TA GREP! Psykolog Jan Ole Hesselberg mener mange kan ha en irrasjonell frykt for terror og ber folk om å tenke gjennom hva de kan gjøre for å unngå at frykten hemmer dem i hverdagen. Foto:TERJE BRINGEDAL,VG

TA GREP! Psykolog Jan Ole Hesselberg mener mange kan ha en irrasjonell frykt for terror og ber folk om å tenke gjennom hva de kan gjøre for å unngå at frykten hemmer dem i hverdagen. Foto:TERJE BRINGEDAL,VG Foto:Terje Bringedal,VG

Slik takler du terrorfrykten

Her er ekspertenes beste strategier for å møte frykten

Frykten for terror har sneket seg inn blant mange i Norge.
Her forteller norske psykologer hva du kan gjøre for å få bukt med frykten.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

En fersk undersøkelse viser at en av fire i stor grad frykter en terrorangslag i Norge. De med høyere utdanning ser ut til å være litt mer redde enn andre grupper, ifølge undersøkelsen gjort av Respons Analyse for blant annet Aftenposten.

Til VG sier psykolog Jan-Ole Hesselberg at han opplever en overdreven terrorfrykt blant nordmenn.

– Frykten er overdreven fordi sannsynligheten for å rammes av et terrorangrep er forsvinnende liten sammenlignet med farer vi lever greit med til daglig, det være seg f. eks trafikkulykker, fallulykker i hjemmet, virusinfeksjoner, eller radongass, sier Hesselberg og eksemplifiserer:

– Hvis terrorister kapret og styrtet to gjennomsnittlige norske innenlandsfly hvert eneste år, ville det fortsatt være dobbelt så mange som mister livet i trafikken her til lands. Og sannsynligheten for å få MS ville vært tre ganger så høy som å bli rammet av terror, mener han.

Likevel kan det se ut til at mange engster seg for å bli rammet av terror. Hesselberg mener at frykten er irrasjonell fordi den ikke står i stil med sannsynligheten for at det skal skje.

– Terror har en spesiell tendens til å vekke frykt fordi den er så uforutsigbar. Vi vet ikke hvem, hvor eller når. I tillegg vekker terror sterke følelser når den inntreffer - fordi metodene er voldsomme og fordi mange kan bli drept samtidig. Dessuten sørger mediedekningen for at vi husker og påminnes hendelsene ofte. Alt dette bidrar til at vi i ekstrem grad overvurderer sannsynligheten for terror – sammenlignet med for eksempel sannsynligheten for å dø i en fallulykke.

– Men hvis det er en fare for at noe grusomt kan skje er det ikke da bare bra at man er bevisst faren og tar sine forholdsregler?

– Nei, ikke hvis kostnaden ved forholdsreglene blir for store. Du kan velge å la være å gå på konserter, ikke bruke offentlig transport og ikke ytre meningen noen kan reagere på – det vil kanskje minke sannsynligheten for å dø i et terroranslag fra en milliondel til 0%, sier Hesselberg, og legger til at du da må spørre deg om du kan leve et fullverdig liv på den måten.

– Du velger å ta et garantert tap – som er begrenset bevegelsesfrihet – i bytte mot en høyst tvilsom gevinst, sier psykologen kjent fra vitenskapsprogrammet Folkeopplysningen i NRK.

Hesselbergs fire råd for å takle frykten for terror:

** Skjerming. Hvis du skremmes av dekningen i mediene - styr unna så godt det lar seg gjøre. Hjernen din anslår risiko etter hvor lett det er å komme på eksempler på terror. Desto mer du utsettes for historier om terror, desto mer vil hjernen din bekymre seg.

** Eksponering. Gå ut! Ta T-banen og dra på konsert, selv om du kjenner på ubehag.

** Lær deg statistikk og se hva folk faktisk dør og skades av.

** Avledning og distraskjon. Få fokuset over på noe annet. Gjør ting som du vet tar oppmerksomheten din - da klarer du ikke lenger å tenke på terrorfare.

STØTT HVERANDRE: Flere hundre tusen mennesker strømmet sammen i gatene etter det fatale angrepet på satiremagasin Charlie Hebdo i Paris. Professor Trond Heir sier at i stedet for å la oss skremme bør vi stå sammen og finne styrke i samhold. Foto:Charles Platiau,Reuters

– Ikke bli redd

Hos Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, arbeider professor i katastrofepsykiatri, Trond Heir. Han sier frykten skjerper oss og gjør oss i stand til å takle vanskelige situasjoner, men vi kan ikke være i frykt-situasjonen konstant, det vil begrense livet vårt unødvendig mye. Med en terrorfare er det viktig å være på vakt, men ikke bli redd, mener han.

– Vi kan si det er samme konseptet som vi bruker til daglig i trafikken: Vi vet det kan være farlig å kjøre bil, derfor må vi være forsiktige, oppmerksomme og ta våre forholdsregler. Samtidig må vi ha tillit til at strukturene for trafikkavviklingen sørger for at bilene klarer å holde seg på rett siden av veien, og at kollisjoner unngås så langt det er mulig. Slik er det også med terrorfaren. Vi må være oppmerksomme og ha tillit til at vi har en samfunnsstruktur som jobber for at vi ikke skal rammes av terror, sier Trond Heir.

Også han mener folk er unødvendig engstelige for terror sammenlignet med andre farlige situasjoner som kan oppstå i dagliglivet.

– Jeg tror det er fordi det er skremmende og uforutsigbart, rammer uskyldige og har store og dramatiske konsekvenser. Man har aldri noen garanti for at det ikke skal ramme plutselig og smertelig. Men det har man jo ikke for noen ting. Dermed er det heller ikke rasjonelt å la seg styre av denne frykten. Da vil selve frykten forringe livskvaliteten unødvendig, mener Heir.

– Man må spørre seg: Er jeg villig til å gi avkall på mitt vanlige liv på grunn av noe som er så lite sannsynlig kommer til å skje?

– Snakk med andre

Han råder folk som er engstelige for terror til å snakke med andre om frykten, gjerne med noen som har satt seg inn tematikken.

– Det vil kunne gjøre deg tryggere og mindre usikker på situasjonen.

Hans råd nummer to er å eksponere seg for det man frykter, f. eks ta T-banen eller bevege seg på folksomme områder i sentrum.

– Hvis man klarer å stå i situasjonen vil man etter all sannsynlighet oppleve at frykten var ubegrunnet og angsten vil bli mindre etter hvert som du erfarer at dette er noe man helt fint kan gjøre, sier Heir – og advarer samtidig mot å skygge unna fra oppholdssteder og andre steder man opplever frykt:

– Hvis du f. eks slutter å bevege deg rundt, da vil hjernen oppfatte at dette var smart fordi du har unngått ting du fryktet og du har kommet godt ut av det. Men du har fått begrensninger på livet ditt som du trolig ikke har trengt å innføre, sier Heir til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder