MÅ FÅ NYTT NAVN: En forskriftsendring gjør at meieriene ikke lenger får kalle denne melken «ekstra lett». I løpet av høsten får både Tine og Q-Meierienes ekstra lette melk nytt navn. Foto: GISLE ODDSTAD, VG

Nå er «ekstra lett» melk forbudt

Fra og med 1. juni er det bestemt at norske meierier ikke lenger kan kalle melken i de karakteristiske grønne melkekartongene for «ekstra lett».

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Les reglene her

Mattilsynets veilederForskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter - Lovdata

Den nye «Forskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter» trådte i kraft fra 1. juni i år, og spesifiserer at det nå bare er tre betegnelser som tillates for å skille melk med ulik fettprosent fra hverandre; helmelk, lettmelk og skummet melk.

* Helmelk er melk med fettinnhold som er på minst 3,5 prosent.

* Lettmelk er melk med fettinnhold mellom 0,5 prosent og 1,8 prosent.

* Skummet melk er melk med fettinnhold under 0,5 prosent.

« Det er ikke tillatt med ytterligere gradsangivelser, forsterkninger eller superlativer relatert til fettinnholdet i melk utover de regulerte melkebetegnelsene», står det i forskriften.

Les også: VGs store matbørs: Her handler du maten aller billigst

GRØNNE KARTONGER: Det som hittil er blitt karakterisert som «ekstra lett melk» må nå hete enten lettmelk, eller melk med oppgitt fettprosent. Både Q-Meieriene og Tine jobber med å finne et nytt navn på sine produkter. Foto: Nanna Johannessen

Dermed er det ikke plass lenger rom for betegnelsen «ekstra lette melk», på melken som har 0,5 i prosent fettinnhold hos Q-Meieriene, og 0,7 prosent fettinnhold hos Tine.

Vil unngå å villede forbrukerne

Ifølge forskriften kan de tre melkebetegnelsene suppleres med opplysninger om faktisk fettinnhold, men da må det angis som en del av betegnelsen, for eksempel «Lettmelk 1 % fett» eller «Skummetmelk 0,2% fett». Det er også lov å skive «Melk x% fett» som et alternativ.

Seksjonssjef Merethe Steen ved seksjon merking og kvalitet i Mattilsynet sier at bakgrunnen for regelverket er at forbrukerne ikke skal villedes og at det skal være redelig konkurranse i markedet.

– Det ville ha vært uheldig for både forbrukere og virksomheter dersom man lovlig kunne ta i bruk nye og ustandardiserte utsagn som inneholder gradsangivelser, forsterkninger eller superlativer, for eksempel «ekstra lett», «ultra lett», «super lett» og «hyper lett» osv. uten at det i regelverket er fastsatt noen grenser for bruk av slike utsagn, sier hun til VG.

Les også: Høyt inntak av melk kan gi tidligere død

–Forbrukerne ser på fettprosent og farge

Meieriene får lov til å omsette melken med «ekstra lett»-emballasje frem til lagrene er tomme, men ikke etter 31. desember 2016.

Q-Meieriene er allerede i gang med å finne en ny løsning:

– Med de nye forskriftene hvor «ekstra lett»- betegnelsen må utgå, blir det i praksis to typer lettmelk, en med 1,0 prosent fett og en med 0,5 prosent fett. Vi vet at forbrukerne først og fremst ser på fettprosent og farge på kartongen, så vi vil være offensive på dette og spørre forbrukerne hvordan vi best kan merke produktet innenfor de rammene Mattilsynet har gitt, sier administrerende direktør Bent Myrdahl i Q-Meieriene til VG.

Les også: Matspaneren tester Tine Styrk melk

– God forbrukeropplysning

Tine synes det er synd at de ikke lenger får kalle melken «ekstra lett»:

– Vi synes det er litt synd at vi ikke kan fortsette å bruke en innarbeidet produktbeskrivelse og differensiere mellom de ulike produktene. Vi mener også at det er god forbrukeropplysning når det gjelder det å kunne ta sunnere og lettere valg. Mattilsynet er godt kjent med vår mening om dette, sier kommunikasjonssjef Sindre Ånonsen i Tine.

– Hva skal dere kalle melken?

– Vi skal sørge for at dette blir gjort på en skikkelig måte, men hva den nye benevnelsen på melken blir vil vi ikke røpe i VG, sier han.

Tines nye emballasje på melken kommer i løpet av høsten, opplyser Tine.

Les også: Norsk lettmelk er svensk fetmelk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder