Trebarnsmor Katja Bye: – Vi er helt håpløse

LIVSSTIL

Barn sendes på rehab for skjermbruken sin. I juni uke ble gaming-avhengighet en diagnose. Hjemme hos familien Bye sliter alle med å logge seg av. Hvorfor klarer vi ikke å legge fra oss mobilen?

Publisert: Oppdatert: 09.07.18 09:50

Hjemme hos trebarnsfamilien Bye på Nesodden hender det ofte at alle sitter på hvert sitt rom med hver sin skjerm.

– Vi er helt håpløse, hvis vi lager en skjermregel, klarer vi ikke følge den, sier mamma Katja Bye (47).

VG-undersøkelse: 56% føler seg mobilavhengig

Har du en morsom mobilhistorie? Del den med våre lesere her

Bare frokosten og middagen er skjermfri. Iallefall nesten.

– Vi må stadig arrestere hverandre fordi noen har en eller annen god grunn til å bryte regelen, sier pappa Kristian (50).

– Som da mamma hadde bursdag, sier Alexander (11).

Han ser opp på moren.

– Vi hadde laget frokost på sengen da telefonen ringte, og hun bare måtte ta den og så ble hun borte i en halvtime, fra sin egen bursdagskaffe.

Norske barn og unge bruker stadig mer av barndommen på skjerm. Bare de siste par årene har det vært en markant økning i skjermbruken, og nesten halvparten av norske barn er nå mer på mobil enn sammen med venner.

Logger aldri av

I vinter har debatten rast om hva smarttelefonen kan gjøre med våre barns hjerner og oppvekst. Mens IT-bransjen har fått kjeft for å utvikle apper og spill som gjør barna våre avhengige, slår fagfolk alarm og flere studier antyder at barna våre blir mentalt syke og ulykkelige av smarttelefonene. Samtidig er det bare 23 prosent av norske foreldre som opplever barnas mobilbruk som et problem, ifølge en ny måling Respons har utført for VG.

Er det fordi vi selv er avhengige og dårlige forbilder?

– Som lege, forsker og forelder til tre barn på 13, 15 og 19 år er jeg bekymret. Selvsagt er jeg bekymret, sier Ismail Cüneyt Güzey, overlege og førsteamanuensis ved institutt for Psykisk Helse ved NTNU.

Ekteparet Katja og Kristian skulle ønske de ikke var så avhengige av skjermen. Men de er gründere i oppstarten av et nytt firma, og da bare må man.

– Jeg føler at jeg aldri kan logge av. Vi må alltid være tilgjengelig, yte full service og det er ingen å delegere oppgavene til, sier Katja.

Etter middag blir gjerne foreldrene sittende foran hver sin Mac ved spisebordet mens barna legger seg på hvert sitt rom med en skjerm. Alexander er på You Tube og ser på skating eller spiller Fortnite eller Terraria, Isabelle (15) ser på Netflix-serier mens hun snapper med venninner, og Emilie (17) spiller eller filmer at hun spiller. Hun har akkurat fått jobb i Dagbladets nystartede spillkanal som spillanmelder, og får nå betalt for å spille.

– Forrige helg satt jeg i 12 timer og redigerte en video. Da fikk jeg litt dårlig samvittighet, sier Emilie.

– Ja, det var litt voldsomt, nikker mamma Katja.

Hun serverer glutenfri sjokoladekake som tenåringsdatteren Isabelle har bakt.

– Vi er ikke så flinke til å dra ut støpselet. Vi truer med det av og til, men gjør det aldri.

Noen ganger sier jeg at nok er nok, nå må dere ta dere en tur ut, men jeg synes ikke det er så lett å sette grenser for barnas skjermbruk. Særlig siden vi selv er så håpløse.

Er vi syke?

I dag regnes ikke internettavhengighet som en egen diagnose, og i fagmiljøene er det stor uenighet om skjermavhengighet bør sykeliggjøres. I vinter varslet imidlertid Verdens helseorganisasjon WHO at de vil definerte gaming (videospill)avhengighet som en lidelse i det europeiske diagnosesystemet. Forrige uke trådte det i kraft.

Det er på høy tid, mener flere avhengighetseksperter VG har snakket med.

Vi må slutte å lukke øynene for konsekvensene av våre barns overdrevne skjermbruk.

Det sier den amerikanske professoren David Greenfield. I 20 år har han behandlet skjermavhengig ungdom på sin rehab-klinikk i Connecticut, og han sier henvendelser fra foreldre som søker for hjelp for sine barn har eksplodert de siste par årene.

Her hjemme er NTNU-professor Güzey ikke i tvil: Barn, og voksne, blir avhengige av skjermen.

– Vi kan i prinsippet bli avhengig av mange ting vi gjør for mye av. Det de samme avhengighetsmekanismene i hjernens belønningssystem som påvirkes. I verste fall kan avhengigheten lede til andre avhengigheter senere i livet.

Over halvparten av oss sier da også at de er avhengige av mobilen vår, og klarer ikke å være uten mobilen i mer enn noen timer, ifølge VGs nye tall.

Mediterer for ro

Det første Katja Bye gjør etter at vekkerklokken har ringt klokken sju i huset med utsikt mot indre Oslofjord, er å hente mobilen og sjekke mail og sosiale medier under dynen. Så går hun og dusjer.

– Det er egentlig ikke slik jeg ønsker å starte dagen. De morgenene jeg lar telefonen ligge og i stedet går ned før de andre har stått opp, og setter meg i en stol vendt mot fjorden og mediterer, de dagene har jeg et helt annet fokus og er mye mer tilstede resten av dagen.

Mannen Kristian har også begynte å meditere. Hvis Nesoddbåten ikke er stappfull, finner han seg en plass langt bak, tar på øreklokkene og finner pusten.

– Jeg fokuserer på pust for å gi hjernen en pause, for å koble ut stresset, sier Kristian.

For noen år siden ble det for mye. Han hadde startet opp selskapet Bright Products med solcellelamper til Afrika, Katja drev gründerbedriften Lille lam, med barneklær i ull, begge var pålogget hele tiden.

– Jeg måtte finne en måte å koble ut stress og bekymringer, gi hjernen litt hvile og restitusjon, sier Kristian.

Løsningen ble et kvarter med meditasjon tre morgener i uken. Nå er det fullt trøkk igjen, med ekteparets nye firma Bedd som selger plantekasser i stål. I tillegg er de igang med enda et prosjekt. Ideen springer ut av deres eget digitalt travle liv: Stillhet. I samarbeid med biologer, mindfullnessinstruktører og arkitekter skal de gjøre stillhet tilgjengelig i stille soner på arbeidsplasser og i det offentlige rom.

Selvmordstanker

Barne- og ungdomsspsykiater Melanie Ekholdt Huynh ved Varden spesialistsenter møter mange fortvilte foreldre i barne- og ungdomspsykiatrien.

– De føler de har mistet kontakten med barna sine. Barna sitter mye bak PCen og kommer seg ikke på skolen, de sliter med søvn og depresjoner, sier hun.

Siden nettavhengighet ikke er en egen diagnose får hun sjelden henvist barn på grunn av overdreven skjermbruk.

– Barna som kommer til oss har gjerne store utfordringer, som angst, depresjon, selvsmordstanker. Men vi ser at utfordringer, isolasjon og konflikter knyttet til skjermbruk stadig oftere en del av bildet.

Flere studier har pekt på en mulig sammenheng mellom skjermbruk, og unges mentale helse. Antall selvmordforsøk økte med 23 prosent, og antallet tenåringer som tok livet sitt gikk opp med hele 31 prosent fra 2011-2015, ifølge en amerikansk studie publisert i Clinical Psychological Science.

– Jeg har aldri sett lignende, det er sjokkerende at endringene har skjedd så fort, sier psykologiprofessor Jean M. Twenge som ledet studien ved San Diego State University til Science Daily. Hun har forsket på generasjonsforskjeller i over 25 år og kobler funnene til smarttelefonens fremvekst.

Güzey ved Institutt for psykisk helse ved NTNU i Trondheim sier det er vanskelig å slå fast årsak til selvmord, fordi det alltid er sammensatt.

– Det vi likevel kan si er at flere studier har pekt på en sammenheng mellom skjermavhengighet og økt selvmordsfare og depresjon.

Netflix-fellen

14-åringen i huset begynte å merke det på søvnen for en stund siden. Det var ingen som ba henne om det, men nå legger hun bort skjermen en time før sengetid.

– Og så forsøker jeg å komme meg tidligere i seng. I det siste har jeg følt meg så sliten og trøtt. Jeg tror det er på grunn av skjermen, sier Isabelle.

Eller Netflix, rettere sagt.

– Jeg blir fort hektet på serier og kan se mange episoder i strekk. I ukedagene er jeg en del hjemme og da blir jeg gjerne sittende på Netflix. Ofte vet jeg ikke hva jeg skal finne på og så starter jeg bare å se en serie.

Isabelle smiler litt.

– Jeg synes det tar opp for mye av tiden min. Før sydde jeg, noen ganger tar jeg frem sysakene igjen og da føler jeg meg skikkelig kreativ. Men dagen etter fortsetter jeg å se Gossip Girl, så blir det ikke noe mer av den syingen.

Da Nesoddtangen ungdomsskole innførte mobilfri skole var det mange som klagde.

– Men jeg synes det er litt deilig, for nå kan vi snakke sammen i friminuttene, sier Isabelle. Ellers ville de blitt sittende å kommunisere med hverandre på telefonen. Eller se på serier.

I sommer har hun lyst til å ha Netflix-fri.

– Men først må jeg forte meg å se ferdig Friends. Det er litt slitsomt for det er ti sesonger.

– Hvorfor kan du ikke bare la være å se, da, sier lillebror Alexander tørt.

Isabelle gir broren en vennskapelig dytt:

– Og det sier du som sitter på YouTube hele dagen.

Digitale dophoder

Er vi iferd med å oppdra en generasjon med avhengighetshjerner, som er vant til å få konstans utløsning av dopamin, og som stadig må ha mer?

Sannsynligvis, sier flere eksperter VG har snakket med.

– Trangen til å bruke rusmiddelet blir sterkere, mens den positive rusopplevelsen stadig svekkes og man må ha mer. Slik er det med skjermbruken også: Behovet for å ta en titt på nettet for å spille, sjekke nyheter, Facebook og mailboksen blir øker, mens den positive opplevelsen svekkes, sier barne- og ungdomspsykiater Melanie Ekholdt Huynh.

– Det er iallefall en risiko der, sier professor Güzey og forklarer: Hvis man bruker mye tid på skjerm og i tillegg er mye alene, øker det faren for depresjon, som igjen øker risiko for å utvikle avhengigheter.

– Hvis man i utgangspunktet har en «addictive personality» og bruker mye tid på skjerm, istedenfor venner, risikerer man å bli ensom. Ensomhet øker sjansen for avhengighet, sier Espen Walderhaug, rusforsker i seksjon for rus- og avhengighetsbehandling ung ved Oslo universitetssykehus.

Barn er faktisk ekstra utsatt, mener den amerikanske psykiatriprofessoren David Greenfield, ved University of Connecticut School of Medicine, som er ekspert på internett - og medieatferd.

– Effekten på barna er større fordi barnehjernen er bløtere og mer mottakelig.

For snart 20 år siden, lenge før det var snakk om å diagnostisere fenomenet, startet han The Center for Internet and Technology Addiction i Connecticut i USA, en klinikk for nettavhengige. Nå dukker stadig nye klinikker opp i USA og England.

– Når pasienter kommer for å få hjelp, kan du ikke bare be dem komme tilbake når problemet er blitt en offisiell diagnose, sier Greenfield.

Siden har det bare fortsatt å banke på døren hans. Hvert år behandler senteret 2-300 pasienter, ifølge han selv, og får 5-800 forespørsler fra foreldre som er bekymret for egen eller barnas skjermbruk.

– Vi klarer ikke å møte etterspørselen. Mange foreldre føler de har mistet kontrollen, sier Greenfield, som synes det er alarmerende å se mobilen og skjermens negative effekt på unge menneskers liv i dag:

Mangel på sosial omgang, ensomhet, mobbing, redusert empati, presset på å holde selvfølelsen oppe i en virkelighet hvor din rangering og tilstedeværelse i sosiale medier bestemmer hvordan du har det og hvordan du føler deg. Redusert søvn, kronisk ødelagte søvnmønstre med de følgene det har, som depresjon, overvekt, dårlig helse. Redusert arbeidsevne og akademiske prestasjoner, frafall fra skolen...

Han ramser opp.

Til slutt kommer han til sin sin største bekymring og kampsak for tiden: Smartelefonen bak rattet.

– I USA dreper nå smarttelefonen flere i trafikken enn det alkohol gjør, hevder Greenfield.

PÅ rehab

Nå har han søkt om å få starte en rehab-klinikk, hvor pasientene bor der under behandling. I dag finnes det trolig bare to slike i USA. En av dem ligger i skogene øst for Seattle i staten Washington. De har behandlet internettavhengige i ti år, og startet for to år siden et tilbud for unge mellom 13 og 18 år.

– Ungdommene som kommer til oss har gjerne droppet ut eller er i ferd med å droppe ut av skolen, de vil knapt forlate rommet sitt, de sliter med søvnmangel og har store konflikter med familien på grunn av sin skjermbruk, sier grunnleggeren av avvennings-programmet Restart, Hilarie Cash til VG.

I opptil ett år bor tenåringene i hjemmekoselige omgivelser omgitt av storslått natur. De klatrer i trær, spiser sunt, og trener mens de gjennomgår en helhetlig og individuelt tilpasset terapi for å få et sunnere liv med en langvarig restriktiv bruk av skjerm over tid. Og det koster.

30 000 dollar for de første to månedene. Før prisen reduseres noe.

– Vi er veldig glad for at Verdens helseorganisasjon nå tar gaming-avhengighet på alvor, det vil forhåpentligvis gjøre det lettere og billigere for folk å få hjelp.

Samtidig er overdreven gaming bare en del av det folk sliter med. For mange er avhengighet til porno, online-sex, sosiale medier og informasjon et like stort problem. Jeg håper at nettavhengighet snart anerkjennes som et folkehelseproblem, sier hun.

I Asia gjør de det. Allerede i 2009 klassifiserte kinesiske helsemyndigheter internettavhengighet som en sykdom, i Sør-Korea har myndighetene innført en lov som forbyr barn under 16 år å spille online mellom midnatt og klokken 06.00, i Japan blir spillere varslet hvis de bruker mer enn et visst antall timer hver måned og i Kina har internettgiganten Tencent begrenset tilgangen barn kan spille de mest populære spillene.

Samtidig har det dukket opp en rekke rehabiliteringssenter for nettavhengig ungdom, flere av dem såkalte boots camps, og kontroversielle for sin militære disiplin.

Noen av dem bruker elektrosjokk på ungdommene, og i fjor døde en 18 år gammel gutt under et opphold. Campen ble stengt, og nå diskuterer kinesiske myndigheter ny lovgivning som kan regulere behandlingsmetodene på slike steder.

Seks timer på skjerm

Halvparten av norske barn er på skjerm to timer eller mer hver dag og hver femte norske tenåring bruker nå fire til seks timer på skjerm hver dag, utenom skolen, ifølge Ung i Oslo 2018.

Nesten halvparten av barna mener selv at de bruker for mye tid på mobil og sosiale medier. Stadig flere mener dette. I USA er tenåringer på skjerm ni timer om dagen, ifølge en amerikansk studie.

Likevel synes seniorforsker ved Oxford Internet Institute Andrew Przybylski at vi uroer oss unødig, og mener det er feil å sykeliggjøre skjermavhengighet.

– Bekymringene er forutinntatte og fryktbaserte, og de vitenskapelige bevisene ikke gode nok. Overforbruk av teknologi er uttrykk for andre underliggende mentale utfordringer som depresjon og angst, sier han til VG.

Kollega og psykologiprofessor Ferguson fra Florida mener det ikke er snakk om noen epidemi av skjermavhengige barn, men noen av oss, kanskje 1-3 prosent har problemer med å håndtere sin bruk av teknologi. Han mener vår frykt er en forventet reaksjon på ny teknologi.

– Folk, særlig godt voksne, liker ikke at samfunnet endrer seg mot noe vi ikke kjenner igjen fra vår egen barndom fordi det minner oss på at vi er dødelige.

Deilig uten

Pappa Kristian Bye på Nesodden tenker mye på den fysiske belastningen det er for barnas øyne å være så mye på skjerm, i tillegg til mangelen på fysisk aktivisering og reell sosial omgang. Og når den dårlige samvittigheten blir for stor, samles familien og besøker et galleri, går en tur langs sjøen eller på kino sammen.

Katja tror det er viktig at de som foreldre selv deltar når de ber ungene komme seg av skjerm, men er ikke så veldig bekymret.

– På hytta klarer vi oss helt fint, uten dekning eller wifi. Dessuten har vi tre oppegående selvstendig tenkende barn. De klarer seg bra på skolen, de har venner, og et sosialt liv. For meg er det viktig å gi barna tillit til å sette egne grenser og finne ut av ting selv. Jeg tror det skal gå bra.

15 år gamle Isabelle tar et stykke av kaken hun selv har bakt.

– Noen ganger ber mamma meg om å lage middag. Først blir jeg kjempesur, for jeg vil heller se videre på serien, men mens jeg står der og rører i grytene, kjenner jeg at jeg koser meg, at det føles veldig godt å gjøre noe helt annet.

Her kan du lese mer om