VGs store matbørs: Her er prisfellene du bør styre unna

I VGs store matbørs handler det ikke lenger om «en krone her og en krone der». Går du inn på et supermarked må du betale nesten 400 kroner mer for den samme handlekurven, sammenlignet med de billigste lavpriskjedene, viser VGs matbørs.

Aldri før har priskrigen mellom dagligvarekjedene vært tøffere. Kiwi som har vunnet fem av de seks siste av VGs matbørser, må denne gangen finne seg i å dele førsteplassen med erkefienden Rema 1000.

Når man runder av til nærmeste krone kommer de to erkerivalene nemlig helt likt ut på sluttsummen i VGs Matbørs.

På kassalappene skiller det kun noen 10-øringer mellom handlekurvene til Kiwi og Rema 1000.

Uavgjort

– Det vil jeg kalle uavgjort, sier dagligvareekspert og mangeårig fagsjef for varehandel på BI, Odd Gisholt til VG.

Tirsdag denne uken fylte VG handlekurven med 80 matvarer fra lavpriskjedene Rema 1000, Kiwi og Extra, og supermarkedkjedene Meny, Spar og Coop Mega.

Se hva du kan spare i VGs store matbørs: Her kan du se hele pristesten

Kiwis handlekurv ender på 3429 kroner, det samme som sluttsummen på Remas handlekurv.

Extra er noen kroner dyrere og taper denne lavpriskampen. Deres handlekurv koster 3432 kroner.

376 kroner dyrere

Aller dyrest i denne prisbørsen er Coop Mega. Deres handlekurv koster 3800 kroner. Det er 371 kroner eller 11 prosent dyrere enn billigste kjede.

les også

Stor pristest: Her får du mest frukt og grønt for pengene

Så hvis du lurer på hvor mye du sparer på å legge handelen til billigkjedene fremfor pristestens dyreste supermarked, utgjør det faktisk hele tørrvarekategorien hos Kiwi og Rema i denne matbørsen, minus ketchupflasken.

Av supermarkedene er Sparkjeden billigste alternativ denne gangen.

Se hva du kan spare i VGs store matbørs: Her kan du se hele pristesten

VGs matbørs viser også at en familie kan spare i underkant av 9300 kroner i året på å legge handelen til Kiwi eller Rema 1000, i stedet for supermarkedkjeden Coop Mega (se egen sak).

Store prisutslag

Tidligere prissammenligninger har vist at enkeltprodukter kan gjøre store prisutslag, avhengig av hvor du legger handelen. Slik er det også denne gangen. Se bare her:

• Polarbrød: På Meny koster pakken med de runde polarbrødene 22 prosent eller 9 kroner mer enn på Kiwi og Rema.
• Druer: Hos Spar og Meny koster esken med grønne druer kroner 27,90. I lavpriskjedene er druene 8 kroner billigere.
• Tomater: Coop Mega er aller dyrest på tomater i løs vekt. Her må du betale 40 prosent eller 8 kroner mer per kilo, sammenlignet med lavprisbutikkene.
• Svenske kjøttboller: Er du glad i kjøttboller kan du spare 12 kroner på å handle bollene på Kiwi eller Rema sammenlignet med prisen hos Coop Mega.
• Nakkekoteletter: En populær ferskvare, men ikke alle steder får du den like billig. I lavprisbutikkene og Spar koster den rett under 50 lappen per kilo. Går du til Meny øker kiloprisen med 60 prosent.
• Frokostyoghurt: Glad i yoghurt? Hos Meny er posen med Q frokostyoghurt med vanilje ni kroner eller 36 prosent billigere enn hos Coop Mega.
• Grandiosa Taco Fiesta: På supermarkedet tar de fra seks til ni kroner mer enn lavpriskjedene for pizzanyheten.
• Kyllingfilet: Økopakken på 1,4 kilo med fersk kyllingfilet merket Kyllinggården, var billigste prisalternativ hos Meny til kroner 159,00. Det er 30 kroner mer enn billigste alternativ i lavpriskjedene og hos Spar.

Identiske varer

Butikkene det ble handlet i ligger i Oslo. 54 av varene er identiske på merke og størrelse. Kategorien frukt og grønt består av 10 varer.

74 av 80 varer har eksakt lik pris på øret hos Kiwi og Rema.

Ifølge Gisholt er det et særnorsk fenomen at prisene er så like mellom lavpriskjedene.

– Etter at kjedene ansatte prisjegere til å sjekke konkurrentenes priser, sørger ny teknologi for at det nå kun er et tastetrykk unna å regulere prisene fra bakrommet i butikken, sier Gisholt.

– Er det gunstig med så like priser?

– Det er bra for forbrukeren, men husk at det er mange varer som ikke er med i VGs pristester. Effekten av kjedenes særtilbud eller kundekort vil også kunne gjøre forskjeller, påpeker han.

les også

Stor pristest: Her får du mest frukt og grønt for pengene

Ifølge dagligvareeksperten er VGs matbørser særlig viktig for dagligvarekjedene.

– Det ser vi på den elleville annonseringen i etterkant av en børs, sier Gisholt.

Handler mer i lavpriskjeder

Nielsen-tallene for 2018 viser at lavpriskjedene nå står for 66,5 prosent av omsetningen i dagligvarehandelen.

Det er også tegn på at flere av oss legger hovedhandlingen sin til en lavpriskjede.

– Kundene blir mer og mer opptatt av pris, noe som motiverer kundene i retning av lavprisbutikker, sier Frode Steen, professor ved NHH i Bergen.

– Antall varelinjer i den typiske lavprisbutikken har vokst kraftig siden 80-tallet, dermed kan man i prinsippet gjøre hele ukehandelen i norske lavprisbutikker.

Steen viser til data basert på en forbrukerundersøkelse utført av NorgesGruppen i perioden 2008 til 2016, der representative utvalg av kunder stilles de samme spørsmålene over tid.

Tusener å spare

● VGs «matbørsfamilie» er et ektepar i førtiårene med to barn på fem og elleve år som i gjennomsnitt har en samlet årsinntekt på 782 000 kroner etter skatt.
● Statistisk sentralbyrås forbrukerundersøkelse fra 2013 viser at norske husholdninger bruker 12 prosent av inntekten på mat og alkoholfri drikke.
● For VGs matbørsfamilie tilsvarer dette 93 840 kroner som brukes på mat i året.
● Hvis matbørsfamilien i dag handler på Coop Mega vil de kunne spare i underkant av 9300 kroner i året på å legge handelen til Kiwi eller Rema 1000.

Dette svarer kjedene:

KIWI: – Vi har nå vunnet seks av de syv siste matbørsene i VG. Vi er ikke fornøyd med avstanden til annenplassen. I matbørsen i februar var annenplassen 11,32 prosent dyrere enn Kiwi. Vi presser priser videre, sier prissjef Tone Solum Lund.

REMA 1000: – Vårt mål er enkelt, vi skal ha de laveste prisene, og vi er glade for at VGs matbørs viser at vi har det. Vi jobber hardt hver dag for at kundene våre skal få de laveste prisene hos oss i REMA 1000, sier administrerende direktør Trond Bentestuen.

EXTRA: – Konkurranse er fantastisk! Dette bekrefter at Extra er i toppen som en av de aller billigste kjedene. Extra er i tillegg unik ved å være den eneste lavpriskjeden med supermarkedsutvalg. Her får du alt du har på handlelappen til både hverdag og helg, sier kjededirektør Christian Hoel.

SPAR: – Matbørsen bekrefter at Spar er billigste supermarkedkjede og våre butikker har stort utvalg, rå tilbud og dyktige fagfolk. Vi er fornøyde med plasseringen og vil fortsette å jobbe for å gi den beste lokale handleopplevelsen, svarer kjededirektør Ole Christian Fjeldheim.

MENY: – Testen tar ikke høyde for kvalitetsforskjeller: Vi har for eksempel bedre kvalitet på kyllingfiletene og nakkekotelettene. Meny har hver uke 500 varer på tilbud. I helgen har vi 30 prosent på all kylling, da er kiloprisen på 1,4 kilos-pakningen 79,50, sier Meny-sjef Vegard Kjuus.

COOP MEGA: – Coop Mega var billigste supermarked i VGs store matbørs forrige gang. Resultatet nå er vi ikke fornøyd med, og har allerede satt ned prisene, sier kjededirektør Daniel Kyrre Pedersen i Coop Mega.