SALTBOMBER:De største kildene til salt får vi gjennom bearbeidede matvarer som kjøtt, ost, brød og snacks. Mange er klar over at høyt saltinntak kan medføre helserisiko, men få vet hvor mye salt maten inneholder.

SALTBOMBER:De største kildene til salt får vi gjennom bearbeidede matvarer som kjøtt, ost, brød og snacks. Mange er klar over at høyt saltinntak kan medføre helserisiko, men få vet hvor mye salt maten inneholder. Foto:Espen Sjølingstad Hoen,VG

Ny undersøkelse: Du spiser mer salt enn du tror

Saltkampanje skal hjelpe oss å avsløre saltbombene i maten 

Mest salt i bearbeidede matvarer som kjøtt, ost, brød og snacks

Nordmenn spiser dobbelt så mye salt som anbefalt, men få vet
hvor mye salt de får i seg gjennom kosten, viser ny undersøkelse.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

De største kildene til salt i norsk kosthold får vi gjennom bearbeidede matvarer som kjøtt, ost, brød og snacks.

SALT: Meksikansk gryte med ris (Toro)7,35 g salt per tilberedt porsjon. Foto:NIna Andersen,

MINDRE SALT: Orientalsk gryte (Toro)1,5 g salt per tilberedt porsjon Foto:Nina Andersen,

Mange er klar over at høyt saltinntak kan medføre helserisiko, men få er oppmerksomme på eget inntak eller kjent med anbefalt mengde, viser en ny nordisk undersøkelse.

Sammenhengen mellom inntak av salt, blodtrykk og risiko for hjerte- og karsykdommer er godt dokumentert.

Økt kunnskap

Før sommeren la helsemyndighetene frem en tiltaksplan forreduksjon av saltinntak i befolkningen.

Målet er en gradvis reduskjon av saltinntake ti befolkningen fra dagens 10 gram per dag til 6 gram påkort sikt og 5 gram per dag på lang sikt.

I dag ble første fase av Helsedirektoratets saltkampanje lansert, med særlig fokus på økt kunnskap om salt, helsekonsekvenser og hvordan vi med små grep kan redusere saltinntaket.

– Høyt blodtrykk øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, som er den vanligste dødsårsaken i befolkningen. Høyt blodtrykk er også en av de viktigste risikofaktorene for redusert folkehelse i Norge, sa helsedirektør Bjørn Guldvog under Helsedirektoratets lansering av saltkampanjen i dag.

SALT: Setersmør (Tine)2,5 g salt /100 g vare Foto:Nina Andersen,

Det gjennomsnittlige saltinntaket anslås til cirka 10 gram per dag.

Anbefalt daglig mengde ligger på 5 gram.

En nedgang i befolkningens saltinntak kan gi betydelige helsegevinster.

–Vi vil vise hvordan man enkelt kan være oppmerksom på saltet når man handler og når man lager mat hjemme, sier Guldvog.

UTEN SALT: Usaltet smør (Tine)0 gram salt /100 g vare Foto:Nina Andersen,

SLÅR ALARM OM NORDMENNS INNTAK AV SALT OG METTET FETT

Mesteparten av saltet i gjennomsnittskosten, omkring tre fjerdedeler, kommer nemlig fra industri-bearbeidede matvarer og mat spist på serverings-steder.

Fra rene råvarer får vi mindre enn 10 prosent.

SALT: Korni Havsaltet fullkornkjeks2 g salt /100 g vare Foto:Nina Andersen,

Direkte salting av maten under tillaging og ved bordet bidrar med resten av saltet i kosten.

Saltkildene

MINDRE SALT: Korni Rug fullkornkjeks1 g salt /100g vare Foto:Nina Andersen,

De største saltkildene er kjøttprodukter og kornprodukter. Noen matvarer som ofte har høyt saltinnhold er spekemat, enkelte typer pålegg, oster og snacks.

Undersøkelsen om nordmenns holdninger og kunnskap til salt, er utført av YouGov på oppdrag fra helsemyndighetene i Norge, Sverige, Danmark og Island.

Der kommer det blant annet frem at mange er klar over at høyt saltinntak kan medføre helserisiko, men få er oppmerksomme på eget inntak eller kjent med anbefalt mengde:

*' En tredel av oss har høy oppmerksomhet på eget saltinntak, men bare 18 prosent kjenner til anbefalt daglig mengde, som ligger på 5 gram.

** Mens 93 prosent vet at det å spise for mye salt kan ha negative helsekonsekvenser, er det fire av 10 som ikke vet at høyt inntak av salt kan føre til høyt blodtrykk.

** På spørsmål om hvor mye salt man selv tror man spiser, svarer 30 prosent at de spiser omtrent så mye salt som det anbefales. Omtrent en fjerdedel tror de spiser litt mer, og en fjerdedel tror de spiser mindre.

I følge helsedirektøren har ikke folk flest noe forhold til gram og mengde salt.

– Mange tenker nok at de har et lavt inntak dersom de ligger unna fast food, potetchips og annen salt snacks. Men mye av den vanlige maten er store kilder til salt uten at folk er klar over det, sier Guldvog.

I undersøkelsen oppgir tre av fire industrielt bearbeidete matvarer som hovedkilde til salt i kosten, og 61 prosent tror at de vil spise mindre salt dersom industrien senker innholdet.

Helsedirektøren mener det er viktig at produsentene får signaler om at forbrukerne ønsker mindre salt i maten.

Hans råd er å lese på pakken, eller spørre betjeningen om saltfattige alternativer.

-Helsemyndighetene samarbeider godt med bransjen om reduksjon av salt. Det er mange som trekker i samme retning, og viljen til å få ned saltinnholdet er stor, sier Guldvog optimistisk.

Hvordan spise mindre salt?

Mye av saltet vi får i oss er skjult i maten vi kjøper. Mesteparten av saltet vi får i oss, kommer fra ferdigmat.

Helsedirektoratets tips er å se etter saltinnhold på næringsdeklarasjonen.

* Salt oppgis enten som salt eller natrium, i gram per 100 gram. Dersom matvaren ikke har varedeklarasjon, kun ingrediensliste, kan en god pekepinn på saltinnhold være hvor langt ut i listen saltet er oppgitt – jo tidligere saltet står oppgitt, jo mer salt er det i maten.

* I dag er merking av saltinnhold frivillig. Fra desember 2014 innføres Matvareinformasjonsforordningen. Det innebærer at alle matvarer med en ernærings- eller helsepåstand og matvarer som allerede har næringsdeklarasjon skal oppgi mengde salt (gram) per 100 gram.

Fra desember 2016 blir det obligatorisk med saltdeklarasjon på alle ferdigpakkede matvarer.

Dette er salt:

* Salt (NaCl) er bygget opp av natrium (Na) og klorid (Cl). Det er særlig natriumet i salt som har dokumentert negativ helseeffekt.

* 1 gram salt tilsvarer 0,4 gram natrium. 1 gram natrium tilsvarer 2,5 gram salt (NaCl). Èn teskje rommer 7 gram salt.

* Kroppen trenger cirka 1 gram salt (Natriumklorid) daglig, og har blant annet stor betydning for væskebalansen, nerver og muskler.

* Bearbeidede matvarer bidrar i snitt med 70-80 prosent av saltinntaket vårt.

* Salt har ulike funksjoner i maten vår. Blant annet tilfører salt maten smak, konserverer, øker vannbinding til proteiner i kjøtt og fisk, påvirker fermenteringsprosesser i bakervarer og påvirker modningsprosesser i ost.

* Det er vitenskapelig dokumentert at inntak av salt øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte – og karsykdommer.

* De største saltkildene er bearbeidet kjøtt som kjøttdeig, pølser og kjøttpålegg, samt fisk som er bearbeidet. I tillegg er brød, ost og hel- og halvfabrikata store saltkilder.

Kilde: Nofima, Helsedirektoratet

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder