Har 5100 kokebøker hjemme

- Dagens kokebøker er helt unødvendige

- Selvfølgelig er det jo ravende galskap å samle så mange kokebøker, men det er i alle fall nyttigere enn å samle på kulepenner eller bruskorker.

Sier redaktør Per Borglund (46) som i disse dager er ute med en underholdende lekker pussighet av en bok; «100 år med kokebøker», et verk basert utelukkende på forskningsmateriale fra egen bokhylle.

Les også:
Angrer på at hun
ikke spiste maur!

Eller rettere sagt, her er det snakk om flertall: Egne bokhyller.

Møt Borglund
i Tett på Nett

Det er ikke mulig å ikke la blikket falle mot en kokebok i det borglundske hjem. To etasjer på Grønland i Oslo - inklusive soverom, men ikke bad og wc - er dominert av bøker om matlaging.

Den eldste, tror han, er en utgave av Hanna Winsnes' klassiker, «Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen». Den kom først ut i 1845 og regnes som Norges første kokebok. Borglunds utgave er fra 1870-tallet en gang.

Galskap

- Jo da, jeg ser vel at det er en relativt tom unnskyldning, men når man først er bitt av samlerbasillen, så må det jo være bedre å samle på noe som er nyttig, enn for eksempel kulepenner eller brukskorker.

(Jeg kunne for min del lagt til Barbie-dukker, kaffeposer, rutetabeller, foto av hotellbaderom verden rundt eller våtservietter fra flyselskaper. Jeg kjenner ganske så oppegående, voksne mennesker som samler på slike ting.)

Bladd gjennom alle

Det var i 1999 at Borglund begynte å utvide sin helt rudimentære samling kokebøker. Samlingen i dag er oppe i 5100 utgivelser, her kan du finne mange utgaver av samme bok, for eksempel 22 av Henriette Schønberg Erkens 23 utgaver av «Stor kokebok for større og mindre husholdninger».

Nå kan du også bla i Borglunds bøker!

Det betyr det samlingen har økt med omlag 637 titler i året, ca. 53 i måneden og 1,7 bøker pr. dag.

Det høres ut som en heldagsbeskjeftigelse, men Borglund påstår at slik er det ikke.

- Jeg går riktignok ofte på loppemarkeder og antikvariater i helgene for å lete, men mye får jeg tilsendt fra forlag, og venner som plutselig må kvitte seg med boksamlinger sier jo fra, forteller han.

- Og du har lest alle?

- Nei, nei! Men jeg har bladd gjennom og lest hist og pist i hver eneste bok!

Så kan man jo lure på hva det er som er lærerikt med kokebøker? En ting er jo at man kan lære litt om å lage mat ved å lese dem, men her er det også store biter kultur- og næringshistorie å gripe fatt i. Og hvis du, som Borglund, er interessert i design og foto, så er det interessant å studere hvordan synet på dette har utviklet seg gjennom de siste 100 år.

Og det har skjedd masse. Mens de tidligste ble skrevet i folkeopplysningens ånd, uten illustrasjoner, er dagens normale kokebok en design- og fotoorgie på høyglanset papir!

Markedet mettet

Når det gjelder dagens bøker er imidlertid ikke Borglund nådig.

- Den viktigste trenden er at alle bøker som kommer ut i dag er helt overflødige. De trengs ikke. Det er ingen saklig grunn for å gi ut flere. Markedet er dønn mettet, og alle vinklinger virker oppbrukt, sier han.
- Men din bok da?

- Du kan vel si at jeg har funnet en helt ekstrem nisje innen matboksjangeren!