Coop: – Betaler ofte fire til fem ganger mer for kjøttdeigen enn vi selger den ut for

RIBBEKRIG: Svienribbe er nordmenns førstevalg på julaften. I fjor kostet svineribba under 20 kroner kiloen hos Kiwi. I følge NorgesGruppen som eier Kiwi, var det langt under innkjøpspris. Foto: Trond Solberg ,

Kjøttdebatten: Dagligvarekjedene bruker hundrevis av millioner på å «sponse» lave kjøttpriser

Dagligvarekjedenes lokkepriser og kampanjer på ribbe, fårikål, kjøttdeig og koteletter bidrar til at vi spiser mer kjøtt, mener eksperter VG har snakket med.

  • Nina Andersen
  • Nanna Johannessen

Artikkelen er over fire år gammel

Dagligvarekjedene legger vekt på samfunnsansvar og miljøbevissthet , men eksperter VG har snakket med sier at lokkepriser på kjøttdeig, ribbe og koteletter får oss til å spise mer kjøtt.

NorgesGruppen, Coop og Rema er viktige premissleverandører for hva de fleste av oss spiser til middag.

VGs matbørs har gjennom flere år dokumenter svært lave priser på blant annet kjøttdeig av storfe og svineribbe.

KRITISK: Ivar Pettersen ved NIBIO og Handelshøyskolen ved NMBU. Foto: Helge Mikalsen , VG

Mandag slo Verdens helseorganisasjon kjøttalarm, da det ble lagt frem en rapport som viste at risikoen for å utvikle tykktarmskreft øker i takt med mengden kjøttprodukter og rødt kjøtt som konsumeres.

Ifølge rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2014» spiser vi 76 kilo per innbygger. Ifølge norske kostholdsanbefalinger bør ikke inntaket av rødt kjøtt overstige 500 gram i uken.

Lokkevarer

Kjøttvarer er lokkevarer, såkalt trafikkskapere i dagligvarehandelen. En ribbe kan kanskje koste rundt 70 kroner fra leverandør, men under 40 kroner ut fra detaljist.

– Det er ganske vanlig at kjøttvarer, særlig ferske og fryste stykningsdeler og deiger blir benyttet i priskampanjer som trekker kunder til butikkene. På denne måten kan pris til forbruker til tider bli vesentlig lavere enn den prisen slakteri og kjøttindustri tar for varene, sier Ivar Pettersen ved NIBIO og Handelshøyskolen ved NMBU.

Les også: Myndighetene vil begrense kjøttinntaket - millioner går til kjøttreklame.

Pettersen mener forbruket av kjøtt øker ved at kjøttprisene holdes lave på grunn av kjedenes promotering av egne varer blant annet ved kampanjer for kjøttdeig og ribbe.

– På denne måten stimulerer matvarekjedene kjøttforbruket vårt. Omfanget kan dreie seg om flere hundre millioner kroner, sier Pettersen.

I 2008 bekreftet Rema-sjef Ole Robert Reitan at selskapet taper millioner på rødt kjøtt:

– På rødt kjøtt taper vi om lag 400 millioner kroner isolert sett, fordi konkurransen er så sterk og innprisen er høyere enn det vi selger den for. Ribbe og kjøttdeig er eksempler på varer vi taper penger på å selge, mens vi tjener mer penger på andre varegrupper, uttalte Reitan til E24.

Les også: Rema-sjefen klar til å gi bort kjøttdeig

Ulik prising

Den kanskje viktigste stimulansen til konsum av kjøttvarer i Norge, kan ligge i dagligvarehandelens prissetting av kjøttvarer.

Grunnen til slik prising er konkurransen mellom kjedene. Når dagligvarehandelen ser på hele vareutvalget, blir prisingen ulik for ulike produkter.

– Det gjelder å sette priser som formidler tydelige budskap til forbrukerne. Da er kjøttdeigen bedre egnet til å formidle informasjon om kjedens priser, enn for eksempel prisen på grovt mel eller matolje, sier Pettersen.

I følge Pettersen kan denne typen prising utgjøre en betydelig vridning av husholdningenes matutgifter for forbrukerne.


– Det kan være snakk om en god del hundre millioner kroner, med reduserte utgifter til kampanjevarer som kjøttdeig og ribbe, over mot andre produkter, sier Pettersen.

Det er konkurransen mellom dagligvareaktørene som driver prissettingen og konkurransen i dagligvarehandelen fører også til at handelen støtter produkter vi oppfatter som veldig sunne.

–Vi ønsker sterk konkurranse, ikke mindre. Løsningen er derfor ikke å oppmuntre kjedene til å bli enige om å sette opp prisene på kjøtt, forklarer Pettersen.

Stor oversikt: Så mye kan du spise av den «farlige» maten

Kneipbrød-krigen

Men dagligvarehandelens atferd varierer også over tid.

Pettersen viser til kneipbrød-krigen som herjet for flere år siden, med priser under fem kroner.

– Kiwi kjeden utløste prisreduksjoner på frukt og grønt ved sine såkalte «momskutt». Nøkkelhullprodukter er også blitt gjenstand for «kampanjeprising». I dag har derfor flere valgt å sløyfe nøkkelhullmerker på sine varer for å unngå å bli utsatt for denne typen konkurranse. Dagligvarehandelen ønsker jo ikke å selge varer med tap, men når alternativet er å tape mange kunder, er valget enkelt, sier Pettersen.

SIFO-forsker Unni Kjærnes uttalte i en panelsamtale tidligere i år at det egentlige prispresset kommer fra kjedene, og ikke forbrukerne.

– Det stemmer at matprisene har økt mindre enn andre varer i mange år, og kjøttprisene har økt minst . Og dette at bøndene opplever prispress, kommer fra kjedene og ikke fra den enkelte forbruker, uttalte hun.

Forsker Arne Dulsrud ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) bekrefter at enkelte kjøttvarer har en «lokkevareposisjon» i norske dagligvarer.

– Typiske varer er fårikål og ribbe, men også kjøttdeig er en gjenganger. Men det er vanskelig å si hvorvidt dette bidrar til et økt kjøttinntak, sier Dulsrud.

Les også: Vi spiser fortsatt for mye kjøtt

– Stimulerer økt forbruk

Han trekker frem at større kampanjer kan ha større effekt:

– Spesielt grillkampanjer om sommeren. Her selges det pølser, farseprodukter og kjøttdeig, og det reklameres ofte med «kjøp tre til prisen av to» og lignende. Når kjøttkampanjene knyttes til det daglige forbruket gjøres det til et mer naturlig valg, og stimulerer økt forbruk. I slike kampanjer blir rødt og bearbeidet kjøtt det naturlige valget, hvor andre sunnere alternativer kunne vært bedre, sier Dulsrud.

Daglig leder Arild Hermstad i Fremtiden i Våre hender mener også at dagligvarekjedene bidrar til et kunstig høyt kjøttforbruk ved å presse ned kjøttprisene.

– Alle de tre store dagligvarekjedene har satset på kjøtt som en lokkevare. I dagens konkurransesituasjon dumpes prisene, og det satses massivt på markedsføring, dette bidrar direkte til det store forbruket, noe hverken kjedene eller forbrukerne tjener på, sier Hermstad.

Han mener bransjen må slutte å dumpe prisen på kjøtt.

– Jeg mener bransjen bidrar direkte til folks dårlige helse, og til den belastningen dette er for miljøet. Jeg tror også bransjen er fullstendig klar over dette, men velger ikke å gjøre noe fordi de er redd for å tape konkurransen om kundene, sier han.

Dette svarer kjedene:

REMA 1000: – REMA 1000 selger kvalitetsvarer til lav pris. Sterk konkurranse i markedet bidrar til lave priser for kundene, dette gjelder alle varer blant annet både kjøtt og fisk. Norske forbrukere er bevisste på hva de putter i handlekurven, og vi er opptatt av å gjøre det lett for våre kunder å gjøre smarte og sunne valg. REMA 1000 har en stor satsning på innovative og gode fiskeprodukter og fokus på frukt og grønt. For fremtiden vil våre kunder nok konsumere mindre kjøtt og mer fisk, frukt og grønt, og det er vi forberedt på. Dette er bra for både miljøet og helsa, men vi vil fortsatt selge kjøttdeig og bacon så lenge våre kunder ønsker dette, sier kommunikasjonsdirektør Mette Fossum Beyer.

COOP NORGE: – Å ha de laveste prisene er utslag av ekstrem priskonkurranse, og langt fra frivillig. Også VGs matbørs er med på å presse prisene på kjøtt. I Coop betaler vi ofte fire til fem ganger mer for kjøttdeigen enn vi selger den ut for. Det er ekstra negativt om det resulterer i økt forbruk. Vi ønsker ikke bevisst å stimulere til å spise mer kjøtt, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop Norge.

NORGESGRUPPEN: – Priskampanjer er et virkemiddel i dagligvarebransjen som i de fleste andre bransjer. Det er riktig at bransjen av og til har kampanjer på kjøtt, akkurat som det er mange kampanjer på frukt, grønnsaker, bær, fisk etc. Dagligvarebransjen jobber med å legge til rette for sunne valg. Derfor er det gledelig å se at salget av særlig fisk og grønnsaker stiger kraftig, sier Bård Gultvedt, direktør næringspolitikk og myndighetskontakt.

Les også: Slik skal matbransjen kutte saltet i pølser, pålegg, smør og pizza

Les også

  1. Vi spiser 76 kilo rødt kjøtt i året

    Vi spiser 76 kilo kjøtt per person. Det er mer enn helsemyndighetene anbefaler.
  2. Kjøttdebatten: Myndighetene vil begrense kjøttinntaket - millioner går til kjøttreklame

    Helsemyndighetene ber nordmenn begrense inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt.

Mer om

  1. Mat og drikke

Flere artikler

  1. Pluss content

    Billig-kjøttet sponses

  2. Eksperter om VGs matbørs: Derfor er matprisene så jevne

  3. Julepriskrigen: Advarer forbrukerne mot å se seg blind på lokkepriser

  4. Pluss content

    Her må du passe på: Matvarekjedene slurver med prisene

  5. Ellevill priskrig: Kan ikke si hvor mye kundene sparer på frukt og grønt

Fra andre aviser

  1. Aldri har de solgt mer av disse matvarene: - Det er en formidabel økning

    Bergens Tidende
  2. Forskere: Dagligvarekjedene er vinnerne av priskrigen på smågodt

    Aftenposten
  3. De som kjøper den dyreste kyllingfileten, sponser dem som kjøper den billigste

    Bergens Tidende
  4. Konkurransetilsynet: Overrasket over de store prisforskjellene

    Aftenposten
  5. Du må betale mer for den dyreste kyllingfileten sånn at den billigste kan bli enda billigere

    Aftenposten
  6. Slik kan dagligvarekjedene ha samarbeidet om priser

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder