LYKKELIGERE UTEN?  45 prosent av norske barn mener selv at de bruker for mye tid på skjerm. Jentene er mer mest kritisk til egen tidsbruk. 31 prosent mener de bruker for liten tid til å treffe venner, ifølge medietilsynets Barn- og medieundersøkelse.
LYKKELIGERE UTEN? 45 prosent av norske barn mener selv at de bruker for mye tid på skjerm. Jentene er mer mest kritisk til egen tidsbruk. 31 prosent mener de bruker for liten tid til å treffe venner, ifølge medietilsynets Barn- og medieundersøkelse. Foto: Brun, Thomas / NTB scanpix

Ødelegger smarttelefonen barna våre?

LIVSSTIL

Overdreven skjermbruk kan gjøre barna våre deprimerte og ulykkelige. Noen studier peker også på økt fare for selvmord. Sjekk om barna dine er i faresonen.

Publisert: Oppdatert: 10.07.18 13:46

Det er en voksende bekymring for at barn og unge bruker stadig mer tid på telefonen sin på bekostning av lekser, aktiviteter og interaksjon med andre. Ny forskning peker på at skjermen gjør barna ulykkelige og deprimerte. Og foreldre må passe seg: Overdreven mobilbruk kan ødelegge forholdet til barna på lang sikt.

– Flere studier har pekt på en sammenheng mellom skjermavhengighet og økt selvmordsfare og depresjon, sier Ismail Cüneyt Güzey, overlege og førsteamanuensis ved institutt for Psykisk Helse ved NTNU.

En studie fant at symptomer på depresjon økte med 33 prosent fra 2011-2015 blant amerikanske tenåringer mens selvmordsforsøkene steg med 23 prosent og antallet selvmord økte med 31 prosent.

Sammenheng med selvmord

Halvparten av tenåringene som brukte fem timer eller mer på skjerm hver dag meldte om selvmordstanker eller perioder med håpløshet og tristhet.

Av de som brukte mindre enn en time på skjerm hver dag, hadde bare halvparten av de unge slike tanker, ifølge forskningen som er publisert i Clinical Psychological Science, og basert på en stor nasjonal undersøkelse.

Psykologiprofessor Jean M. Twenge ved San Diego State University som ledet studien, synes økningen i tenåringsselvmord er alarmerende og peker på at barnas tilgang til smarttelefon har økt kraftig i samme periode.

Til Science Daily understreker hun at studien ikke er et bevis på at skjerm fører til selvmord, men at det peker på en sammenheng mellom skjermbruk og barnas reduserte sølvfølelse og mentale utfordringer som vi må ta på alvor.

Samtidig fant en annen studie ved Korea University at tenåringer som er avhengig av mobil og skjerm, har en kjemisk ubalanse i hjernen som gjør dem predisponert for depresjon og angst og søvnløshet. Men denne ubalansen stabiliserer seg når barn får kognitiv behandling for sitt misbruk.

Lykkeligere uten

Er skjermavhengige barn mer ulykkelig enn dem som er mindre på skjerm?

Ja, mener også en studie ved San Diego State University. Tenåringer som bruker mye tid på telefonen sin er mindre glade enn barn som investerer mer tid på andre aktiviteter som sport, lesing av aviser og magasiner eller på å være sosialt samvær, ansikt til ansikt. De gladeste barna brukte skjerm mindre enn en time daglig, ifølge studien som er basert på tall fra en million amerikanske 8.-10.-12.-klassinger. Nøkkelen er å begrense bruken til mindre enn to timer dagen, og øke tiden du bruker med venner og familie ansikt til ansikt, sammen med trening - begge der er aktiviteter knyttet til mer glede, ifølge forskerne.

Barne- og ungdomsspykiater Melanie Ekholdt Huynh ved Varden spesialistsenter møter mange fortvilte foreldre i barne- og ungdomspsykiatrien som føler de har mistet kontakten med barna sine. Hun tror barn får det bedre med mindre skjerm.

– Flere studier viser at vi blir lykkeligere av å være sammen med mennesker, se hverandre inn i øynene, bruke hele sanseapparatet når vi er sammen med andre mennesker. Vi er sosiale dyr, vi er ikke laget for bare å ha touch screen-relasjoner med dem rundt oss, sier psykiateren.

Late hjerner

Dessuten gjør smarttelefonen oss lat. Og dum. Hvis man skal tro tre studier som fant at de lettvinte løsningene smarttelefonen gir oss anledning til å velge, enten det er å sette på GPS for å finne veien eller finne en restaurant, gjør oss late. Vi lar være å bruke hjernekraften vår og lar i stedet mobilen gjør jobben. Selv informasjon som man lett kan lære seg eller kan fra før, slår man opp på iphonen istedenfor å gjøre et forsøk og prøve å tenke ut det selv. I studien viste deltakerne som brukte smarttelefonen minst, sterkere kognitive evner og større evne til å tenke analytisk.

Dette uroer NTNU-ekspert Güzey i Trondheim.

– Min største bekymring er at skjermen ødelegger eller begrenser vår evne til å konsentrere oss, og med det evnen til å lære ting. Dagens unge generasjon lever med konstante avbrudd, de går inn og ut av ting hele tiden, de er avhengig av å sjekke, og mister slik evnen til å fokusere.

Folk som ikke kan lese mer enn fem minutter i strekk, hvordan skal de klare å gjøre noe i livet? Vi må huske at vårt samfunn er bygget av folk som kunne konsentrere og fordype seg i lange perioder. Hvordan de neste generasjoners korte oppmerksomhetsevne vil påvirke fremtiden samfunn vet vi ikke.

Foreldre-ansvar

Også foreldrenes bruk kan være uheldig for barna. Foreldre som er mye på skjerm kan nemlig ødelegge forholdet til barna sine på lang sikt, ifølge et ny studie fra Illinois State University og University of Michigan Medical School som har sett på hvilken påvirkning skjerm har på oppdragelse og barnas oppførsel.

Forskerne fant at foreldre ofte bruker smarttelefonen under måltider, når de legger barna eller leker - alle viktige stunder som er med å forme barnet sosio-emosjonelt.

Når foreldre er mye på skjerm, har de også færre samtaler med barna sine og har en tendens til å bli mer fiendtlige når barna prøver å få foreldrenes oppmerksomhet. Ikke bare stjeler foreldrenes mobilbruk verdifull tid og anledning til å gi meningsfull emosjonell støtte og positiv oppbacking av barna, mobilbruken kan også fremprovosere flere følelsesutbrudd hos barna, gjøre dem mer frustrerte og hyperaktive, foreslår studien hvor 172 familier, inkludert 337 foreldre har svart på spørsmål online.

Ikke alle er enige at smartelefonen er så ille for barna våre. En gjennomgang British Pschychological Society (BPS) har gjort konkluderer med at de negative effektene på skjerm ikke er basert på robuste nok tallmateriale og forskning. Psykologiprofessor Christopher Ferguson ved Stetson University mener egen forskning tilbakeviser påstander om at skjerm gjør barn deprimerte:

– Noen har fordel av å være på skjerm mens andre ikke har det. Utslagene er for små til at man kan slå fast en trend. Studier om økt selvmordsfare er ofte basert på et lite datagrunnlag og får ofte mye oppmerksomhet i mediene fordi de er negative, sier han til VG, og mener foreldre og politikere feilinformeres gjennom slike studier.

Stress ned

Kan det være at vi skal bekymre oss litt mindre?

Ja, mener psykiatriprofessor Samuel Veissière, ved McGill University i Canada.

– Vi er ikke er hektet på smarttelefoner, men på sosial omgang. Våre mobilvaner stammer fra et sunt menneskelig behov for å sosialisere og er rotet i evolusjonen, skriver Veissière i sin nye studie og forklarer: Behovet for å følge med på andre, for å se og bli sett har dype røtter i vår fortid. Mennesker har utviklet seg til å bli unike sosiale dyr og få konstante tilbakemeldinger fra andre som en rettesnor for en kulturelt passende oppførsel. Det er slik vi finner mening, mål og identitet.

Güzey på institutt for Psykisk Helse ved NTNU synes ikke vi kan sitte på gjerdet å vente på at nok forskning skal konkludere med at avhengighet til skjerm ikke er bra for oss.

– Det vil alltid være slik at man må ha mer forskning for å være mer sikker. Det betyr ikke at problemet ikke er reelt. Det er bare 11 år siden smarttelefonen kom, fortsatt vet ingen nok om hva dens veldige inngripen i livene våre vil gjøre med oss.

Sjekkliste over faresignaler

Skjermavhengighet er ikke er en formell diagnose, men her er en sjekkliste basert på diagnosemanualenes definisjon av avhengighet, og eksperters erfaring og forskning på avhengighet.

  • Manglende kontroll: Barnet har vanskelig for å slutte med skjermbruken når de får beskjed om det.
  • Tap av interesse: Barnet har ingen interesse for andre aktiviteter.
  • Tilbaketrekning: Skjermbruk er det eneste barnet tenker på
  • Sosiale konsekvenser: Skjermbruken forstyrrer andre aktiviteter i familien og skaper problemer mellom barnet og foreldre eller/og søsken.
  • Manglende kontroll: Barnet blir sint/trekker seg frustrert tilbake når det ikke får bruke skjermen mer.
  • Toleranse: Barnet øker skjermbruken mer og mer.
  • Humør: Når barnet har hatt en dårlig dag, er skjermbruk det eneste som får dem til å føle seg bedre
  • Tillit: Barnet sniker seg til å bruke mobilen eller en annen skjerm uten lov.

Kilder: Sarah Domoff, førsteamanuensis i psykologi ved Central Michigan University, avhengighetsekspert David Greenfield, assisterende psykiatriprofessor ved the University of Connecticut School of Medicine og grunnlegger av The Center for Internet and Technology Addiction i Connecticut i USA, Espen Walderhaug, Seksjon rus- og avhengighetsbehandling ung ved Oslo universitetssykehus HF, barne- og ungdomspsykiater Melanie Ekholdt Huynh, Varden spesialistsenter, Helsebiblioteket.

Kjennetegn ved avhengighet:

  • En sterk lyst eller sug etter å bruke rusmiddelet/substansen/skjermen
  • Tap av kontroll
  • Abstinens
  • Toleranseutvikling
  • Fortsatt bruk til tross for kjente skadevirkninger
  • Tar stadig mer tid og ressurser


Kilde: Diagnosemanualene ICD-10 og DSM-5.

Her kan du lese mer om