INNEHOLDER TRANSFETT: Transfett øker risikoen for hjertesykdom og type 2-diabetes. ARKIVFOTO: MAGNAR KIRKNES Foto:
INNEHOLDER TRANSFETT: Transfett øker risikoen for hjertesykdom og type 2-diabetes. ARKIVFOTO: MAGNAR KIRKNES Foto:

Ernæringsekspert advarer mot e-stoffer i norsk mat

MAT OG DRIKKE

(VG Nett) Norsk mat er underlagt regler for tilsetningsstoffer. Men hva som skjer når de blandes er mer usikkert.

Publisert: Oppdatert: 28.10.12 14:02

Inntak av flere typer tilsetningsstoffer samtidig kan gi uheldige reaksjoner, advarer eksperter. Men hvis du ikke klarer å unngå e-stoffene helt, har myndighetene satt en standard for hvor mye tilsetningsstoffer mat og drikke skal inneholde.

- Tilsetningsstoffer er ansett som trygge i bruk innenfor de grenseverdiene som er satt, mener Trine Husøy, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og medlem av Vitenskapskomiteen for mattrygghet.


Hun forsikrer at dette også gjelder søtstoffer som aspartam, som nå er oppe til ny runde med helsevurdering.

- Godkjennelse av tilsetningsstoffer er en dynamisk prosess, hvor ny litteratur vurderes hele tiden. European Food Safety Authority (EFSA) er blant annet i gang med en ny helsevurdering av aspartam som er forventet ferdig til våren, opplyser hun.

Allergiske reaksjoner

Ernæringsekspert Ida Synnøve Grini ved matforskningsinstituttet Nofima er likevel skeptisk til sammenblandinger som overskrider grenseverdien til e-stoffene i norske matvarer.

- Vi kan være trygge på Mattilsynets anbefalinger, men det er ikke slik at bare det ene tilsetningsstoffet kan ha en uheldig effekt. For enkelte kan selve summen av flere stoffer som finnes i ulik mat, ha en mindre heldig effekt, sier Grini til VG.

Særlig fargestoffer eller benzosyre kan ifølge ernæringseksperten gi enkelte allergiske reaksjoner.

- Når grensene overstiges, noe som kan skje om du får i deg for mye av ulike tilsetningsstoffer, kan noen mennesker kan oppleve uønskede symptomer på tilsetningsstoffer som elveblest eller løs mage.

Hun mener det hadde vært ideelt å skrive e-stoffenes fulle navn i innholdslisten på matvarene.

LES ALT OM HVORDAN DE ULIKE STOFFENE PÅVIRKER OSS I VG+

- Det kan virke begge veier. Fullt navn kan enten ufarliggjøre tilsetningsstoffene, eller bidra til å gjøre forbrukerne skeptiske i forhold til om de ønsker å spise maten. En lang liste med navn kan se skremmende ut, tror Grini.

Cocktaileffekter

Atle Wold ved Mattilsynets seksjon for omsetning til forbruker opplyser at antallet tilsetningsstoffer for bruk i norske matvarer har økt.

- Vi tillater flere stoffer nå enn for ti år siden. Men det er ikke slik at forvaltningen baserer seg på at det ukritisk kan slenges flest mulige tilsetningsstoffer i produktene, avviser han.

Hvilke effekter store mengder tilsetningsstoffer kan ha på helsen, kan ikke Wold svare på.

- Bør det forskes mer på cocktaileffekter av e-stoffene?

- Det er en problemstilling som vil være irrelevant for mange av dem. Det er ikke slik at stoffene blir til en blanding av mange eksplosiver. Vi er kjent med strukturen i stoffene og hvilke av dem som er reaktive. Dersom et stoff kan utgjøre en helserisiko i kombinasjon med et annet, så undersøker EU-komitéen dette.

Wold forklarer at et stoff ikke vil bli godkjent dersom det mangler nødvendig dokumentasjon fra Verdens Helseorganisasjon om stoffer.

- Da kommer tvilen forbrukeren til gode, sier Wold som anser et ensidig kosthold som mer skadelig enn en cocktaileffekt av tilsetningsstoffer.

Grini er spesielt opptatt av småbarns konsum av mat med kunstig søtningsstoffer.

Erstatter sukker

- Ønsker man ikke for mye sukker i maten til de minste, det vil si barn under tre år, kan du fort ende opp med et produkt som det er kunstige søtningsstoffer. Stoffene har erstattet sukkeret. Dette gjelder blant annet enkelte typer yoghurt, saft og syltetøy. Dette er det viktig å være klar over. Mattilsynet anbefaler heller ikke at barn under tre år spiser mat med tilsetningsstoffer, sier ernæringsekspert ved matforskningsinstituttet Nofima, Ida Synnøve Grini.

Ifølge Mattilsynet er det i dag ikke tillatt å ha tilsetningsstoffer i barnemat, det vil si mat som markedsføres mot barn under tre år, som ikke er nødvendig for å produsere maten. Fargestoffer, søtstoffer, konserveringsmidler og antioksidanter er ikke godkjente tilsetningsstoffer i denne maten.

Atle Wold ved Mattilsynets seksjon for omsetning til forbruker, mener dette handler om holdninger mer enn risiko.

- Anbefalingen er gitt ut fra faglige råd og ikke kostråd. Vi følger alltid «føre var»-prinsippet, sier han til VG.

Dette gjør E-stoffene:

E100-E180:

Gir maten farge.

E200-E296:

Stoffer som gir maten lengre holdbarhet.

E300-E354:

Antioksidanter. Brukes blant annet for å hindre harskning av oljer og fett og bevare farge på frukt.

E325-E354:

Stoffer som øker eller senker surhetsgraden i maten.

E400-E495:

Stoffer som blant annet gjør maten tykkere eller stivere.

E500-E530:

Syrer som øker eller senker surhetsgraden i maten.

E535-E570:

Overflatebehandlingsmidler for å gi produktene et friskt og fint utseende.

E620-E650:

Forsterker smaken i produktet.

E901-E914:

Overflatebehandlingsmidler av voks for for eksempel frukt og ost.

E950-E967:

Søtningsstoffer.

Kilde: Matportalen

Her kan du lese mer om