USUNT: Ernæringseksperter mener det må bli slutt på grillpølsene i barnehager. Foto: Terje Bringedal, VG

Mat-lektor: Ikke server grillpølser i barnehagen

Slår alarm om posesupper, kjøpebrød og vafler

Grillpølsene må ut av barnehagen, mener en lektor og en seniorrådgiver med spesialisering på barns kosthold.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

«Dropp grillpølsene i barnehagen!»

Det skriver Kari Ryslett, lektor ved Høgskulen i Volda, og Lene Bakke, seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet på Høgskolen i Bergen, i et innlegg i Aftenposten i dag.

«Utemåltidet på bål eller grilling er fremdeles for mange ensbetydende med grillpølser. Bruk av fete meieri- og kjøttprodukter, og for lite bruk av grønnsaker og fisk er vanlig», skriver fagpersonene som jobber med mat og helse blant barn.

Pølsesesong fra mai til august

– Grillpølsene må ut av barnehagen. Mange barn spiser enorme mengder med grillpølse som varmmat fra mai til august. De får det både i barnehagen og hjemme. Grillpølse er mettet av fett, og tilbys med fint brød, uten grove korn og grønnsaker, sier Ryslett til VG.

Store mengder med pølse med brød er usunt, slår hun fast.

– Det gjør den til et symbol for etablering av dårlig matvaner med påfølgende helseplager for barna våre. Barnehagen må stå for godt folkehelsearbeid og sosial utjevning, dette må markeres gjennom kun sunn og god mat i barnehagen.

Fortell her: Hva får barnet ditt i barnehagen?

– Hva skal de spise i stedet når de griller?

– Alle barnehagelærere må lære seg å lage fisk- og grønnsaksretter på bål.

AKTIV FAMILIE: Pølser er ikke noe stort problem, mener foreldrene til Georg (5) og Vera (1), Inger Johanne Molven og Daniel Westby. Foto: MONA LANGSET, VG

– Ikke noe stort problem

– Pølser i barnehagen er vel ikke noe stort problem, sier Inger Johanne Molven da VG møter henne ute i solen i Oslo.

Hun legger til at hun ikke tror de serverer det så ofte i barnehagen til sønnen Georg (5) - noe femåringen raskt kan bekrefte.

– Vi får kjøtt eller fisk eller kylling til middag i barnehagen. Noen ganger får vi tomatsuppe med makaroni. Også har vi fått ostesmørbrød en gang, forteller han.

– Aldri pølser?

– Jo, vi har fått det på tur i skogen. Da har vi grillet pølser. Eller pinnebrød.

Pappa Daniel Westby forteller at barna får variert varmmat i barnehagen en dag i uken -gjerne gryteretter og rent kjøtt og fisk. Han synes at ekspertene lager problem av noe som ikke er noe stort problem. Dette er mamma Inger Johanne enig i.

– Vi spiser nesten aldri pølser hjemme. Hvis vi gjør det, velger jeg en type med mye kjøtt. At de kan få pølser på tur i barnehagen en gang i mellom, ser jeg ikke på som noe stort problem.

KREVER BEDRE MAT: Høyskolelektor Kari Ryslett mener barnehagematen er for dårlig. Foto: Kari Ryslett

Les også: I denne barnehagen får ikke barna spise brunost

Vil ha nytt mat-regime

Ryslett og Bakke, som begge er utdannet innen ernæring, tar til orde for at kravene til hva som serveres i landets barnehager skal skjerpes i den nye rammeplanen for barnehager som er under arbeid. De mener alle førskolelærere må få utdanning innen mat og helse hos barn.

Ifølge Ryslett og Bakke styres menyen i for stor grad av «personalets smak og matvaner».

Lektoren og rådgiveren peker på at barnehagebarna får for mye salt og sukker, og vil sende posesupper, kjøpebrød, vafler – og grillpølser – på gangen.

Les også: Her får barna luksusmat i barnehagen

– Norske barn er blant de sunneste i verden, men vi har en del å gå på når det gjelder mat i barnehagen. Inntil 60 prosent av all maten barn spiser får de i barnehagen. Mange barn spiser halvfabrikata hjemme, og barnehagen skal ikke bidra til å reprodusere dårlig helse, sier Ryslett.

FHI: Forbedringspotensial

– I Norge at det er ganske snevre rammer for hva som er kosemat. Det blir nok servert i overkant mange svidde grillpølser og skåler med tomatsuppe til barnehagebarn, sier Knut-Inge Klepp, områdedirektør i Folkehelseinstituttet.

Les også: Oslo-barnehager vil ikke ha matpakker med yoghurt og boller

Han er enig i at det fortsatt er et stort forbedringspotensial når det gjelder maten i norske barnehager.

– Vi må tenke alternativer til fett og salt, og involvere barna i matlagingen, sier Klepp.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder