MISFORNØYD: Guttorm Rebnes, direktør for oplysningskontoret for frukt og grønnsaker skulle gjerne hatt mer penger å rutte med for å få folk til å spise sunnere.
MISFORNØYD: Guttorm Rebnes, direktør for oplysningskontoret for frukt og grønnsaker skulle gjerne hatt mer penger å rutte med for å få folk til å spise sunnere. Foto: Trond Solberg , VG

Kjøttdebatten: Vil ha mer penger til å markedsføre frukt og grønt

Kreftforeningen sier det ikke er nødvendig å slutte å spise pølser og bacon

MAT OG DRIKKE

Mens Opplysningskontoret for egg og kjøtt i år får 75 millioner kroner til sitt arbeid, får de som skal fremme et sunt kosthold med mye frukt og grønt kun 19 millioner.

Publisert: Oppdatert: 12.01.16 13:16

– Gitt den oppgaven vi har med å bistå forbrukeren til å nå målet om å spise fem om dagen, har vi alt for lite penger. Forbruket av frukt og grønt har økt, men vi ser at det er de som allerede har et høyt forbruk som spiser mer, sier direktør Guttorm Rebnes i Opplysningskontoret for frukt og grønt, til VG.

Les også: Myndighetene vil begrense kjøttinntaket - millioner går til kjøttreklame

Han fremhever at det er en stor kommunikasjonsutfordring å nå frem til de store gruppene av befolkningen som har et for lavt forbruk.

– For å møte denne utfordringen trenger vi vesentlig flere midler.

Betales av bøndene

De fire største opplysningskontorene (se faktaboks) finansieres av omsetningsavgiften, som produsentene betaler ved salg av sine råvarer. Avgiftene settes etter mengde solgte varer, og øker derfor i takt med salget.

Omsetningsrådet er et statlig forvaltningsorgan under Landbruks- og matdepartementet, som bevilger penger til opplysningskontorene. Bevilgninger blir ikke gjort over statsbudsjettet.

Unntaket er Opplysningskontoret for frukt og grønt, som også får statlige midler direkte fra jordbruksavtalen, fordi svært mye av frukt og grønt importeres og det dermed vil være lite hensiktsmessig med høye avgifter på det som produseres i Norge.

Rebnes mener utformingen av finansieringsmodellen for Opplysningskontoret for frukt og grønt burde tatt høyde for de importerte produktenes andel, ettersom forbruksveksten i stor grad knyttes til importerte produkter.

– Taler med to tunger

I tillegg til de 19 millionene får Opplysningskontoret for frukt og grønt 23 millioner kroner for abonnementsordningen for frukt og grønt på skolen (Skolefrukt).

Hoveddelen av midlene til denne ordningen er imidlertid relatert til subsidiering av frukten, og ikke til opplysningsarbeid om frukt og grønt.

Forskere: – Vi bør spise SYV om dagen

Mandag slo Verdens helseorganisasjon alarm: Bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende. Og det skal ikke mer til enn 50 gram daglig.

Nordmenns kosthold: Vi spiser for mye kjøtt

Dette har fått flere til å ytre bekymring over rollen opplysningskontorene, og spesielt Opplysningskontoret for egg og kjøtt spiller i markedet.

– Myndighetene taler med to tunger. Kostholdspolitikken og landbrukspolitikken samsvarer ikke med hverandre. Hvis myndighetene virkelig mener at nordmenn burde spise mindre rødt kjøtt burde det brukes mindre penger på å markedsføre det, og heller brukes mer penger på å fremme fisk, hvitt kjøtt, frukt og grønt, sa kostholdsekspert og indremedisiner Fedon Lindberg.

Mener forbrukere villedes

Unni Kjærnes, seniorforsker ved Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO) mener det er problematisk at Opplysningskontoret for egg og kjøtt har fire ganger mer penger å rutte med enn Opplysningskontoret for frukt og grønt.

– Politikerne fraskriver seg ansvaret for folks helse og legger det heller over på hver enkelt av oss. Matbransjen er svært mektig, og vi trenger derfor politisk styring for å sikre forbrukernes helse, sier hun.

Kim spiste bacon hver dag i ett år: – Jeg er ikke redd for kreft

Kjærnes mener det er villedende for forbrukere at et opplysningskontor, som høres ut som et statlig initiativ, reklamerer så omfattende for kjøtt, som man vet kan være helseskadelig.

– Det burde hete reklamekontoret for kjøtt og egg. Offentlig opplysning er ikke det samme som markedsføring, som folk gjerne tar i mot med en god porsjon skepsis.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug sier at det ikke er en politisk oppgave å avgjøre hva Opplysningskontorene skal bruke pengene til.

– Jeg tror forbrukerne evner å ta selvstendige valg, til tross for markedsføring. Dette gjelder også inntak av kjøtt. Alt med måte mener jeg er en god rettesnor, sa Listhaug.

Vil ha omlegging

Stortingsrepresentantene Sveinung Rotevatn (V), Ingunn Gjerstad (SV) og Rasmus Hansson (MDG) leverte i fjor høst et representantforslag hvor de fremmet ønske om en total omlegging av opplysningskontorene.

– Det er påfallende hvor mye ressurser vi bruker på å få folk til å spise usunt, og hvor lite vi bruker på å fremme sunt kosthold. Det burde være omvendt. For øvrig bør vi også fjerne momsen på frukt og grønt, sier Rotevatn.

Les også: Så mye kan du spise av den «farlige» maten

Han er sterkt uenig i argumentet om at opplysningskontorene ikke er statlige.

– Landbruksdepartementet og opplysningskontorene driver med tåkelegging. Avgiftene pålegges bøndene, så dette er ikke valgfritt. Her er staten tydelig inne.

– Mitt utgangspunkt er at folk skal få spise det de vil, men staten skal ikke oppmuntre til et kosthold som ikke er sunt eller klimavennlig. Derfor trenger vi en omlegging, blant annet ved å inkludere talspersoner for klima og folkehelse i Omsetningsrådet.

Kreftforeningen: – Røyking er langt farligere

I WHOs rapport kommer det frem at bearbeidet rødt havner i kreftgruppe 1, som innebærer at det er kreftfremkallende hos mennesker. Også røyking ligger under kreftgruppe 1.

Ubehandlet rødt kjøtt havner i kreftgruppe 2, som innebærer at det antakelig er kreftfremkallende, men at bevisene ikke er sterke nok for å si at det forårsaker kreft.

Kreftforeningen går nå ut på sine blogg og sier det ikke er nødvendig å slutte og spise pølser og bacon. De avviser at rødt og bearbeidet kjøtt er like farlig som røyking.

Les mer: Kjøtt som kan gi tarmkreft - dette er symptomene

«Både bacon og røyking har en klar sammenheng med kreft, men det er ingen tvil om at røyking er langt farligere enn å spise bacon», står det i innlegget.

IARC, WHOs internasjonale kreftforskningsbyrå, har klassifisert bearbeidet kjøtt som «sikkert kreftfremkallende». «Rapporten styrker både myndighetenes og Kreftforeningens råd om at det å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt er viktig for å redusere risikoen for kreft», står det videre.

De understreker imidlertid at om man spiser mye rødt og bearbeidet kjøtt, kan man med fordel erstatte noe av dette med for eksempel kylling, kalkun eller fisk.

«Erstatter du noe av kjøttet med fiber, frukt og grønt, gir det en tilleggseffekt – da dette er mat som minsker risikoen for kreft.»

Her kan du lese mer om