KAFFETÅR FOR «GOGGEN»: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (FrP) var denne uken på matmessen Grüne Woche i Berlin. Der fikk han smake lokalbrent kaffe tilpasset nordnorske ganer. T. v. Ellinor Guttorm Utsi fra Øst-Finnmark og Hanne Birgitte Arntzen fra Handelsstedet Forvik. Foto: Nina Andersen ,

Landbruksministeren: Ingen grense for billigmat

- Ikke politikernes jobb å regulere

BERLIN (VG) Så lenge det er butikkjedene som konkurrerer om å være billigst, er det trolig ingen grense for hvor billig maten kan være, sier landbruks og matminister Jon Georg Dale (Frp) til VG.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Den nye landbruks- og matministeren, Jon Georg Dale (31), fnyser av innvendingene som er kommet fra matbransjen mot den knallharde priskrigen på matvarer.

Til VG sier landbruksministeren at det antagelig ikke går noen grense for hvor billig maten kan være.

Priskonkurransen kjedene i mellom synes han er bra, men understreker at forbrukerne samtidig må få vite hva de betaler for varene.

I dag åpnet landbruks og matminister Jon Georg Dale (31) den norske standen på mat- og reiselivsmessen Grüne Woche i Berlin.

I Berlin møtes i år mer enn 70 norske småskalaprodusenter å vise frem smakebiter på lokalmat. Samtidig skal Norge markedsføres som et attraktivt turistmål for opplevelseshungrige tyskere.

Les også: Vil ha dyrere julemat

I desember i fjor gikk landbruksminister Jon Georg Dale fra slakterbenken til Kongens bord og ble norgeshistoriens yngste landbruksminister.

Med seg til den tyske hovedstaden denne uken har statsråden, i regjeringskretser også kalt «Goggen», tatt med seg en næringslivsdelegasjon for å finne ut hvordan de skal nå regjeringens mål om å omsette lokalmat for 10 milliarder kroner innen 2025. Det er mer enn en dobling av det som selges i dag.

Internasjonal matdestinasjon

Dale lover å jobbe for å gjøre Norge til en anerkjent, internasjonal matdestinasjon, basert på regional og lokal identitet og norske konkurransefortrinn.

Som eksempel trekker han særlig frem fenalårprodusenter som i dag selger norske fenalår med gourmetkvalitet til Frankrike.

Flere lokalmataktører hevder at priskrigen som råder idagligvarebransjen er en hån mot de som produserer maten.

– Går det en grense for hva norsk mat bør koste?

- Svaret er antagelig nei. Så lenge det er butikkjedene som konkurrerer om å være billigst på enkeltprodukter, så mener jeg at det ikke er politikernes oppgave jobb å regulere det.At det er konkurranse mellom kjedene på produktene de selger er grunnleggende bra. Men jeg er opptatt av konkurransen er synlig for forbrukerne så de vet hva de betaler for varene, sier Dale.

Han er ikke bekymret for hva priskrigen i dagligvarebransjen kan føre til?


-Nei, det er sunt med priskonkurranse på mat, sier landbruks og matminister Jon Georg Dale til VG.

I VG før jul tok direktøren for Matmerk et oppgjør med billigribba, og kalte billigribbe for hundemat.

– Ribbe som er billigere enn hundemat, bygger ikke stolthet til norsk matkultur, sa Matmerks direktør Nina Sundqvist til VG.

– Er det en forutsetning at maten må være dyr for å bygge stolthet og respekt?

– Det er jeg grunnleggende uenig i. Jeg tror norske forbrukere tar aktive valg og velger norsk kvalitetsmat uavhengig av pris. Folk kjøper pinnekjøtt selv om det er dyrere. Og folk spiser god svineribbe på julaften, selv om den koster 20 kroner eller 59 kroner. Priskonkurranse er bra fordi den gir den gruppa av forbrukere med mindre kjøpekraft anledning til å spise den samme maten som andre på julaften. Det synes jeg vi skal glede oss over, sier Dale.

Bygger stolthet uten høye priser

Dale er opptatt av at vi skal heve stoltheten over maten vi spiser, men mener det blir en forenkling å si at det blir styrt av butikkenes prispolitikk.

– Norsk matkultur er ikke avhengig av å bygge stolthet med høye priser. Det er helt ødeleggende å si dette, når vi ser produsenter som utnytter ressursene sine eksemplarisk og samtidig kan ta seg godt betalt. Det har vi plass til i norsk landbruk og norsk matproduksjon, sier Dale.

Les også: Vill priskrig i kjedene

Han ser heller ikke at det skulle være noe problem for norske matprodusenter.

- Vi har også plass til at Rema og NorgesGruppen reduserer sitt eget overskudd for å gi folk billigere mat. Så lenge konkurransen foregår på de vilkårene, kan jeg ikke skjønne at det er et problem for norske produsenter. Tvert i mot synes jeg norsk landbruk har ufattelig mye å være stolt over.

- VGs Matbørs har i flere år gjort maten billigere for norske forbrukere. Hvor viktig er egentlig VGs Matbørs?

- Jeg mener all forbrukerinformasjon, uavhengig av hva det gjelder og hvem det kommer fra gjør forbrukerne i stand til å velge selv.

-Så vet jeg at noen forbrukere er opptatt av mer enn pris. Konkurranse på både mangfold og pris i butikkene er viktig for forbrukeren i sum. Det gjør at forbrukeren kan ta opplyste valg, sier Dale.

VGs julematbørs

I VGs siste julematbørs var det bare ører som skilte på handlekurven med 62 varer. Kan 40 øre forskjell på handlekurven kalles reell priskonkurranse?

- Kjedene bør være ærlige på hva de konkurrerer om. Og resultatet av konkurransen. Det bør være mulig å gå i butikken og se hva en vare koster, og kunne ta opplyste valg.

Til VG forteller landbruksministeren at han ser mer på produktene enn på pris når han handler mat.


- For meg er ikke pris avgjørende, men hvilke produkter jeg kjøper. Som gammel kjøttskjærer ser jeg etter fettmarmoreringen når jeg handler kjøtt, - selv om det er litt nerdete, sier Dale.

- Hva med vareutvalget?

- Det er veldig variabelt. Jeg skulle ønske at butikkjedene var flinkere til å ta inn nisjeproduktene, sier Dale som tidligere har vært både sauebonde og kjøttskjærer.

- Hadde vi fått inn litt mer av den lokalproduserte maten, kunne vi ha et større utvalg å velge mellom. Om ikke annet for den ene dagen i uken da vi handler inn litt ekstra til lørdagskvelden eller når vi får gjester, sier Dale.

- Favorittmåltid?

-Det er lammelår, men jeg er også glad i å eksperimentere med nye ingredienser. Av og til blir det mye bra mat, mens andre ganger kan det knapt være spisenes, sier Dale som har en fortid som sausebonde og kjøttskjærer.

- Noe av det mest fantastiske er når du på høsten kan handle nypotet, kål og gulrøtter fra lokale produsenter og så sette i gang med å leke på kjøkkenet.

- Noe annet vi ikke vet om vår nye landbruksminister?

- Det må bli lidenskapen for gjeterhundene. Som gammel fylkesmester i bruk av gjeterhund er det min store lidenskap. For en sauebonde er det to ting du trenger. Traktor og gjeterhund. Jeg er ikke sikker på om gjeterhunden er viktigere en traktoren, smiler Dale.

Grûne Woche en viktig møteplass

For de norske utstillerne er Grüne Woche en viktig møteplass for utvikling av lokal mat og landbruksbasert reiseliv i Norge.

STOLT: Daglig leder Bernt Bucher Johannessen i Hanen. Foto: Nina Andersen , VG

Prosjektleder for Nord-Norge, Christer Hurthi Karlsen understreker viktigheten av Grüne Woche som møteplass for nettverksbygging og samarbeid for å løfte landsdelen som mat- og reiselivsdestinasjon.

– I Berlin får vi vist frem produktene og fortalt om opplevelsene du får når du kommer til Finnmark, sier Hurthi Karlsen til VG.

Daglig leder Bernt Bucher Johannessen i Hanen, bransjeorganisasjonenen for bygdeturisme og gardsmat, mener matmangfoldet i Norge hadde vært mye fattigere uten Grüne Woche.

–Det skaper stolthet, nysgjerrighet og ikke minst nettverk, sier Bucher-Johannessen.

Bak satsingen på den norske standen på Grüne Woche, står Mat- og Landbruksdepartementet i samarbeid med Innovasjon Norge.

I rapporten «Evaluering av langtidseffekt av deltagelse på IGW» fra 2013, ble det konkluderte med nettverksbygging som den viktigeste effekten, men også etablering av nye samarbeidskonstellasjoner, i tillegg til produktutvikling og kompetanseheving.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder