ÅPNER OPP: Journalist Tuva Jorfald har skrevet bok om nyfamilien og den vanskelige stemor-rollen.
ÅPNER OPP: Journalist Tuva Jorfald har skrevet bok om nyfamilien og den vanskelige stemor-rollen. Foto: Janne Møller-Hansen

Deler stemødrenes skamfulle hemmeligheter

LIVSSTIL

Plutselig satt hun der med en skokk med barn, både egne og andres, og tenkte: Jeg må komme meg vekk herfra. Tuva Jorfald (40) mener det er på tide å snakke om slitet, skammen og hemmelighetene ved å være stemor.

Betalt innhold
Publisert: Oppdatert: 14.09.18 09:05

Hun hadde fått taket på dette med å være singelmamma. Såpass greit at Tuva Jorfald skrev bok om det – «En singelmammas guide til å ha det ganske bra». Hun stilte opp i magasiner sammen med datteren Ea Emily og slo et slag for middag på sofaen foran TV-en, forsvarte barnets Ipad-bruk på solskinnsdager og mors nødvendige egotid – under mantraet: «Det får være greit».

Så forelsket Tuva seg i en mann som hadde flere barn.

Ikke lenge etter at singelmamma-boken rullet ut i butikkene, flyttet hun og datteren sammen med Thomas og inn i en tilværelse hun aldri hadde sett for seg. Plutselig var det et hav av sko i gangen og en strøm av barn ut og inn og i tottene på hverandre. Hun fikk en tenåring i kjellerstua og en nyfødt fellessønn i sengen.

Og midt i dette eskalerte kranglene om hvem sine barn som var verst.

– Livet som familie med nyfødt barn er vanskelig i utgangspunktet, sier Tuva.

– Prøv å sende inn noen stebarn og bitre ekser – og lykke til!

Etter fire år med nyfamilie og dine, mine, våre barn har Tuva skrevet oppfølgerboken «Møkkamor – en guide til moderne familieliv». Nå vil hun løfte på lokket til det ikke mange våger å snakke høyt om: Den vanskelige stemor-rollen.

Følte seg ikke som en bonus

Utenfor huset på Hvalstad er det varm sensommer, sandkasse og plaskebasseng. Inne i stuen sitter Ludvik (3) og ser barne-TV med blanke øyne. Han er blitt dårlig, og Tuva har vært våken med ham hele natten. Nå har hun akkurat sikret seg noen timer søvn mens Thomas (48), som har tatt morgenskiftet med barna, står på kjøkkenet og koker egg til lunsj.

– Det er roligere her nå, men det har vært ganske fullt i det siste, forteller Tuva, kledd i en hvit T-skjorte med påskriften «Home of the Brave».

Soverommene i annenetasje har fått navnene «sovesal en og to», ennå ligger madrassene tett etter at Thomas' barn har vært der. Familien er midlertidig hjemme i Tuvas barndomshjem med besteforeldre vegg-i-vegg. Det siste året har Tuva, Thomas, hennes datter Ea Emily (8), deres felles sønn Ludvik og chihuahuaen Daisy bodd i Brussel, der Thomas jobber i EU-kommisjonen.
Tuva, som er journalist og jobber med radiodokumentarer i NRK, har hatt permisjon for å skrive bok.

Hun hadde jo hørt så mye snakk om bonusfamilien og bonusbarna. Om langbordene med alle middagene og bonusmenneskene. Kanskje var det noen som prøvde å advare henne om at det ikke var helt så enkelt. Tuva var nyforelsket og hørte bare det hun ville høre. Men da de flyttet sammen, følte Tuva seg som alt annet enn bonus.

– Jeg synes det er viktig å kalle en spade for en spade og en stemor for en stemor og være ærlig på at det er ganske mange utfordringer med å slå sammen to familier, sier hun i dag.

Gjemmer mat for stebarna

Tuva trodde hun skulle være «et stort, varmt fang med plass til alle». Ikke minst kul, hun som hadde jobbet så mye med barn og unge, blant annet som instruktør på seilskole. Men idealet brast i kaoset.

Isteden begynte Tuva å oppføre seg på en måte hun ikke kjente igjen. Lavmålet ble nådd da hun gjemte unna den gode osten og juicen når stebarna kom.

– Du har jo som nesten 40 år gammel dame et slags selvbilde og tror du vet noenlunde hvordan du er skrudd sammen, og så dukker disse kjipe sidene opp. Det er vondt, for plutselig blir du i tvil hvem du er og om du faktisk ikke er så grei og raus, sier hun.

I arbeidet med den nye boken har Tuva snakket med mange stemødre, både venninner og gjennom en gruppe på Facebook, og det viser seg at hun ikke er alene. De er mange som gjemmer ost. Ikke bare det, tannbørster gjemmes også når stebarna er borte, for å slippe å se dem. Stemødrene forteller om å grue seg til at stebarna skal komme og telle ned minuttene til de drar igjen. Om mangedobling av rot, klesvask og konflikter, om frykten for rapportene som sendes hjem til den egentlige moren og maktesløsheten i eget hus.

– Jeg tror ikke jeg har snakket med en eneste stemor som ikke har vært irritert på at stebarna spiser opp maten deres. Og da tenker jeg at vi kan si det høyt, understreker Tuva.

– Da er det ikke meg som er helt idiot, men noe i denne situasjonen som bringer dette frem i meg. Hvis vi kan snakke åpent og ærlig om det vi ikke er så stolte av, slipper vi å gå rundt og skamme oss.

Sosiolog Ann Vølstad har skrevet hovedoppgave om stemødre. Hun sier at stemødres rolle i stor grad er opp til faren. Det er han som gir et mandat og har en forventning om hvilken plass stemødrene skal ha i barnas liv.

– Mange stemødre strever med identiteten og har lett for å føle seg dårlig og smålig, fordi de ikke rekker opp til egne standarder for omsorg, sier hun.

– Det ikke en rolle det er lett å komme seirende ut av.

Slet med å etablere seg

Som singelmamma hadde Tuva full kontroll. Hun og Ea Emily var et radarpar. De feiret nyttårsaften i Los Angeles. Når de følte for det, stakk de ned til bryggen og bodde i snekken hun hadde kjøpt.

Men det var også ensomt og lange kvelder alene. Som research til singelmamma-boken prøvde Tuva seg på Tinder – og traff Thomas. Det sa bang. Rett før stengetid på slutten av første date, ville han at de skulle være eksklusive med hverandre.

Tuva hadde ikke noe problem med å introdusere ham for Ea Emily. Hun var ennå liten og dømte Thomas raskt: «Han beholder vi».

Med hans barn gikk de roligere frem, de var eldre. Likevel: Thomas ønsket seg familieliv, Tuva ønsket seg søsken til Ea Emily. Et halvt år etter at de møttes, var Tuva gravid og de leide et lite hus på 60 kvadrat ved vannkanten.

Men Tuva slet med å etablere seg i det nye hjemmet. Migrenen hun hadde slitt med i perioder, ble kronisk.

– Fastlegen min sa at det er mange damer som er vant til å kjøre løpet selv og klare seg uten menn, men som sliter når de omsider blir sammen med noen. Hun sa at jeg måtte være forberedt på at det var en jobb jeg måtte ta.

Skulle komme seg ut

Brått kranglet Tuva og Thomas så busta føyk. De heftigste slagene gikk om hvem sine barn som var verst. En kveld ble det for mye. Thomas puttet klærne sine i en stor Ikea-bag og gikk ut døren. Igjen satt Tuva med en baby på armen og en gjeng tenåringsgutter med klirrende poser som var på vei ned i kjellerstua for å ha vorspiel.

– Jeg trodde virkelig ikke det kom til å gå. Men jeg ville vente til jeg var ferdig med å ha baby før vi gikk fra hverandre. Jeg tenkte at senere skal jeg komme meg the hell out of here. Det var den måten jeg overlevde på.

Det er et av de beste rådene hennes i «Møkkamor»-boken: ikke gi opp. Gi det tid. Dagen etter kom Thomas tilbake med Ikea-bagen og blomster.

– I disse rundene om hvem sine barn som er verst, er jeg lojal med mine, han er lojal med sine, og der kan vi ikke bli enige, mener hun.

– Det er ingen sine barn som er verst. Men noen unger er mine, og de har jeg høyere toleranse for enn dem som ikke er mine – det er helt naturlig.

Nøkkelen til å holde ut

De gikk til en familieterapeut. Betalte tusen kroner og håpet noen ville gi dem råd om hva de skulle gjøre for å løse problemene de opplevde som nyfamilie.

Så satt de der, han la ut om hvor vanskelig det var, og hun gjorde det samme. Terapeuten konkluderte med at ja, visst hadde de det vanskelig.

– Vi gikk derfra og var enig om at det sugde skikkelig å gå i terapi, og så kom vi på at vi hadde barnevakt og gikk og drakk øl. Da pratet vi skikkelig bra sammen. Og det er det vi har prøvd å gjøre senere også, forteller Tuva, og mener det er selve nøkkelen til å holde ut i nyfamilien.

– Vi har snakket masse. Edru, ikke på fylla, for da blir det slutt. Det er gørr kjedelig, og det er ikke sexy i det hele tatt, men det hjelper. Når jeg vet hva som foregår i hodet hans, er det gjerne bedre enn det jeg har tolket og fryktet – og motsatt.

Mange av dem som kommer til familieterapeut Torgeir Finsås på familievernkontoret i Harstad og Narvik, er steforeldre som strever. Finsås forteller at en felle mange kan gå i, er å være overengasjert i starten og tenke at de skal stramme opp stebarna eller familiestrukturen.

– Når steforelderen kommer inn og skal ordne opp, og mener partneren ikke streng nok, eller de tar avstand fra det eksen gjør, da kan det ofte skjære seg. Det fører gjerne til at de får mer avvisning og føler seg misforstått, sier terapeuten.

Likedan kan det gå i vranglås hvis den biologiske forelderen er passiv, og steforelderen blir stående fremst i konfliktene med barna.

– Det er vanskelig når du kommer inn i et sånt mønster. Det hjelper å prøve å tre litt til side og tenke at din rolle er å være støttende og en positiv ressurs for barn og partner, og heller la de biologiske foreldrene ta konfliktene.

Finner egne løsninger

Tuva og Thomas hadde mange ulike sett med rutiner som skulle sveises sammen. Han er jurist og ordensmenneske, og opptatt av at barna skal rydde opp etter seg. Tuva er journalist og synes det er viktigere at kreativiteten får boble, noe som fører med seg rot og kliss.

– Der har han justert seg masse, og jeg bitte litt, ler hun.

– Datteren min er veldig lik meg. Hun er kreativ og rotete og blir ikke lykkelig hvis hun må vokse opp i altfor firkantede rammer – og være redd for å søle. Det er en av tingene jeg har sagt til Thomas at er «vinn eller forsvinn».

Men det er her Tuva mener ordet bonus kommer til sin rett. Thomas kommer inn med rutiner og felles middager rundt bordet, ting hun ikke er vant til. Og hun bidrar på sine måter.

– Jeg hverken er eller blir moren til hans barn, og det er fint, så kan jeg bidra med ting som de ellers ikke ville hatt i livene sine.

Tuva mener det er viktig å finne sine egne løsninger. For dem har det blant annet vært å innse at ferier med hele flokken ikke alltid er så koselig, og heller reise på ferier alene. Tuva har større behov for å kunne trekke seg tilbake enn det Thomas har, og innvilger seg «samværsenke-tid» for å overnatte hos venner når huset er fullt.

Hun vil også fraråde innkjøp av syvseter. Bil er frihet og pusterom, mener hun, og med hver sin kan de skille barn som trenger en pause fra hverandre. De valgte heller å investere i en båt. Riktignok har den knapt vært på vannet, men de har hygget seg masse med å sitte i båten i hagen og drikke vin.

– Jeg tror det er viktig å dyrke de tingene vi har felles, sier Tuva.

– Det er jo en grunn til at vi ble kjærester. Det var ikke fordi jeg hadde så utrolig lyst til å leve med alle dem som følger med Thomas, men fordi jeg hadde lyst til å leve med ham.

Tvinger seg selv til kjæresteoppgaver

Det er ikke så lett å huske på å være romantisk når huset står på hodet og ingen kan huske sist de sov natten gjennom. Tuva er opptatt av at de skal være forelsket og kjærester, ikke bare to mennesker som samarbeider om en flokk med barn.

Innimellom trekker de kort med oppgaver på. Det kan for eksempel være å kysse kjæresten intenst før han går på jobb og fortelle hva du liker med ham, eller å sette seg tett og se på alle bildene de har tatt sammen på telefonen fra første date og frem til i dag.

– Vi prøver å tvinge oss selv til å gjøre de greiene der. Ofte er det et tiltak når vi er slitne, men når vi gjør det, skjer det noe, og så minnes vi på hvorfor vi liker hverandre, forteller hun.

– Det kan vi glemme noen ganger, og så kan vi bli imot hverandre – mens det er så viktig å være på lag. Vi trenger den teambuildingen.

Trøsten til alle stemødre som befinner seg midt i kaoset og gjemmer ost, er at det blir bedre. Det hjelper at barna blir større, mener Tuva. Samtidig understreker hun at de på ingen måte har det perfekt eller problemfritt i dag.

– Men nå gleder jeg meg faktisk i blant til stebarna kommer, til å se dem leke med lillebroren sin, og at faren deres blir så glad. Det går seg til på et vis, smiler hun.

– Det hadde jeg aldri trodd for noen år siden.

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL525

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om