Slik lærer du deg vinsmaking

Vinsmaking er et spørsmål om kunnskap, og ikke minst trening. Og la meg allerede nå gi deg et svært viktig råd: Kjøp ikke inn en helflaske, kjøp to halvflasker. Slå opp i to glass, smak - og ikke minst: sammenlign.

Da blir du med en gang klar over at vin ikke bare er vin, men noe som er forskjellig, fra den ene typen til den andre. Det er da det begynner å bli moro.

Allmenn metodikk

Overalt i verden vurderes vin ut fra samme metodikk. Det betyr ikke at alle er enige, innen denne metodikken, om alle kvalitetskriterier. La meg ta et eksempel: Folk i Tyskland, særlig i Rhin og Mosel, har en høy toleranse for syre. Det må de ha, skal de like sin egen vin. Folk på den sydlige halvkule er ikke vant til sterkt syresmakende viner. Vinen som tyskeren beskriver som «frisk, spenstig», kan en fra Australia oppleve som ubalansert, med for mye syre.

Begge har rett, fordi det ikke finnes noen kvantitativ norm for hvor mye syre en vin skal ha. Det finnes heller ikke noen norm for hvor mye garvestoff (tannin) det skal være i rødvin, ei heller finnes det idealtall for alkoholprosent. Men det finnes altså en metodikk som sier: Først bruker vi øynene og studerer fargen, så lukter vi på vinen, og avslutter det hele med å smake på den. Med andre ord: tripp, trapp, tresko.

Fargen studerer du ved å holde glasset skrått ut fra kroppen og se gjennom vinen ned mot et hvitt underlag. En vin skal være absolutt fargeklar. Er fargen av en eller annen grunn grumset, og det ikke skyldes bunnfall, betyr det at noe er galt med vinen. Men med moderne vin opplever vi dette svært sjelden. Så vi kan bare konstatere at vinfargen er i orden, og gå videre.

Nå kommer informasjonen vi trekker ut fra fargen. Når det gjelder rødvin, starter denne ut nærmest rødblå. En rødblå farge forteller oss altså at vinen er svært ung. Så utvikler den seg til det rubinrøde, for så å få stadig mer innslag av brunt i seg. I et stadig drikkbart stadium er den «mursteinsrød». Av fargen alene kan vi altså slå fast, i grove trekk, en vins alder (ikke i år, men i utviklingsgrad).

Mister farge

Rødvin mister farge med årene, mens hvitvin får farge med årene. En ung, tørr hvitvin kan være nærmest fargeløs (særlig fra nordlige strøk), og blir mer og mer gul. En meget søt vin, f. eks. en sauterne, har fra starten mye mer gult i seg, og får en stadig tydeligere gullgul farge. Så med en tydelig gul vin i glasset kan vi si: Dette må enten være en meget velutviklet tørr hvitvin, eller en søt hvitvin. Slike analyser imponerer merkbart i selskapslivet.

Bouqueten

Nå skal vi lukte. Før du gjør det, lønner det seg å rotere glasset, for at mest mulig av bouqueten skal frigjøres. Først kontrollerer vi om bouqueten er ren (alternativer til ordet bouquet er aroma eller duft). Urenhet forteller om en vin som ikke er i orden, det kan f. eks. skyldes en defekt kork (såkalt «korksmak»). Forhåpentlig stemmer det i denne fasen, og vi kan gå videre.

Og nå er det, for å bruke en ikke helt presis frase, bare fantasien som setter grense. Der finnes hundrevis av aromastoffer i en vin, aroma a la røde bær, solbær, bakverk, sukkertøy, lakris, lær, citrus, blomster etc. etc. Poetisk kan vi si det slik: Det lukter lys årstid av ung vin, mørk årstid av velutviklet.

Smak som sitter

Smaken bekrefter det vi allerede vet om vinen. All vin skal være mest mulig i balanse. Har vi med en søt vin å gjøre, må den ha tilstrekkelig syre, ellers virker den «klissen». I rødvin er tannin en sentral komponent. Er det for mye av den, virker vinen smaksmessig brutal, for snerpende, noen ganger bitter. Videre forlanger vi vanligvis god fylde i en vin. Vi setter også pris på en vin som er smaksrik, og har god ettersmak.

Intensitet skal nevnes for seg. Det som kanskje mest preger en god vin, er smaksintensitet. Med tanke på ideelt drikketidspunkt er det viktig å ha en mening om utviklingsgrad. Det er like beklagelig å drikke en vin for tidlig som for sent.

VIN EXTRA:

6294 Amarone della Valpolicella Classico 1993 (kr. 173). Italias godt bevarte hemmelighet, fantastiske Amarone, en rødvin sterk nesten som en svak sterkvin (14,5 %). En eksplosjon av smak, med en søtlig undertone, skapt av tørkede druer.