SPORTY:  – Jeg har trent hele mitt liv. Jeg benytter hver sjanse til å bevege meg. Jeg går veldig mye, det er bare herlig å bruke kroppen, smiler Anne Marie Ravndal (80). Her med Helge Gabrielsen som er ansvarlig for aktivitetene på senteret.
SPORTY: – Jeg har trent hele mitt liv. Jeg benytter hver sjanse til å bevege meg. Jeg går veldig mye, det er bare herlig å bruke kroppen, smiler Anne Marie Ravndal (80). Her med Helge Gabrielsen som er ansvarlig for aktivitetene på senteret. Foto: Marie von Krogh

– Det er aldri for sent å begynne å trene

LIVSSTIL

De eldste er godt over 90. De yngste er i 80-årene. På eldre-bootcamp har alle skjønt at det lønner seg å være aktive livet ut.

Publisert: Oppdatert: 28.08.18 15:08

Latteren sitter løst. Kommentarene triller mellom tauverket, og konkurranseinstinktet ser ut til å være intakt.

- Kom igjen, la oss strekke litt på sideflesket, roper instruktør Oskar Røstelien.

- Oskar lager en stemning som er litt ekstra, forteller Audny Grødem (87), en av treningsentusiastene på bootcamp.

- Han har fra første stund laget et veldig fint miljø på en humoristisk måte. Han er flink til å få alle med, og er vant til å behandle gamle folk, smiler 87-åringen.

Trimmen i aktivitetsparken til Stavanger Sanitetsforening bo- og aktivitetssenter - eller bootcampen, som den også blir kalt - skjer ikke uten en god dose humor og humør. Nå har vårværet endelig kommet, og her skal det bøyes og tøyes, til tross for at hele bunten er «lettere alderssvekket» som det heter i kriteriene for i det hele tatt å bo på senteret.

Aktivitetsparken er åpen for alle, men for det meste er det de som bor i leilighetene i tilknytning til parken som er med på felles trening med instruktør Oskar.

Etter en god treningsøkt venter det kaffe, og kanskje et par runder boccia.

Gammel eller ei, Anne Marie Ravndal (80) tar 15 armhevinger med strak kropp. Hun ler godt, og elsker å være i aktivitet.

- Jeg er veldig sterk i armene. Jeg har trent hele mitt liv. Jeg benytter hver sjanse til å bevege meg. Jeg går veldig mye, det er bare herlig å bruke kroppen, forklarer 80-åringen. Hun har gått på turn i 45 år og spilt håndball i 20.

Både Anne Marie og Audny er fast med på treningene to ganger i uken. Audny har alltid vært et utemenneske. Med hus, stor hage og hund, har det vært en selvfølge. Men nå har hun hverken hage eller hund, kun leiligheten på senteret, og da er det viktig å sørge for aktivitet og bevegelse på egen hånd.

– Når du har blitt såpass gammel, er det verste du kan gjøre å sette deg i en stol. Her har vi et fint miljø, og jeg gleder meg til hver trening, forteller 87-åringen. At treningen foregår ute i friluft er en bonus, mener hun.

Les også: Alt du må vite om styrketrening – Olympiatoppens tips

– For det første har vi godt av frisk luft. Og for det andre så er det bedre å ha aktivitet ute der vi kan bevege oss mer. Inne blir det bare til at vi holder oss i noen stoler og bøyer litt. Det blir ikke det samme.

Treningskollega Per Steen (77), den yngste i flokken, kikker på Audny og smiler.
– Du er sprek du, til å være ti år eldre enn meg.

Selv kjenner han det på musklene. Styrken har blitt bedre. Og humøret er det ingenting å si på.

– Vi har det lyst og lett, har en god time med trening. Så fleiper vi litt.
Bootcampen er del av et toårig pilotprosjekt gjennom sanitetsforeningen som skal sikre eldre «et aktivt liv, både fysisk og mentalt».

Treningsapparatene er av tre og er hentet fra Danmark. De er spesialdesignet for eldre, og har fint lite til felles med apparatene du finner på ordinære treningssenter.

Like fullt trenes både rygg, skuldre, mage, rumpe, og de fleste andre muskler, det er viktig å få i gang kropp, bevegelse og balanse, selv om du trekker på årene. Audny kjenner godt at formen er blitt bedre.

– Øvelser som i begynnelsen var vanskelig er ikke lenger det. Som det å stå på ett ben og holde det andre i 90 graders vinkel og svinge det. Det var vanskelig før, nå bare gjør jeg det.

Favorittapparatet er gyngen – eller «vippestolen» som den egentlig heter, der de sitter to og to sammen og trener ved hjelp av egen kroppsvekt.

– Da får du trent både ryggen og bena, forklarer 87-åringen.

– Trening i tau er også bra for kroppen. Det er stadig flere muskler som tas i bruk, og vi får bedre bevegelse med vridninger. Vi finner frem til muskler som vi ikke bruker, smiler Audny.

Anne Marie tar en runde i tauverket, og nærmest rappellerer seg ned mot bakken, før hun begynner å dra seg opp igjen ved bruk av egen muskelkraft.

– Jeg er ikke i den formen som jeg var i før operasjonen, kommenterer hun tørt.

For ett år siden hadde hun en stor operasjon i ryggen, og i dag har hun 22 bolter i ryggraden som holder henne oppe.

– Det var en stor operasjon. Jeg fikk beskjed om at hvis jeg ikke hadde vært så fysisk sterk, så kunne de ikke ha tatt den. Men det har gått veldig bra.

Fysisk aktivitet i alle aldersgrupper fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander, ifølge Helsedirektoratet.

Og det er ikke bare høypulsaktiviteter som er gjelder, all bevegelse er positiv, også hverdagsaktivitet som hus- og hagearbeid og det å gå i trapper, er aktivitet som er viktig for å redusere stillesitting i det daglige.

Doris Epland (84) og Liv Samsungsen (81) er begge fast på treningene og har vært med siden starten. At formen er blitt bedre, er de ikke i tvil om.

– Jeg kjenner det både på pusten og bevegelsen, og jeg merker det på dagligdagse ting. Som når jeg strekker meg etter noe høyt oppe i et skap på kjøkkenet. Eller jeg skal bøye med å ta opp noe. Alt går mye lettere. Og så er det veldig sosialt. Du trenger ikke være ensom her hvis du ikke vil, mener Liv.

Det sosiale er en viktig del av aktivitetsparken og har positive ringvirkninger, viser ett år med felles trening, ifølge Helge Gabrielsen. Han har over 30 års erfaring fra sykehjem. Nå har han ansvaret for det sosiale for beboerne på senteret.

– Vi har andre ting også for å samles, som bingo og hobbyklubb. Det er viktig å ha aktiviteter, ikke bare sitte og drikke kaffe.
Effekten er målbar. Eldre som før ikke engang visste navnet på hverandre har nå fått et fellesskap.

– Nå er de blitt kjent og går på besøk til hverandre. De gjør mer samme også utenom aktivitetene, og det i seg selv er jo også helsebringende.
Trening er viktig selv om du kommer litt opp i årene, understreker Gabrielsen.

– Det er aldri for sent å begynne å trene. De som begynner når de er godt voksne, blir ikke verdensmestere, men de blir i god eller bedre form. Det handler ikke om å sette seg voldsomme mål, det handler om det hverdagslige.

Hverdagene blir enklere hvis man er i bedre form. Du får bedre livskvalitet.

Her handler det hverken om store muskler, blod svette og tårer, men muskler nok til å reise seg opp av stolen og bevege seg fra A til B, og balanse til å gjøre de dagligdagse gjøremålene.

– Du blir ikke sterk av denne treningen, men du vedlikeholder den muskelstyrken du har. Jo mer du gjør, jo bedre form blir du, og vi ser utviklingen. Det å kunne stå opp hver dag, kunne lage mat, kunne gå i en rullator på en god måte, i stedet for å bruke rullestol er viktig. Havner du i rullestol når du er 80 blir det vanskeligere. Hvis du er i god form når du er 80 og 90 år, så slipper du å komme på sykehjem. Og det er jo det de fleste vil slippe, sier Gabrielsen.

Regelmessig aktivitet og trening kan både forebygge og redusere forskjellige aldersrelaterte fysiske og psykiske forandringer, ifølge Jorunn Helbostad. Hun er professor, fysioterapeut og instituttleder ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU i Trondheim.

– Vi vet at trening er bra for velvære og helse, og det kan også forebygge en del sykdommer som er hyppig blant eldre, blant annet hjertekar, kreft og diabetes, sier Jorunn Helbostad

– Trening kan også opprettholde funksjon hos personer med kroniske sykdommer som Parkinsons, KOLS og slitasjegikt. Trening er også et viktig element i opptrening etter skade eller sykdom som hjerneslag og hoftebrudd, understreker hun.

Anbefalinger for fysisk aktivitet for å opprettholde helsen fokuserer i stor grad på hjertehelse og trening av kondisjon.

– Men for å opprettholde funksjon i alderdommen er muskelstyrke og balanse minst like viktige komponenter, sier Helbostad. Nasjonale og internasjonale aktivitetsanbefalinger anbefaler også at eldre gjør muskelstyrkende aktiviteter og trener balanse, i tillegg til generell fysisk aktivitet. Det finnes ingen øvre aldersgrense for effekt av trening, understreker Helbostad.

– Trening som har høy nok dose og intensitet forbedrer de aspektene man trener på gjennom hele livet, enten det gjelder balanse, styrke eller kondisjon. Treningseffekten forsvinner ikke med økende alder. Trening med fokus på styrke og balanse kan forebygge fall og tap av fysisk funksjon hos eldre.

Både kondisjon, styrke og balanse kan forbedres hele livet.

– Vi beveger oss saktere med alderen og muskelstyrken avtar. Endringer i balanse kan gjerne ses allerede hos middelaldrende. Noe av endringene skyldes aldringsprosessen, mens en del også kan tilskrives endringer i aktivitet og aktivitetsmønster gjennom livet. Vi blir dårligere på det vi slutter å gjøre, så for å opprettholde funksjon så kan det være viktig å utfordre seg selv litt hver dag og variere det man gjør, anbefaler Helbostad.

Bootcamp-deltager Marit Johannessen (83) er stort sett i fin form, men sliter litt med balansen. Hun må ha noen å støtte seg til når hun skal over balansebommen.

– Nei, det er ikke det som er årsaken, det er det at hun vil ha en hånd å holde i, fleiper instruktør Oskar.
83-åringen ler. For Marit er det sosiale aspektet ved treningen viktig, kanskje det viktigste.

– Først trening, så kaffe. Og når vi kommer til kaffen, da kommer smilet. Og så avslutter vi med boccia.

Her kan du lese mer om