Å kjøpe godteri er bare blitt billigere og billigere i Sverige de siste årene. Under fem norske kroner pr. hekto er ikke uvanlig. Foto: Jan Johannessen

Å kjøpe godteri er bare blitt billigere og billigere i Sverige de siste årene. Under fem norske kroner pr. hekto er ikke uvanlig. Foto: Jan Johannessen

Svenskene spiser 17 kg hver pr.år * Nordmenn spiser 15 kg: Sverige på godteri-toppen

HUMMELSTA (VG) Söta bror gjør ikke skam på navnet. Svenskene spiser nemlig mest godteri i hele verden.

Jacob Lund
ARTIKKELEN ER OVER NI ÅR GAMMEL

Og samtidig øker overvekten blant barn i smågodtets hjemland.
Antallet barn som blir overvektige eller fete har fordoblet seg to ganger på de siste 30 årene i Sverige. I dag er mellom 15 og 20 prosent av Sveriges skoleungdommer overvektige. Tre til fem prosent lider av ren fedme, ifølge tall fra Sentrum for overvektige barn ved Karolinska universitetssykehuset i Huddinge.

I løpet av dette tidsrommet har godteriforbruket økt med over 50 prosent.

LES:Frosne grønnsaker sunnest!

- Godteriet har ikke skylden alene for denne vektøkningen. Men det er en viktig faktor, hevder forfatterne Andre Persson og Thomas Hedlund, som i fjor høst kom ut med boken «Godis åt folket» - en bok som tar for seg det svenske sukkerslaveriets fremvekst.

Siden 1990 har utviklingen vært nærmest eksplosiv. Da var svenskenes godteriforbruk helt gjennomsnittlig i EU-målestokk.
I dag ligger svenskenes forbruk på det dobbelte av EU-snittet.

Boken, som blant annet forsøker å forklare dette fenomenet, fikk stor oppmerksomhet da den kom ut et par måneder før jul. Julen er den nest største godterihøytiden i løpet av året, kun i påsken kjøpes det mer godteri i Sverige.

- Få kritiske røster

- Da vi satte oss ned og gikk igjennom hva som er blitt skrevet om godteri tidligere, fant vi ut at nesten ingen kritiske røster har funnets. I stedet har det vært vanlig å se artikler av typen «Ja, vi er best i verden på å spise godteri!», forteller forfatterne.

LES:Sterk lyst på søtsaker kan tyde på depresjon

Selv har de med journalistiske briller forsøkt å ta for seg blant annet hvilke ingredienser mye av smågodtet vi kjøper inneholder. De påviser for eksempel at mye av det vi liker å stappe i oss inneholder ingredienser som er forbudt i andre matprodukter, som transfett, karmin og tartrazin.

Thomas Hedlund (bak) og Andrè Persson har skrevet bok om hvordan svenskene ble verdens største godtegriser. Foto: Jan Johannessen

- Vi håper av boken kan vekke spørsmål rundt hva godteri inneholder og hvordan kroppen reagerer på det. Håpet er at noen får lyst til å begynne å forske på dette, sier Thomas Hedlund og André Persson.

Selv spiser de ganske sjelden godteri, men bedyrer begge at de ikke er fanatiske motstandere.

- Vi mener at det å spise godteri egentlig er en barnesykdom på linje med røde hunder, sier forfatterne når VG Fredag treffer dem i Stockholm.

De langer likevel innpå et par nonstop som er blitt til overs etter fotograferingen.

Tårn av godis

André Persson og Thomas Hedlund hører likevel utvilsomt med til dem som er med på å dra ned gjennomsnittet når det gjelder svensk godterispising.

For det kreves litt for å henge med.
17 kilo godteri, definert som sjokolade og søtsaker, stapper nemlig Medel-Svensson i seg - hvert år. Det tilsvarer for eksempel 85 pakker a 250 gram med Freia melkesjokolade, for å ta noe velkjent.

Se for deg det tårnet!

Hyllene i en av Sveriges største godteributikker er velfylte og lange. Foto: Jan Johannessen

André Persson gir et annet eksempel som kanskje føles mer skremmende:

- Det skal ikke mer til at du kjøper smågodt for 20 kroner i uken. Da får du om lag tre hekto her i Sverige. Og du får i deg nesten 16 kilo i året.

I Vektklubb.no kan du sjekke hvor mange kalorier godteriet inneholder

Vi nordmenn spiser et par kilo mindre om året, men er trolig med å føre svenskene helt til topps på den lite fordelaktige listen over verdens mest godteglade.

- Jeg tror vi kan takke nordmennene litt for at vi er nummer en på denne listen. Grensehandelen er nemlig en ikke ubetydelig faktor. Smågodt er noe av det nordmenn liker best å handle når de er i Sverige, sier Thomas Hedlund.

50-lapp for en kilo

I Hummelsta, langs E18 mellom Stockholm og Norge, ligger et av mange svenske godteriutsalg, et sted der også mange nordmenn som har vært i den svenske hovedstaden stopper når de er på vei hjem.

Prisene inne i den rosa butikken er mildt sagt lave, ett kilo smågodt koster ikke mer enn en drøy norsk 50-lapp.

Den dagen vi er innom er det en av årets roligste dager. Men det pleier å være bra drag. I fjor omsatte man godteri for ni millioner kroner her. Og det fins mange lignende steder i Sverige. Pluss alle de store supermarkedene med sine endeløse smågodthyller, som pusher ut tonnevis av snop til befolkningen.
Om lag 2,5 milliarder kroner legges hvert år på smågodt i Sverige.

VG Debatt:- Jeg blir ikke mett av frukt, hjelp!

Og faktisk er det slik at prisen på smågodt i nabolandet har blitt halvert på de siste 20 årene, om man regner inn prisstigningen.

- Blant annet tok man bort sukkerskatten i Sverige på begynnelsen av 90-tallet. Men fortjenesten på godteri er fremdeles svært god tross den lave prisen, sier forfatterne.

Nå er det ikke bare lav pris som gjør godteri attraktivt for svenskene. Man har også svært god tilgang på godteri, ikke minst takket være selskapet Karamellkungen, som også fins i Norge under navnet Candyking.

Dette selskapet har ifølge forfatterne en stor del av ansvaret for at svenskene i dag har et helt annet forhold til smågodt - og spiser dobbelt så mye godteri - som for 20 år siden, noe deres omsetningsøkning forteller litt tydelige språk om.

I 1984 lå årsomsetningen på 700 000 svenske kroner.
I 2008 på 1,5 milliarder.
Det blir mye ekstra «Godis åt folket», det...

Vektklubb.no gir deg full kontroll over inntaket.

Vi elsker sjokolade og marsipan
Nordmenns favorittgodteri er sjokolade og marsipan, ifølge opplysninger fra produsenten Candyking.
Vi er dessuten veldig glade i smågodt. Kun svenskene spiser mer smågodt i forhold til det totale godterisalget.
En forklaring til det kan være den utstrakte grensehandelen og at mange nordmenn gjennom den har adoptert svenske godterivaner.

(Kilder: Caobisco, Boken «Godis åt Folket», Sentrum for overvektige barn, Karolinska Universitetssykehuset, Huddinge.)

- Vi er ikke fanatikere, innrømmer de to svenske forfatterne, og forsynte seg av nonstop'en da fotograferingen var overstått. Foto: Jan Johannessen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder