Våre forfengelige hemmeligheter

Katlin viser frem kroppen bare dager etter hun tok rumpeløft.
Monique bleker tennene sine for første gang.
Jevi vasker bort rester av ansiktsmasken med kikertmel, gurkemeie, vann og et par dråper sitron.

Foto: JANNE MØLLER-HANSEN Tekst: LOUISE KRÜGER

Små ting. Store ting. De aller fleste av oss – om ikke alle – gjør noe for å føle at vi ser litt bedre ut. Litt maskara, en ansiktsmaske. Striper i håret. Tannbleking. Andre gjør større, mer omfattende ting, som rumpeløft.

Noen ganger litt i skjul. Andre ganger i full åpenhet.

VG-fotograf Janne Møller-Hansen har i to år fulgt kvinner for å dokumentere deres kroppsendringer og forfengelighet.

– Vi lever i et krysspress fra Instagram, magasiner og reklame. Her tilbys vi metoder for å bli «bedre utgaver» av oss selv. Til og med som godt voksen, så er det vanskelig å ikke la seg påvirke, sier Møller-Hansen.

les også

«Marie» tok silikon: – Flau over at jeg er overfladisk nok til å invadere en sunn kropp

Pluss content

Oslo-bosatte Katlin Kass (28) er en av dem VG-fotografen har fulgt.

I 2018 valgte Katlin å ta rumpeløft i Istanbul. «BBL», brazilian butt lift, er en mye omtalt operasjon, og handler om å flytte fettet fra et sted i kroppen, og injisere det inn i rumpa.

Katlin opererte seg på klinikken Comfort Zone Surgery. Hit kommer ti til 15 kvinner hver måned for å forstørre rumpa med sitt eget fett, fikk VG opplyst av klinikksjefen Engin Yesilirmark for to år siden.

I dag har tallet økt til 150 kvinner i måneden, opplyser klinikksjefen.

– Jeg var redd for resultatet, at de skulle overdrive. Mange jenter reiser dit for å overdrive. Når vi gikk inn i villaen, så jeg alle jentene der, og de hadde så store rumper. Mange jeg snakket med sa: Ah, det er så ille. Det er så ille. Du blir så dårlig, sier Katlin i dag.

– Da tenkte jeg: Hva faen er det jeg har gjort?

Før operasjonen merker kirurgen hvor på Katlin han skal fettsuge og forstørre. 30.000 koster operasjonen.
– Jeg har ikke vært hundre prosent fornøyd med meg selv, så jeg har prøvd å fikse det. Jeg har gjort det for å elske meg selv, sier Katlin.
– De tok fett fra her, og opp her, sier hun fire uker etter operasjonen og viser hvor fettet er injisert.
Etter operasjonen kan ikke Katlin sitte på seks uker. Fettet på rumpa kan flytte på seg.
På vei hjem fra klinikken er en skumgummipute løsningen.
På Huk badestrand på Bygdøy stirrer Katlin mot solen. Over to år har gått siden operasjonen i Istanbul.

– Jeg føler meg bedre, og jeg har begynt å trene mye mer og ta mer vare på meg selv. Jeg angrer ikke, sier Katlin i dag.

– Men, hvis du hadde spurt meg om jeg hadde gjort det én gang til, så kanskje ikke det. Jeg er fornøyd med at det har holdt seg.

En BBL-operasjon er ikke uten fare for komplikasjoner. Langvarig trykk – å sitte, rett og slett – kan føre til at fettcellene dør. Fettet kan også flytte seg rundt i kroppen. Det farlige er hvis fettet kommer over i blodårene, noe som kan føre til blodpropp.

Katlin bruker derfor fortsatt skumgummiputen når hun sitter.

– Noen ganger når jeg sitter på hardt underlag lenge, for eksempel på flyet, føler jeg at det er ukomfortabelt. Ikke vondt, men ukomfortabelt.

«Jeg tror at jeg blir lykkelig av denne operasjonen, derfor kjører jeg på», sa hun i forkant av operasjonen i Istanbul.

– Er du lykkelig nå?

– Ja, jeg tror det. Det har hjulpet meg, og jeg liker meg selv nå. Nå er jeg fornøyd.

Sommeren har kommet til Oslo etter coronautbruddet. Jevi Majid (38) smører på ansiktsmaske.
– Det er vanlig i pakistanske familier å blande kikertmel, gurkemeie, vann og et par dråper sitron. Det røres til en grøt og brukes som maske, forteller Jevi.
Da hun var liten, følte hun ofte på at hun var for mørk. Nå lurer Jevi ofte på hva i all verden det var hun holdt på med.

For Jevi er det tre ting som er viktig for at hun skal føle seg bra: Ansiktsmaske, lange joggeturer og leppestift.

Hun vokste opp i en stor søskenflokk i Oslo, noe som ikke alltid var like lett.

– Vi er fem søstre, og jeg var den mørkeste av alle. Jeg har alltid gått med den følelsen av at jeg ikke var pen nok fordi jeg var mørkere, og jeg hadde dager hvor jeg vasket og vasket ansiktet mitt for at jeg skulle se litt blekere ut.

Å være lys og blek i huden er, særlig i India og Pakistan, forbundet med skjønnhet. Ansiktskremer med «whitening» – blekemiddel – selges over en lav sko.

– Så har jeg, over tid, skjønt at det ikke har noe med skjønnhet å gjøre, og at jeg faktisk er pen på min måte. Jeg liker hudfargen min. Nå er det ikke noe problem, nå tenker jeg ikke over det, men jeg husker i oppveksten, da var det vanskelig for meg. At jeg var sånn: Hvorfor er jeg mørk, og alle søstrene mine er pene og ikke brune, forteller Jevi.

– Nå tenker jeg: Hva faen var det jeg holdt på med? Det viktigste er å akseptere at du ser annerledes ut, og at det ikke dermed er sagt at du ikke er like skjønn.

Tone Persson Ulstein (46) farger håret hos frisøren i Lommedalen.
– Jeg farger håret kanskje to ganger i året. Det er jo for å skjule de små grå som etter hvert dukker opp, sier hun.

Tone ser ikke på seg selv som forfengelig. Det er likevel, som hun sier, fint å føle at hun tar seg godt ut.

I midten av mars stengte alle frisørsalongene ned. «Ettervekstens epoke» vokste bokstavelig talt frem med justisminister Monica Mæland – hele Norges ettervekstsymbol – i spissen.

Tone synes ikke det var noe stort problem.

– For meg var ikke det så ille. Jeg rakk å dra til frisøren i slutten av februar, før alt stengte ned. Å gå de månedene uten å ha frisøren tilgjengelig, det gikk egentlig veldig greit. Men hadde det gått lengre tid nå, da hadde jeg slitt litt, sier Tone.

– Er du forfengelig?

– Jeg er ikke kjempeforfengelig, men jeg liker å ta meg godt ut. Hvis jeg skal noe spesielt, pynter jeg meg gjerne litt ekstra. Det er litt viktig. Det er jo ikke så hyggelig å se ut som et takras, ler Tone hjertelig.

Mars 2018: Ella Dujaka skal rette opp nesen.
Nesen er noe som har irritert Sandefjord-kvinnen lenge.

– Nesen og puppene har jeg alltid villet gjøre noe med. Jeg hadde små pupper i utgangspunktet, men endte opp med ingen pupper etter at jeg fikk barn. I mitt tilfelle trengte jeg dem. Jeg følte meg ikke kvinnelig, fortalte Ella for to år siden.

35-åringen sa den gang til VG at hun ikke orket å gå i svømmehallen med barna før hun fikk større pupper. Hver gang noen tok opp et kamera, stakk hun seg unna fordi hun skammet seg over nesen, som hun mente var skjev og krokete.

– Alle spurte om jeg kom fra et annet land, og det begynte å plage meg litt, fortalte Ella, som er vokst opp i Sverige. De siste 16 årene har hun bodd i Sandefjord.

VG-fotograf Janne Møller-Hansen var med henne under selve operasjonen.

– Jeg har gjort de tingene her for meg selv. Ikke for andre, fortalte Ella rett etterpå.
Nå har det gått 28 måneder siden hun hvilte ut etter neseoperasjonen.

– Er du fornøyd?

– Ja, jeg er fornøyd. Jeg angrer ikke, svarer Ella i dag.

Hun står på badet i huset hjemme i Sandefjord. I bakgrunnen høres barnelatter.

– Jeg har vært opptatt av at barna mine ikke skal tenke at de skal se helt plastisk ut. Du kan gjøre noe med ting du bekymrer deg over, men det betyr ikke at du skal endre helt på utseendet ditt. Jeg har gjort minimale endringer.

Egentlig ville hun helst gjøre nesen enda mindre, men da sa legen klart ifra at barna ville legge merke til at hun så annerledes ut.

– «Du har to døtre», sa han. «Dette er stor forandring for barna, og siden de er såpass små, kanskje det ikke er så lurt?» Da hørte jeg på ham.

I dag er hun glad for at endringene i ansiktet ikke ble større.

– Det er ganske mange som ser på meg og spør: «Har du gjort noe med ansiktet?» Og jeg bare: «Neeeei ...» De vet ikke hva, men «noe» ser de, forteller Ella.

– Jeg hadde en skjev nese, jeg så ut som en papegøye, og så kommer jeg med rett nese. Det ser folk.

Juni 2020: Caroline Dyrnes (37) tester ut kollagenpulver hos Oslo Skin Lab.
Hudlagene i ansiktet til Oslo-kvinnen blir analysert og scannet gjennom et 3D-hudanalyseapparat.
På målingen testes huden til Caroline for å se etter forbedringer.

– Jeg var med på å teste ut kollagenpulver i en periode, for å se om det hadde noe effekt, forteller hun.

Kollagen er det viktigste proteinet i bindevevet hos mennesker og dyr. Enkelte mener inntak av kollagentilskudd har beviselig effekt på reduksjon av rynker. Gjennom skanningen skulle hun få eksakte data på om huden hennes har en god genetikk og om den er utsatt for raskere aldring.

Opplevde hun noen forskjell?

– På målingene viste det bedring, men det var ikke synlig for det blotte øyet. Jeg har sluttet med dette nå. Jeg har ikke sett noe forandring etterpå heller.

Kollagen er et omstridt produkt. Det er blitt undersøkt av flere norske redaksjoner, blant annet av TV 2s «Helsekontrollen» og Dagbladet, hvor uavhengige eksperter har vært svært skeptiske til den påståtte effekten.

Lege og medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, sier til VG at det er vitenskapelig tvilsomt at kollagentilskudd vil «bidra til å øke hudens elastisitet, glatte ut og gi mindre rynker», som er det Oslo Skin Lab lover på sine nettsider.

Høsten 2019: En 19 år gammel jente fra Bergen opererer sine utstående ører.
Deler fjernes. Operasjonen gjør at ørene blir liggende tettere inntil hodet.
Ørekirurg Ulf Bertheim utfører flere plastiske inngrep. Det han opererer oftest, er brystforstørring, brystløft, brystreduksjon og neser.

– Det er en glede i å se hvor mye det har å si for visse personer, som jeg kan hjelpe såpass enkelt, sier Bertheim, som er tilknyttet Aleris sykehus i Drammen. I 32 år har han jobbet som plastikkirurg.

Bertheim mener vi ikke må glemme at enkelte plastiske operasjoner ifølge ham kan heve livskvaliteten betraktelig.

– Jeg forstår pasientene og hva de lider av. De har en problemstilling.

Mange pasienter som kommer til Bertheim, er kvinner som har født barn og vil ha tilbake brystene slik de en gang var. Andre vil endre nesen eller få ører som ikke er utstående, slik som 19-åringen fra Bergen.

– En stor gruppe, som for eksempel ved brystoperasjoner, vil enten gjøre puppene mindre, fordi de er store og tunge, som gjør at de er en stor belastning, eller at de har ammet så mye at de bare har to skinnposer igjen, sier Bertheim.

– Jeg hadde en pasient i går som ble overlykkelig over at det faktisk går å operere ørene hans. Han var vel i 16–17-årsalderen. Hele familien ble veldig lykkelig for at jeg kunne hjelpe.

2019: Thea Bråten Christiansen fra Lillestrøm tar spraytan for å bli brunere.
Spraytan er en måte å bli raskt brun på som ikke involverer soling eller UV-stråler.
Da Thea var ung, tok hun ofte solarium. Det skal hun aldri gjøre igjen.

– Det var en periode jeg skulle sole meg i solarium hele tiden. Jeg jobbet i klesbutikk på Linderud-senteret, og der var det et studio i annenetasje. Jeg tok solarium i lunsjen i stedet for å spise, forteller Thea (30) ett år etter at VG fotograferte henne.

– Jeg tok så mye solarium at jeg fikk annengrads forbrenning på rumpa. Det var skikkelig vondt, jeg fikk et sår på hver side. Etter det sluttet jeg helt.

For noen er Thea et kjent fjes fra «Paradise Hotel». I dag driver hun med fitness, en disiplin som hun i 2015 vant en NM-medalje i.

Hun husker godt den tiden da folk bare skulle «grille seg» i solen, uten en tanke på hverken solfaktor eller hudkreft.

– Folk smurte seg ikke akkurat. Mamma hadde et solarium som hang over sengen. Det er jo livsfarlig!

Senere fikk en i Theas nære familie påvist hudkreft.

– Skjønner du, eller? Det går greit med spraytan, da.

Juni 2019: Monique Gilbert-Morstad bleker tennene for første gang.
– Det er jeg glad for. Det gir meg et penere smil, sier Oslo-kvinnen.

Et blendende hvitt glis er det mange som vil ha. Så tennene er det greit å gjøre noe med, mener Monique (59). Men der går også grensen.

– Kosmetisk kirurgi er jeg totalt imot! Jeg synes at vi skal eldes med stil. Det er fint å bli eldre, og vi skal være gode forbilder for de yngre. Jeg har også sluttet å farge håret mitt. Det er befriende.

Juli 2019: Sindy Starlet har gjennomført en brystoperasjon i Belgia.
– Legen som opererte meg er en av de beste på store implantater, forteller Sindy.
I hver pupp har hun 1650 ml flytende.

– Da jeg spurte norske kirurger om større pupper, himlet de med øynene. De mener at det er uforsvarlig og farlig.

Derfor reiste Sindy til utlandet.

– Det er for sent å vise frem kroppen når du er gammel og skrukkete. Timeglasset renner ut. Jeg er redd for å bli gammel, og at gutta slutter å se etter meg.

Sindy Starlet (37) er hennes artistnavn – egentlig heter hun Jade-Madelen Sommer. Hun og venninnen Susanne Nybø (22) har til sammen brukt nærmere 150.000 kroner på kosmetiske inngrep.

– Tilbudene synes så godt på Instagram og gjennom venner, så jeg har fått et ideal i hodet mitt. Det er som å pusse opp badet, sier venninnen Susanne.
– Basically kan jeg gjøre dem så store som 4000 ml i hver – men det kommer jeg ikke til å gjøre, forsikrer Sindy.

Nå har det snart gått ett år siden operasjonen til Sindy. Selve inngrepet tok to timer; etterpå måtte hun sove på ryggen i fem uker.

I dag innrømmer Sindy at tiden etter var tøff.

– Jeg måtte gå med en sele for å holde puppene på plass. Det tok tid å venne seg til det. Så det har ikke vært noen dans på roser, det har det ikke.

For at puppene ikke skulle vokse sammen, fikk hun også bandasje mellom dem. I dag er puppene helt fine, mener hun. De tilpasser seg mer og mer til kroppen hennes.

– Føler du at du gjør dette for deg selv eller andre?

– Jeg gjør det mest for meg selv. Hvis du sliter psykisk, hjelper det ikke å operere seg.

Noen ganger føler Sindy at folk stirrer. Da hun for eksempel gikk forbi en jentegjeng på stranden tidligere i uken, hørte hun flere av dem si: «Herregud ...!». Hun angrer likevel ikke, sier hun. Dette har hun valgt selv. Å bli snakket om og diskutert.

– Å lide for skjønnheten er ikke et tullete uttrykk. Det er fakta. Det må man.

Hver tirsdag, presis klokken 10.30, får Sidsel Falck (95) vask, en stuss og fine krøller.
Oslo-pensjonisten har gått til samme frisør i tre år. Nå er hun glad frisøren endelig har åpnet igjen etter coronakrisen.
Men om hun, en dame som nærmer seg 100 år, ser på seg selv som forfengelig?

Sidsel Falck stopper litt opp, trekker på smilebåndet.

– Jeg er 95 år.

Det ligger et stille «altså» i luften.

– Men jeg liker å være stelt på håret, og jeg liker å ha noe pent på meg.

– Har kravet til skjønnhet endret seg de årene du har levd?

– Det er annerledes når du er 95 enn når du er 35. Det er ulike krav, svarer Sidsel.

Hun forteller at det har vært vanskelig å bli gammel. Sidsel vært igjennom 35 strålebehandlinger og flere titalls operasjoner etter hudkreft.

Å fokusere på helsen fremfor utseendet har derfor falt naturlig inn.

– Jeg har hatt en god del vanskeligheter, men jeg gjør så godt jeg kan. Og jeg har vært heldig, for jeg har kunnet handle pene klær.

Hva tenker du om dagens skjønnhetspress?

Det blir stille.

– Skjønnheten må komme innenfra.

Les også

  1. På innsiden av «rumpe-klinikken»

    Pluss content

Mer om

  1. Skjønnhetsindustrien
  2. Kropp
  3. frisør
  4. Hår
  5. Løping
  6. Solarium
  7. Fitness

Flere artikler

  1. Pluss content

    «Marie» tok silikon: – Flau over at jeg er overfladisk nok til å invadere en sunn kropp

  2. Pluss content

    Anne-Cathrine (51) har føflekkreft: - Det er ingen brunfarge det er verdt å dø for

  3. Pluss content

    – Tenner ikke på overvektig samboer

  4. Cellegift skulle jeg i hvert fall ikke ha!

  5. Pluss content

    Ekspertenes råd ved sextørke: - Bruk sexens fem gir

  6. Slik lykkes du med hjemmeeksamen

Fra andre aviser

  1. Debatt: – Det er nok plastikk nå!

    Bergens Tidende
  2. Feministikonet Sophie Elise.

    Bergens Tidende
  3. Gode råd i møte med fem sommerplager

    Fædrelandsvennen
  4. Ada Hegerberg om marerittet: – Litt av identiteten ble tatt fra meg

    Fædrelandsvennen
  5. Legen satte akupunkturnåler i babyer i mange år. Så fant han ut at det var vondt for dem – og at det ikke hjelper.

    Bergens Tidende
  6. De slo seg ikke til ro med helsestasjonens råd. Så de prøvde alternativ behandling for babyen.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder