PRISKRIG: Det er ikke bare julematvarer som prispresses i kjedene til jul. Det lokkes også med hverdagsmat som pastasaus, salater, røkelaks, snacks og julebrus til priser langt under det vi vanligvis må betale for samme vare. Under VGs handletur fredag formiddag, betalte vi 50 øre for posen med kanel, 10 kroner for ostesnacksen og 10 kroner for begeret med salat.

PRISKRIG: Det er ikke bare julematvarer som prispresses i kjedene til jul. Det lokkes også med hverdagsmat som pastasaus, salater, røkelaks, snacks og julebrus til priser langt under det vi vanligvis må betale for samme vare. Under VGs handletur fredag formiddag, betalte vi 50 øre for posen med kanel, 10 kroner for ostesnacksen og 10 kroner for begeret med salat. Foto: NINA ANDERSEN ,

Julepriskrigen: Advarer forbrukerne mot å se seg blind på lokkepriser

Flere eksperter mener matvarekjedenes prisdumping på julevarer er en bevisst strategi for å få kundene inn i butikken, og samtidig lokke dem til å handle andre og dyrere varer.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

VG skrev torsdag kveld om hvordan den beinharde konkurransen i førjulstiden har ført til elleville priser i de største lavpriskjedene.

Rema1000 solgte blant annet surkål fra Nora til én krone, Nordfjord julepølse til 3 kroner og 500 gram marsipan for én krone, mens Kiwi og Extra blant annet priset pepperkaker til 1,50 kroner esken og surkål og rødkål til én krone pakken. Flere kjøpmenn i matvarekjedene er lite blide etter store økonomiske tap som følge av den elleville priskrigen.

Slik vil de unngå julehamstring: Begrenser antall julevarer

En handlerunde fredag formiddag avslører imidlertid at det ikke bare er julevarer kjedene har dumpet prisen på.

VGs priseksempler her viser at også hverdagsmat som pastasaus, kyllinggryter, knekkebrød og røkelaks nå selges til langt under prisen man vanligvis må ut med.

Bakgrunn: Vill priskrig i kjedebutikkene - dumper prisene på julevarer

Forsker Arne Dulsrud ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) mener kjedene har mye å vinne på å dumpe prisen på enkelte juleprodukter.

FORBRUKSFORSKER: Arne Dulsrud, forsker ved SIFO. Foto: SIFO ,

– Fra kjedenes side er dette en rasjonell kalkyle. Vi handler mye mer enn vanlig i julen, og kjedene har mye å vinne på at kunden legger hele julehandelen til ett sted, såkalt «one stop-handel», i stedet for å handle på flere steder. Ved å sette ned prisen på typiske sesongvarer øker sjansen for at kunden legger hele handelen til denne butikken, og det er nok veldig mange andre varer som havner i handlekurven ved samme innkjøp. For kjedene kan disse tilbudene bli svært lukrative, sier han.

– Bør blinke en varsellampe

Dulsrud råder forbrukerne til å ikke se seg blind på de lave prisene.

– Dette er lokkepriser og for forbruker bør det blinke en varsellampe, uten tvil. Forbrukerne bør passe på prisen på hele handlekurven, og ikke se seg blind på lokkeprisene, sier han.

Dulsrud skjønner godt at mange nå strømmer til butikkene.

– Det er klart det kan bli tendenser til hamstring av denne typen priser, men det er ikke forbrukerens skyld. Mange av disse varene er langtidsholdbare også, så da er det ekstra lett å falle for fristelsen. Men hamstring rimer dårlig med varer med kort holdbarhet – det kan lett medføre økt matsvinn. Her har forbruker selv et ansvar, sier han.

Fredag uttalte Bondelaget-leder Lars Petter Bartnes og Matmerk-direktør Niona Sundqvist at de mener prisdumpingen er usmakelig, og en hån mot bønder og matvareprodusenter.

Dulsrud har forståelse for at bøndene og matprodusentene reagerer på prisdumpingen.

– Jeg har forståelse for at en merkevareleverandør som har bygget opp en prispolitikk og tillit til sitt produkt reagerer på at det nå selges til gi bort-pris. De reelle kostnadene for produktet er nok mye høyere, så jeg skjønner at dette kritiseres. Samtidig kan ikke forbrukerne klandres for dette, sier Dulsrud.

Runar Døving er professor ved Markedshøyskolen, og seniorforsker ved Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO).

Forbruksforsker: Ikke forbrukernes ansvar

Han mener det ikke er opp til forbrukerne å ta et moralsk eller politisk ansvar. Det ligger hos matkjedene og myndigheter.

FORBRUKSFORSKER: Professor Runar Døving ved Markedshøyskolen er seniorforsker ved SIFO, Statens institutt for Forbruksforskning. Foto: Markedshøyskolen ,

Hadde forbrukerne vært godt organisert, mener Døving det ville vært en god ide, men forbrukere er ikke en politisk gruppe.

Da er det vanskelig å tolke et ikke-kjøp som en protest.

– Som forbruker er det forventet at vi skal kjøpe det beste produktet til lavest mulig pris og holde husholdningsbudsjettet lavt, sier Døving.

Professoren mener det er et etisk dilemma at kiloprisen på ribbe kan være lavere enn literprisen for flaskevann, sier han.

Har vi råd til å kjøpe vann til 70 kroner literen, bør vi også ha råd til å betale det det koster å avle opp en gris.

– Å kjøre priskrig på svin er direkte uetisk, det vil føre til et ytterligere press på dyrevelferd. Det koster å avle opp og slakte en gris. I stedet produseres dyr nå på linje med spiker, sier han.

Han synes det er trist med priskrig på ribbe for juletradisjonen som skulle innebære noe ekstra til jul.

–Istedet kunne de kjørt priskrig på såpe, vann, øl eller skokrem, sier Døving.

Økonomiprofessor: – Ideen er å lokke kundene inn i butikken

– Gir de lave prisene forbrukerne et urealistisk prisbilde?

– Jeg tror ikke forbrukerne er så uerfarne at de forventer et slikt prisnivå, men det skaper en forventning om at det er mulig å gjøre gode kjøp i denne perioden. På sikt kan det bidra til å skape en forventning om at rødkål bare skal koste en krone, sier Dulsrud.

Fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet mener priskrigen bekrefter at konkurransen skjerpes med økt gjennomsiktighet i markedet.

– At det gjennomføres pristester er sånn sett positivt for forbrukerne. Samtidig er det viktig at forbruker er bevisst dersom priskonkurransen bare gjelder et fåtall lokkeprodukter, sier han.

Professor i økonomi Tommy Staahl Gabrielsen ved Universitetet i Bergen mener de lave prisene i utgangspunktet er bra for konkurransen i markedet.

PROFESSOR: Tommy Stahl Gabrielsen, professor i økonomi ved Universitetet i Bergen. Foto: Marit Hommedal ,

–I alle fall for de produktene det gjelder. Konsumentene bør være klar over at denne type prising vil ofte føre til at prisene på andre varer settes opp. Ideen er å lokke kundene inn i butikken med ekstremt billige varer og så satser man at kundene plukker mer seg andre høyere prisede matvarer i samme slengen.

– Ikke respektløst

Direktør Ingvill Størksen i Virke dagligvare tror forbrukerne har forståelse for at det koster mer å produsere produktene enn hva de selges for.

–Jeg tror ikke disse prisene vil endre folks oppfatning av hva produktene er verdt. Det er et åpenbart tegn på en veldig hard konkurransesituasjon, hvor man har lave priser for å få kundene inn i butikken, sier Størksen.

Hun understreker at pris ikke er avgjørende i konkurransen om julehandel-kundene.

– I julen konkurrerer man flere ting enn pris. Å ha et godt vareutvalg tror jeg har stor betydning. Folk ønsker å kjøpe kjente merker de er vant med, som for eksempel lukter av barndommens jul. Det tror jeg er minst like viktig som pris, sier Størksen.

Staahl Gabrielsen er uenig i påstandene om at de lave prisene er respektløse overfor bøndene og matvareprodusentene.

–Jeg kan ikke se at dette er respektløst på noen måte. Jeg tror de fleste forstår at så lave priser er under hva disse produktene koster å produsere. Jeg kan heller ikke se at det er veldig nødvendig at folk har forståelse for hva matproduksjon koster. Myndighetene må kanskje ha denne forståelsen, men vi som konsumenter må jo uansett bare forholde oss til de produktene og de prisene vi finner i butikkene, sier Staahl Gabrielsen.

Han trekker frem at det samme problemet vil oppstå dersom selgerne utnytter markedsmakten.

– Da blir prisene langt over det de koster å produsere. Konsumentenes rolle i dette er å være prisbevisste og handle der de finner varer som tilfredsstiller egen smak og lommebok, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder