Slapp av med slow food

  • Kristin M Hauge
Publisert: Oppdatert: 30.01.04 09:25

Del saken på:

Lenken er kopiert
MAT OG DRIKKE

Matelskere er lei av fast food

De kjemper for middagene som mormor lagde. For lokale mattradisjoner. Og for at norske barn skal få mer smak i livet.

- Jeg leste et sted at det er typisk norsk å spise sushi og egentlig ha lyst på kjøttkaker. Det er sååå sant!

Dag E. Tjersland fra Grimstad humrer over hvetesuppen med flesk. Gourmetkokken har vært medlem av Slow Food Italia siden han åpnet restaurant Baltazar i 1997.

Nå er trebarnsfaren et av menig-medlemmene i Slow Food Oslo, og snakker hjertevarmt om noe så uhipt og lite urbant som å holde liv i de norske bygdene.

Det var da McDonald's ville etablere seg ved bunnen av den berømte spansketrappen i Roma i 1986 at italienerne fikk espressoen i vrangstrupen.

Med journalisten og skribenten Carlo Petrini i front protesterte de heftig mot fast food-giganten. Det endte i den verdensomspennende organisasjonen Slow Food, som i dag hevder å ha 77000 medlemmer i 48 land.

Gulla Formo, hjemmearbeidende tobarnsmor som vokste opp på benløse fugler og sildekaker i Haugesund, leder nå Oslo-avdelingen av bevegelsen. Cirka 100 medlemmer samles flere ganger i året - snart til smakstesting av skinker, så til en stor, saktelaget middag av lokalproduserte råvarer.

- Målet for Slow Food Norge må være å få opp småprodusentene, de lokale nisjebøndene og fokusere på hva vi og barna våre spiser i hverdagen, på skolen og hjemme. Vi må gi dem smaksopplæring, vise dem hvor gulrøttene kommer fra. Vi må gjenskape den tradisjonelle hverdagsmiddagen med tid til å prate og nyte maten, mener Gulla Formo.

Dag E. Tjersland har reist mye med barn i Italia. Han vet godt hvorfor det ikke er barnemenyer på restaurantene der.

Ungene er vant til tre retters hjemmelaget middag i skolekantinen - og ikke en bøtte med makaroni og ketchup som på enkelte skolefritidsordninger i Norge.

- Min bestemor bodde vegg i vegg og lagde mye god mat til oss. Nå er dagens bestemor skilt og bor i Spania med Carlos. Det blir ikke mye særnorske hverdagstradisjoner av sånt, sier Morten Schakenda.

Selv er han oppfostret på fersk fisk, varm, hjemmelaget leverpostei på nystekte horn og speket lammerygg i Gjersvika på Sunnmøre.

I årevis har han kokkelert for kongelige, konkurrert for fedrelandet og perspirert over le creuset-pannene på Bagatelle, Holmenkollen Park, Terra og D'Artagnan. For to år siden sa han stopp.

Kona skulle ta hovedfag i fysikk. Det lot seg vanskelig forene med to små barn og en mann som jobbet 350 timer i måneden. Dermed satte Morten lokk på restaurant-grytene - og begynte på Åpent bakeri i Oslo.

Nå flytter hele familien til Brimi-land. For å åpne eget, gammeldags bakeri i Lom og å gjøre håndverket til livsstil.

- Du vet, kjenner ungene den lokale bakeren, så kjøper de ikke rosinbollene på Shell...

Denne artikkelen handler om