LANG, LANG REKKE: Rekken av munker som får sin daglige frokostrasjon med ris av Luang Prabangs innbyggere, er et mektig syn. Daglig går de 800 munkene i prosesjon gjennom gatene i Laos´ tidligere hovedstad. Foto: Dag Fonbæk

Asias urørte bakhage

Vi våkner av tassende føtter utenfor gluggevinduet. Utenfor ser vi rekken av gulkledde munker i prosesjon, barføtt på vei for å hente risfrokosten som byboerne har kokt til dem.

Publisert:

En halvtime senere signaliserer dumpe trommeslag fra tempelgårdene at ris-prosesjonen setter seg i bevegelse.

Lang, lang rekke

Munkefølget i grålysningen er et mektig syn:

På lang, lang rekke skrider de gulkledde taust gjennom bygatene. Utenfor husene sitter byens kvinner og menn på kne og putter små hvite klumper opp i munkenes kasseroller, slik at de har noe å starte dagen på.

Så er da også buddhistmunkene og alle byens gylne templer Luang Prabangs stolthet - byen som i sin helhet har havnet på UNESCOs verdensarvliste. Selv om Luang Prabang (16000 innb.) er Laos' nest største by og ekshovedstad, har den fremdeles et søvnig landsbypreg. Biltrafikken er beskjeden (ingen bruker hornet!), og folk tar livet veldig med ro:

Det sies at mens vietnameserne planter risen, ser thailenderne på at den gror, mens laotene nøyer seg med å høre at den spirer...


Selv ankom vi til Laos etter en støyende uke i Shanghai (Kina) og Hanoi (Vietnam), og fant hvilepulsen straks vi landet på flyplassen i Luang Prabang - omtrent på størrelse med aerodromen i Brønnøysund.

KJEMPE-BUDDHA: Hovedstaden Vientianes største attraksjon er Buddha-parken 3 mil utenfor byen, med bl.a. denne kjempemessige, liggende buddhaen. Foto: Dag Fonbæk

Så stille. Så vakkert. Så godt.

Trekroner er det for øvrig ikke mange igjen av på Luang Prabangs hovedgate. De ble hugget ned for å gjøre gaten bred nok for de kommunistiske paradene.

Turister er det heller ikke så mange av i den UNESCO-vernede byen. Noen backpackere, riktignok, mest sittende på internettkafé.

«Det glemte landet»

Det er byboerne som preger landsbylivet, der de sitter blide og vennlige i veikanten med sine improviserte gatekjøkkener eller selger vakre silkestoffer i varme, gylne farger.

BACKPACKERE: Laos er et populærtbackpacker-mål, men de gjør ikke såmye av seg i Luang Prabangs stille gater. Foto: Dag Fonbæk

Foruten den gåtefulle Krukkesletta med sine digre krukker som ingen vet opprinnelsen til, er det nettopp Luang Prabang med sine 60 templer og franske kolonistil-bebyggelse som påkaller vestlige turisters nysgjerrighet.

Hovedstaden Vientiane er det ikke så mye å si om. Vi var der i tre dager og vil nok prioritere annerledes neste gang - f.eks. ved å legge inn en elvetur på Mekong m/overnatting i en landlig landsby, og ikke bare en 2-timers snartur oppover elven til Pak Ou-grottene med sine 2000 små og store Buddha-figurer, for så vidt spennende det også.

For mye dreier seg om Mekong-elven i Laos, Indokinas 4200 km lange livsnerve og Sørøst-asias lengste elv, som renner fra Tibet gjennom Myanmar (Burma), Kina, Laos, Kambodsja, Thailand og Vietnam, der den munner ut i Sør-Kinahavet ved Ho Chi Minh-byen (eks-Saigon), i deltaet som kalles den nihalede drage.

Å se Laos fra båt er en anbefalt reisevei, i motsetning til leiebil, som turoperatørene fraråder. Buss tar tid, ettersom veiene kan være dårlige, spesielt i regntiden fra juli til oktober; Laos ligger i «tropebeltet» og har subtropisk monsunklima med voldsomme regnskyll. Til gjengjeld blir det opp mot 35 graders varme i høysesongen november-februar.

Når issvullene er som glattest hjemme på berget, ligger Laos der, mildt, blidt og imøtekommende.

Som skapt for et velgjørende vinteravbrekk.

Publisert:

Mer om

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no