontakt med fuktig jord og har holdt seg tørre.

Men selv om den er eldst er den ikke nødvendigvis eldst i stil. Forfattere på temaet fremhever Borgund stavkirke, bygd bare 50 år etter Urnes, beliggende ikke mer enn 12-13 mil unna. Borgund er mer norsk, mens Urnes viser andre påvirkninger og tar opp i seg stilen fra europeiske middelalderske steinkirker.

«En illusjon av en romansk steinbasilika», uttrykte den bergenske kunsthistoriker Lorentz Dietrichson (1834-1917) og fortsatte: «En genial oversettelse fra stein til tre»

TI PÅ TOPP: Nylig ble Borgund stavkirke notert på en liste over de ti vakreste kirkene I verden. Borund er mer norsk enn Urnes, og antakelig bygget 1150-1200. Foto: EDUARDO/WIKIMEDIA COMMONS

29 stavkirker igjen

Det fantes mellom tusen og to tusen stavkirker i Norge, i følge Stige. I dag er det 29 tilbake. De forsvant gjennom middelalderen, etter reformasjon og de ble revet i titall helt opp på 1800-tallet. Mange ble det rett og slett ikke bruk for og de råtnet på rot.

Mye forandret seg etter Svartedauden i 1349-1350. Rundt 1300 bodde det mellom 300.000 og 450.000 i Norge. Minst halvparten av disse døde i pesten, kanskje så mange som to tredjedeler.

sakte befolkningsvekst

Det skulle ta flere hundre år før folketallet var tilbake på det samme. Viktig for kirkene var det at så mange prester døde. Det ble ikke prester igjen til å betjene en kirke på hvert nes.

Bedre ble det ikke etter reformasjonen, som ble innført i Norge i 1536 ved dekret fra kongen i Danmark. Da ble det behov for enda færre kirkebygg. For mens vi under katolsk tro bygde kirker og kapeller til den ene helgen etter den andre, så var ikke behovet slik etter den «lutherske renselse».

Men heldigvis er i det minste 29 bygninger spart. Av steinkirker fra denne tiden er det tilbake halvparten av om lag 300.

De aller første

- Men når kom de aller første kirkene hit?

- Rent generelt er det mest sannsynlig at de første kirkene kom i løpet av 900-tallet. Mange steder er senere kirker bygd oppe på de som ble reist da. sier Brendalsmo.

- Kan det ikke misjonærer tidligere ha reist kirker i Norge?

- Det kom to typer misjonærer til Norge, forteller Brendalsmo.

TIDLIG UT: Et utsnitt av glassmaleri i kirken i Stobo (Stobo Kirk) i Skottland. Det viser biskop Kentigern døper en viss Myrrdin. Her skal det ha stått kirker siden 500-tallet. Grunnlaget for dagens kirke strekker seg helt tilbake til 1100-tallet. Foto: Roger Griffith/WIKIMEDIA COMMONS

Eremitter

Den første bølgen kom tidlig, men de som ble skylt i land på den var ikke spesielt interessert i å omvende nordmenne. Dette var irske nonner, munker og prester som reiste for å leve som eremitter, for å dyrke og utforske sitt eget forhold til Gud. De fant fram til utilgjengelige øyer og isolerte strøk. De kan ha satt opp hellige bygg, men neppe noe som kan kalles kirker. Uansett var de bare ment for dem selv, ikke for en menighet.

- Jeg kom helt tilfeldig over en levnetsbeskrivelse til en viss biskop Kentigern av Glasgow (ca. 518-603). Han beskriver at han alt på 500-tallet sendte misjonærer til Orkeøyene, Shetland og Færøyene - og østover til Norge. Men det eksisterer ingen arkeologiske funn som kan fortelle om disse bygde kirker eller ikke. De misjonærene vi sikkert vet om kom fra Danmark på 800-tallet, sier Brendalsmo.

Om det kom andre tidligere vet vi rett og slett ikke.

Den andre bølgen

Det er den andre bølgen misjonærer som setter spor etter seg, mener Brendalsmo.

900-TALLET: Morten Stige tror de aller første kirkene kom til Norge på 900-tallet. Her er han avbildet ved de restaurerte ruinene av Olavsklosteret i Oslo. Foto: SIGNE DONS/SCANPIX

- De kom vestfra og sørfra. De kom for å omvende eliten til den sanne tro. Da de klarte å omvende disse fulgte nemlig resten av slekta med. Hæren og områdene kongen styrte ble utsatt for en massiv kristningsbevegelse.

Når kom den første kirken til Norge? Kanskje har det vært som andre steder i verden. Fra testamentene vet vi at medlemmer av menighetene åpnet sine egne hjem for seremonier. Kan det ha skjedd her også?

Tiende

- De første vi vet om ble reist på gårdene til stormenn, til bruk for dem selv og deres følge. Samtidig lot kongene bygge fylkes- eller hovedkirker, og disse var tilgjengelige for alle. Kall det gjerne de første sognene, sier Brendalsmo.

- Men det er først når Kirken blir selvstendig mot slutten av 1100-tallet, at sognene blir geografisk avgrenset. Noe som nok henger sammen med behovet for å ha en enkel kontroll med hvem som betaler tiende til hvilken prest og kirke. Tienden var en viktig inntektskilde for presten og for kirkebygningens vedlikehold.

De første «kirkene» ble antakelig etablert i private hjem, før det vokste fram en kirkeorganisasjon som kunne stille med midler og krefter til å bygge noe. Som Brendalsmo tror Stige at de første kom på 900-tallet.

Ofte regnes Clemenskirken som hovedstaden første kirke. Den må ha stått ferdig omkring år 1000, men i dag er det bare ruiner tilbake i Middelalderparken i Oslo. Rundt år 1100 ble både denne kirken og den gamle Mariakirken (begge stavkirker) revet og erstattet med steinkirker.

Den klart eldste kirken i dagens Oslo er Gamle Aker kirke som er bygget en gang rundt 1080. Den er også den suverent eldste bygningen i byen, da den var av stein og dessuten lå utenfor selve bykjernen, da Christiana brant i 1624.

Artikkelen fortsetter under bildet

OSLOS TIDLIGSTE: I en gjenskapning av Oslo rundt tusenårsskiftet ser du Clemenskirken til venstre. På nabotomta; Nicolaskirken kan ha sett ut. Bak i tegningen ligger Fransiskanerklosteret. Tegning: HARALD NYGÅRD


Utfordrer: Skien

I februar 2005 dukket det opp meldinger om at landets muligens eldste kjente kirke lå i dagens Skien. Jan Brendalsmo sa da til NTB:

«Det er moro å få bekreftet det vi lenge har trodd, nemlig at det skjedde en kristning av Norge lenge før Olav'ene kom».

Med Olav'ene menes først og fremst Olav Tryggvason og Olav den hellige. Men ta med Olav Kyrre også.

ARKEOLOG: Middelalderarkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Foto: Tom Berby

I sammenhengen uttalte Jon Vidar Sigurdsson, 1. amanuensis ved middelaldersentret ved Universitetet i Oslo, til Aftenposten:

«Kristningen var komplisert og gikk over flere hundre år. Lokale høvdinger og misjonærer var trolig like mye involvert som de tre store kongene. Vi vet at Vestlandet var tidlig ute. Dette kirkefunnet viser tidlige spor etter kristendom også på Østlandet. Jeg regner med nye funn de nærmeste årene vil datere kristningen helt tilbake til 800-tallet».

- Det er en hypotese, sier Brendalsmo. - Vi har skriftlige kilder på at det var kirkebygg i Norge fra før 900, men disse støttes ikke av arkeologiske funn. Som eksempel: Snorre skriver at Tønsberg ble grunnlagt i 870, men dette er ikke bekreftet av arkeologiske funn. Snorre sier at Håkon den Gode bygget kirke på Mørekysten i 930, men dette er heller ikke arkeologisk belagt.

Fra privateie til kirkemakt

I starten av det altså private storfolk - det være seg konger, storbønder, lokale høvdinger eller biskoper - som eide kirkene. De bygde, holdt dem i stand, ansatte og lønnet prester og puttet resten av inntektene i egne lommer. Men alt forandret seg, og med årene var det kirken sjøl som styrte eiendommer og inntekter.

NESTEN ELDST: Stavanger domkirke er en av de eldste stående kirkene i Norge, reist mellom 1100 og 1150. Foto: HUGO BERGSAKER

Kirken og de geistliges inntekter var tiende (ti prosent «skatt» på alt en bonde produserte), landskyld (en slags utleieinntekter av jord) og til slutt sportler. Det siste var stengt tatt ikke lov, men folk betalte presten «på eget initiativ» for å sikre seg at han ga dem en valuta for penningen ved dåp, konfirmasjon og begravelse.

Storslått opplevelse

- Men hva betydde egentlig kirken fram mot vår tid?

- Med kirkebyggingen får vi en enorm felles innsats i befolkningen om felles prosjekter, som ikke fantes tidligere. Vi hadde ikke sentrale fellesbygg før kristen tid, bare private bygninger. Men nå begynte man å bruke store ressurser på kirker og kirkeinteriør som altertavler, prekestol og annen kunst. Dette var en materiell oppbygningen som påvirket folkets tanke, sier Stige.

- I Norge hadde vi ikke slott og borger. Kirken ga folk mektige opplevelser. De var første gang i et så stort rom. Det var en stor opplevelse for folk. Kirken var dominerende på landsbygda til langt ut på 1800-tallet. Uansett hva du tror på så er kirkene de viktigste kulturminnene i Norge fra denne tiden. I dette lyset blir kirkehistorien allment spennende, sier Stige.

Skriftlige kilder brukt i denne artikkelen:«Kirker i Norge. Middelalder i stein. Bind I», Jiri Havran, Øystein Ekroll og Morten Stige (Arfo, 2000), «Stavkirker», Gunnar Bugge og Bernardino Mezzarotte (Grøndahl og Dreyer, 1994, «Stavkirkene. Deres egenart og historie», Peter Anker (Cappelen, 1997)

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no