Hovedinnhold

Tungtransporten får skylden for nesten all slitasje på norske veier

Det viser rapport fra Transportøkonomisk institutt

<p>TETT: Tungtransporten på E6 ved Alna i Oslo går jevnt en vanlig hverdag. Varene må frem -- ellers går samfunnet i stå.</p>

TETT: Tungtransporten på E6 ved Alna i Oslo går jevnt en vanlig hverdag. Varene må frem -- ellers går samfunnet i stå.

Foto: Frode Hansen, VG
Tungtransporten får nesten all skylden for slitasjen på norske veier, ifølge en rapport fra Transport økonomisk institutt (TØI).

Denne saken handler om:

Av anslåtte årlige totale slitasjekostnader på 1,6 milliarder kroner står nemlig tungtransporten for 1,4 milliarder mens personbilene representerer skarve 25 millioner. Resten kommer, ifølge rapporten, fra busser og lette kjøretøyer.

– Lastebilene, og særlig de over 20 tonn, er så tunge at de påvirker veibanen konkret. Man kan nesten med det blotte øyet se at veibanen blir slitt. Lastebilene står for nesten alle slitasjekostnadene,  forklarer TØI-forsker Harald Thune-Larsen, en av forfatterne av rapporten  «Marginale eksterne kostnader ved vegtrafikk».

Men regner man med alle såkalte marginale eksterne kostnader, som også inkluderer utslipp, støy, kø, ulykker og kostnader knyttet til vinterdrift, står personbilene for 57 prosent av alle kostnadene.

Og summerer man alle disse kostnadene, kommer regningen opp i hele 35 milliarder kroner. Men her er ikke kostnadene knyttet til klimaeeffekter tatt med.

Mens politikerne i ti år har jobbet for å flytte godstrafikk fra vei til jernbane, har det blitt 45 000 flere vogntog på norske veier.

LES OGSÅ: Vet du betegnelsen på de ulike tungbilene? Her er tungbil-ordboken.

<p>SKEPTISK: Geir A. Mo i Norges Lastebileier-forbund tror ikke helt på undersøkelsen.</p>

SKEPTISK: Geir A. Mo i Norges Lastebileier-forbund tror ikke helt på undersøkelsen.

Foto: Norges Lastebileier-forbund

Lastebileierforbundet kritisk

Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, synes det høres merkelig ut at personbilene skal stå for så lite av slitasjen.

– Jeg kjøper ikke premissene helt, at de står for en så liten andel. Men det er klart at desto tyngre kjøretøyet er, jo mer sliter det på veien. Samtidig er veiene i Norge så dårlige, at å snakke om hvem som er ansvarlig for slitasjen er egentlig helt meningsløst. Et veinett som har så stort etterslep er veldig sensitivt, sier Mo.

Les også:Trenger 1000 milliarder kroner for å ruste opp norske riksveier.

Mo legger til at ingen bruker lastebilen for å kjøre sightseeing, de har varer å levere for at resten av samfunnet skal gå rundt.

– Burde lastebileierne betale mer?

– Det bør de aldes ikke. Det er kundene, du og jeg og alle andre, som i så fall må betale den regningen. I dag betales den via skattesedlene og bompenger. Å sende den på rundtur til norske transportselskapene betyr bare at de taper konkurranseevne til fordel for østeuropeiske bunnprisselskaper som ikke vil være med og ta den delen av regningen. Det ikke bra for hverken trafikksikkerhet, norske arbeidsplasser eller klimaet, mener Mo.

Mindre gods på bane

Å få mer gods på jernbanen har i en årrekke vært mantraet for både stortingspolitikere og samferdselsministre. Alle de tre nasjonale transportplanene siden 2006 har slått fast det politiske målet om at gods bør flyttes fra vei til sjø og tog.

Men enn så lenge er det bare fagre ord. For tallene VG presenterte torsdag, det motsatte:

Godstrafikken med tog har ikke økt, men blitt redusert kraftig siden toppåret 2008. Totalt er nedgangen på 15 prosent. En gammel, stort sett enkeltsporet, jernbane frister ikke.

Nedgangen er på hele 90.000 containere, noe som tilsvarer 45.000 flere vogntog på norske veier.

Les også: Lastebil raskere enn toget.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Forbruker

Se neste 5 fra Forbruker