LITEN PRISFORSKJELL: Bare 42 øre skilte vinneren og andreplassen i VGs store matbørs, og mange priser var identiske hos de tre billigste kjedene. Foto: Tore Kristiansen , VG

Eksperter om VGs matbørs: Derfor er matprisene så jevne

Billigkjedene Extra, Rema og Kiwi har identisk pris på en lang rekke varer, viser VGs nye matbørs. -Overraskende like priser, sier professor.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Bare 43 øre skilte totalsummen på kassalappen til Coop Extra og Rema 1000 i VGs store matbørs som ble publisert mandag, med det jevneste resultatet siden matbørsens oppstart i år 2000.

VGs handlekurv i november besto av totalt 62 varer, hvorav 40 varer er identiske på både merke og størrelse.

VGs matbørs: Sjekk prisen på 62 varer i seks dagligvarekjeder her.

Prisvinner Coop Extra, annenplass Rema 1000 og tredjeplass Kiwi har identisk pris på totalt 42 varer i prissammenligningen.

VG har snakket med flere eksperter om hva som er årsaken til det jevne resultatet i november-matbørsen.

Overvåker hverandre

Forsker Arne Dulsrud ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) trekker frem at kjedene er flinke til å overvåke hverandre, men at også tilfeldigheter kan være med på å påvirke resultatet:

–Det er noen forskjeller som bidrar til de små forskjellene, men det er vanskelig å si hvordan de slår ut. For eksempel frukt og grønt og kjøtt og fisk er kategorier hvor prisforskjellene er store. Det handler ikke nødvendigvis bare kjedenes marginer, men også leverandørenes dagspriser kan påvirke prisnivået. De ulike kjedene har ulike grossistkjeder som forholder seg til markeder hvor prisen varier, sier Dulsrud.

Vareutvalget i VGs store matbørs endres alltid noe fra år til år, i tillegg til at VG lager sesongbaserte børser og tema-børser. I denne utgaven er matbørsen er en rekke varer tatt ut, mens ti nye varer er introdusert.

Les også: Sjekk hvem som vant VGs matbørs for ti år siden!

– Gitt at innholdet i handlekurven er representativ for prisnivået ellers i butikken gir det en god pekepinn til forbrukeren for hvor det er lavest priser, sier Duslrud.

Han forteller at dagligvarekjedene anser VGs børs som en god prisindikator.

– Det handler om forbrukernes prisbevissthet. Når det gjelder enkeltprodukter er ikke norske forbrukere så bevisst på pris, men resultatet i matbørsen kan for mange være styrende for hvor de handler, sier Dulsrud.

Les også: Priskrig i dagligvarebransjen: Se hvordan Kiwi la felle for pristester

– Økt eller svekket konkurranse

Økonomiprofessor Tommy Stahl Gabrielsen ved Universitetet i Bergen forteller at det jevne prisnivået hos norske dagligvarekjeder både kan bety at konkurransen er sterk –eller at den ikke er det.

– Like priser kan bety både at det er veldig sterk konkurranse, eller at det er et slags stilltiende samarbeid mellom kjedene. At mange av prisene er identiske mener jeg er ganske overraskende, sier Stahl Gabrielsen.

Han understreker at det ikke finnes noe grunnlag for å konkludere med at dagligvarekjedene samarbeider om prisnivået.

PRISENE VARIERER: I VGs matbørs skilte 111,67 kroner prisen på frukt hos den billigste og den dyreste kjeden. Foto: Tore Kristiansen , VG

– Men jeg mener at dagligvareportalen vil øke risikoen for et slikt samarbeid. Når kjedene får tilgang til hverandres priser i sanntid vil de ikke lenger ha incentiv for å kutte i prisene. Når en kjede ser at en konkurrent setter ned prisen vil de kunne svare på det umiddelbart, og dermed vil de ikke lenger ha like mye å vinne på å sette ned prisen.

– Tror du kjedene setter ned prisene for å komme godt ut i VGs matbørs?

– I den grad de kan gjette seg til hvilke varer dere pristester vil jeg tro de prøver å tilpasse seg det, uten at jeg vet det sikkert, sier han.

Les også: Slik blir matportalen

Planlegger dagligvareportal

Prosjektansvarlig for dagligvareportalen Bjørnar Angell i Forbrukerrådet konstaterer at kjedenes prisjegere er blitt mer effektive.

– På bakgrunn av VGs matbørs må man kunne påstå at dagligvarekjedene har god oversikt over hverandres priser. De som ikke har god oversikt er forbrukerne, slår Angell fast.

Dagligvareportalen planlegges å være klar i løpet av 2016, og er en tjeneste hvor forbrukerne skal kunne sammenligne matpriser i sanntid og lese hva maten inneholder.

Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet understreker at dagligvareportalen ikke er en portal for dagligvarebransjen.

–Dette er en portal for forbrukeren, og vil ikke gi informasjon som bransjen ikke allerede har. Hverken om pris på varer eller annet. Dette handler om å øke kunnskapen i forbrukerens favør. Kjedene vil ikke få opp underlag til å lage prisanalyser. Portalen vil være geografisk avgrenset for forbruker, og vil inneholde langt mer informasjon enn pris som for eksempel næringsinnhold og allergener etc., sier hun.

Les også: VGs lavprismatbørs fra februar 2015

Konsentrert marked

Fungerende avdelingsdirektør Beate Berrefjord i Konkurransetilsynet understreker at det ikke finnes noen klar fasit på hvorfor dagligvarekjedene har identiske priser på en rekke varer.

– Det kan være et tegn på hard konkurranse, eller et tegn på at konkurransen i markedet er svak. Hva som er tilfellet her kan ikke Konkurransetilsynet si noe sikkert om. Det er godt kjent at kjedene har prisjegere, men utover dette er det vanskelig å si sikkert, sier hun.

Hun bekrefter at dagligvarebransjen i Norge er et svært konsentrert marked.

– At markedet er konsentrert til få aktører kan være en utfordring for konkurransen i markedet. Jo mer konsentrert et marked blir, jo større kan risikoen for dempet konkurranse være, sier hun.

Les mer: Kjedene tjener mer enn produsentene på økte matpriser

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder