Ny rapport: Færre resistente bakterier i norsk kylling
Kylling produsert i Norge har lavest forekomst av resistente bakterier i Europa, viser en fersk rapport fra Veterinærinstituttet.
Årets resistensrapport fra veterinærinstituttet viser at forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i norsk kylling er blitt enda lavere enn tidligere.
Rapporten NORM-VET, som årlig gir ut status for antibiotikaresistens hos dyr, i mat og i fôr, viser en kraftig nedgang i antibiotikaresistente bakterier av typen ESBL i norsk kylling.
– Det er snakk om en betydelig nedgang. I 2014 fant vi ESBL-bakterier i cirka 30–35 prosent av norsk kylling og kyllingfileter. I år er tallet på bare ti prosent, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet til VG.
2014: Syv av ti kyllingfileter hadde resistente bakterier
Betydelig reduksjon
ESBL er bakterier som utvikler enzymer som bryter ned noen typer viktige antibiotika. Denne resistensen kan i verste fall føre til at legemidler med antibiotika ikke lenger kan brukes for å bekjempe alvorlig sykdom hos dyr og mennesker.
– Det var en forventet reduksjon, men den er likeså betydelig. Det er veldig bra. Denne reduksjonen skyldes hovedsakelig grep tatt av bransjen, sier Urdahl.
Kronikk fra 2014: Kylling? Aldri i verden!
I rapporten er både kylling og kalkun undersøkt. Av prøvene var henholdsvis 79 prosent og 74 prosent av de undersøkte bakteriene ikke resistente for de antibiotikaene det ble testet for.
Ifølge rapporten regnes det som veldig gode tall.
Mattilsynet: Hvor farlig er antibiotikaresistente bakterier?
Faset ut narasin i 2016
I 2016 ble fjærfenæringens utfasing av narasin i fôr til kylling fullført. Data fra Veterinært legemiddelregister tyder ikke på at det har ført til økt bruk av antibiotika til behandling, ifølge den nye rapporten.
Les også: Svenske helsemyndigheter advarer mot fersk kylling
Urdahl understreker at Norge hele tiden har vært best i Europa når det gjelder lav forekomst av antibiotikaresistente bakterier.
– Det har alltid vært lave resistenstall i norsk kylling. Dette uavhengig av bruk av narasin. Alle landene bruker narasin, nå da med unntak av Norge. I forbindelse med utfasingen av narasin har vi vært interessert i å se om det skulle føre til mer sykdom, og dermed igjen mer behandling med antibiotika. Men, det har vi ikke sett. Dette må likevel følges med på over flere år, sier hun.
Les også: Nå kommer butikkene med narasinfri kylling
Handlingsplan
Fagsjef for beredskap Synnøve Vatn hos Animalia forteller at bransjen siden 2014 har hatt en handlingsplan mot resistens i fjærfenæringen, som består av seks punkter:
– Først og fremst handler det om kunnskapsoppbygging. Hva er årsaken til resistensen, og hvilke tiltak virker? Her har bransjen hatt et tett samarbeid med veterinærinstituttet og andre aktører. Andre punkter er krav til eksportører om fravær av bruk av forebyggende antibiotika, overvåkning i import- og produksjonsleddet og hygienetiltak, sier hun.
Les også: Usikkerhet om spredning av resistente bakterier