Hovedinnhold

Dansk forskning: Derfor blir franskmennene slanke og sunne av ost

<p>FRANSKE OSTER: Her fra ostebutikken  Fromager Affineur ved Marche d'Aligre i Paris.<br/></p>

FRANSKE OSTER: Her fra ostebutikken  Fromager Affineur ved Marche d'Aligre i Paris.

Foto: Jørgen Braastad, VG
Lurer du på hvorfor franskmenn kan hive innpå med ost og vin, og likevel holde seg slanke og sunne?

Denne saken handler om:

Nå kan danske forskere ha løst gåten om hvorfor franskmenn kan drikke rødvin og spise masser av ost og bagetter, og likevel ha et forholdsvis lavt nivå av hjerte- og karsykdommer.

<p>OSTEFORSKER: Postdoktor Morten Rahr Clausen på Institutt for fødevarer ved Aarhus Universitet.</p>

OSTEFORSKER: Postdoktor Morten Rahr Clausen på Institutt for fødevarer ved Aarhus Universitet.

Foto: Aarhus Universitet

Ost kan vise seg å være en del av hemmeligheten.

Forskerne har funnet ut at ost påvirker tarmens bakterieflora, men bidrar også til å øke energiforbruket.

Det kan samtidig ha betydning for dem som prøver å slanke seg, skriver DCA- Nationalt Center for Fødevarer og Jordbrug på sine nettsider.

De oppsiktsvekkende resultatene stammer fra et forskningsprosjekt som postdoktor Morten Rahr Clausen på Institutt for fødevarer ved Aarhus Universitet deltar i, og som gjennomføres i samarbeid med Universitetet i København.

Mye mettet fett

Til tross for at franskmenn har en diett med forholdsvis høyt innhold av mettede fettsyrer, har de en lav forekomst av hjerte- karsykdommer.

FAKTA OST

* Ost er konsentrert melk som er råmateriale for all osteproduksjon.

*I Norge brukes kun ku- og geitemelk. I andre land brukes også melk fra f.eks sau, hest, bøffel, reinsdyr, kamel og jakokse.  

* Det er ulike bakterier og mugg, salt og krydder, temperatur, fuktighet, overflatebehandling og tid til modning som gir mangfoldet i smak og utseende. 

* Med unntak av noen ostetyper, må osten modnes for å oppnå riktig smak og konsistens. Denne modningen skjer gradvis i løpet av lagringsprosessen, og innebærer en rekke forandringer i osten.

* Det trengs ca 10 liter melk for å lage 1 kg ost.

Kilde: tine.no

– Ost kan derfor være en viktig brikke i å forstå det franske paradokset, sier forskeren til VG.

I de norske kostholdsrådene heter det at «inntak av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og meierismør, bør begrenses».

Ifølge Rahr Clausen spiser franskmenn i gjennomsnitt 25 kilo ost i året.

Til sammenligning spiser danskene 15 kilo ost per år, mens vi i Norge i fjor spiste rundt 16 kilo ost, ifølge tall fra melk.no. Da er brunost trukket fra.

I den danske studien fikk 15 menn en diett som inneholdt enten store mengder melk eller ost, – ingen andre meieriprodukter, skriver DCA.

En kontrollgruppe fikk en diett med smør som eneste melkeprodukt.

Alle gruppene hadde samme inntak av kalorier og fett.

Kan forebygge fedme

Analyser av urinprøver og avføring viste at mennene som fikk ost eller melk hadde en høyere grad av den antiinflammatoriske fettsyren butyrat.

– Butyrat bidrar ikke bare til å redusere hjerte- og karsykdommer, fettsyren øker også stoffskiftet, holder fettprosenten nede og kan derfor bidra til å forebygge fedme, sier Rahr Clausen.

Størst forskjell fant man hos ostespiserne.

Forskerne er ikke sikre på om de helsefremmende stoffene kommer direkte fra osten, eller om de dannes av tarmens bakterier med hjelp av stoffer i osten.

– Det må flere undersøkelser til for å kartlegge mer presist hvilke mekanismer som forbinder spising av ost med tarmfloraen og kolesterol, sier Rahr Clausen.

Den danske undersøkelsen er støttet med midler fra Innovationsfonden, Arla Foods og Mejeribrugets Forskningsfond i Danmark.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Mat og drikke

Se neste 5 fra Mat og drikke