TIDLIG KRØKES: Magne Sanaker Lohne var konge i bakken før han fylte tre år. Foto: Frode Hansen / VG

Slik blir minsten trygg i slalåmbakken

På 70 centimeter korte ski og støvler i størrelse 22, satte Magne Sanaker Lohne utfor bakkene i Trysil allerede før han fylte tre år. Slik får de minste barna alpinglede.

Når familiens hus ligger i skiavstand fra alpinbakken, og mamma Gudrun er turistsjef i Trysil, er det ikke annet enn naturlig at barna blir introdusert for både langrenn og slalåm så fort de passer inn i det minste utstyret. Vi traff Magne første gang da han var tre år og allerede en entusiastisk alpinist i Trysil. I dag er han ni år, medlem av Trysilgutten, og trener hopp i parken og porter i den bratte Høgegga.

Her forteller den skiglade moren ut ifra egen erfaring hvordan du kan gi barna alpinglede fra de er små.

I DAG: Magne har blitt ni år og elsker å stå på ski. Foto: Ola Matsson

– Vi begynte med å leke med støvler og hjelm hjemme i stuen. Magne fikk også god hjelp av den tre år eldre søsteren som gjerne ville vise hvordan det skulle brukes, forteller Gudrun Sanaker Lohne.

Selv om Magne begynte med langrenn og slalåm omtrent samtidig, var han aldri i tvil om hva han likte best. «Kjøre i bakkene er det morsomste» sa Magne da VG tok bilder av ham i Trysil som treåring.

I bakkene var det fartsfølelse og mestring. Men det var også mye annet spennende for små barn: Snakkende og syngende figurer i skogsløypene, teaterforestillinger og barnas afterski, blant annet.

VALLE: Maskotene finnes både som trefigurer og «levende» i Trysil og Hemsedal. Foto: Mona Langset / VG

Tilrettelagt for barn

De aller fleste norske alpinanlegg har egne barneområder.

Selv Norges første innen dørs slalåmbakke har et eget område med transportbånd og porter for nybegynnere.

I de større anleggene er det levende maskoter og mange aktiviteter som skal gjøre det ekstra morsomt for de minste på ski. Da Magne var liten, het maskotene i Trysil «Smottene.» Nå er det snømannen Valle som gjelder. Den samme maskoten finnes i Hemsedal og i alle Skistars anlegg i Sverige.

TRYGG START: Selv de aller yngste mestrer transportbåndet. Foto: Frode Hansen / VG

I SKIHEISEN

Start: Transportbåndet er en trygg og enkel start. Det mestrer selv de alle yngste barna alene. Det er også en god start når eldre barn og voksne skal prøve alpinski for første gang.

T-krok eller koppheis: Mange nybegynnere synes det er vanskelig å komme seg på skiheisen, og for de alle minste kan det være nesten umulig. Et triks for å få det til er at barnet står med ryggen mot det ene benet til den voksne, og et ben på hver side av den voksnes ski, som på bildet under.

SKIHEIS: Trygt å stå inntil mammas ben. Foto: Frode Hansen / VG

I BAKKEN

De første turene kjørte Magne uten staver. Han sto mellom mammas ski, og hun holdt ham for å skape trygghetsfølelse. Men Magne ble raskt tygg, og da kunne mamma slippe taket.

Bla igjennom bildene under for å se hvordan Gudrun Sanaker Lohne skritt for skritt ga sin egen sønn mestringsfølelse i skibakken før han fylte tre år.

Gudruns råd for alpinglede

Lek med utstyret: La barna venne seg til støvler og hjelm før dere skal ut i bakken. Forklar også hvorfor det er viktig med hjelm, og gå foran med et godt eksempel.

Parker smart: Gjør det enklest mulig å komme seg fra bilen til bakken slik at det blir en god start.

Lekeplass med ski: Finn et godt barneskiområde der det er kort vei til varmestue og andre leke-elementer. Det er like viktig som heis og bakke.

Godbiter: Ha litt sjokolade i lommen. Det er godt med en liten pause i bakken.

Spør de ansatte: De ansatte i heisen, skiskolen og skiutleien kan sine saker godt, og gir gjerne råd. Bruk dem.

Moro med snø: Lek og moro må stå i fokus og alt må skje på barnas premisser. De må føle seg trygge hele tiden. Å stå på ski, kjøre og bremse kommer som en bonus når barna trives.

Kakao med krem: Det er en populær belønning for god innsats i bakken.

NAM: Kakao med krem er en populær belønning for god innsats i bakken. Foto: Frode Hansen / VG

Skiskoleinstruktøren: Skynd deg langsomt

– I begynnelsen trenger du ingen bakke. Da holder det å dra barnet fram og tilbake på flatmark for at det skal være morsomt. Mye handler om at barnet skal venne seg til utstyret, sier skiskoleinstruktør Anna Helander.

De aller yngste barna i skiskoleklassene er ikke mer enn tre år, og for mange går det helt fint å begynne i den alderen. Men det passer ikke for alle, påpeker hun.

– Tre år er en alder da barn kan begynne å sette pris på skikjøring og alt hva det innebærer. Da begynner den fysiske utviklingen å komme så langt at de kan lære å ploge, bremse og svinge. Men barn i denne alderen utvikler seg individuelt. I tillegg vil også den psykososiale utviklingen påvirker hvor vellykket resultatet blir, sier skiinstruktøren.

Hun mener at treåringer gjerne kan starte på skiskole, men hvis det ikke fungerer får man gå forsiktig fem og heller prøve igjen på et senere tidspunkt.

Helander vet godt at noen barn i denne alderen synes det er tøft å forlate foreldrene for å være med på skiskole. Men samtidig kan det være vanskelig for foreldre å lære sine egne barn å kjøre på ski.

– På skiskolen vil vi gi barnet en så bra start på skikarrieren som mulig. Det viktigste mødre og fedre kan gjøre selv, er å spre sin egen glede for slalåmkjøring. Følelser smitter alltid av, sier hun.

I tillegg oppfordrer Helander foreldre til å gi barnet den tiden det trenger til å bli trygg på skiene i bakkene og i heisen.

– Ha tålmodighet og ikke stress fram kunnskap. La barna få øve seg og prøve selv. Den tiden du investerer i starten får du garantert tilbake kommende vinter, sier skiinstruktør Anna Helander i Trysilguidene.

SKIHEIS: Noen synes skiheis er vanskelig, men dette er en måte å klare det med de minste barna Foto: Frode Hansen / VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder