Opplysninger til VG: Kommisjon varsler færre ansatte per pasient
Svaret på problemene i Helse-Norge er ikke mange flere ansatte, ifølge helsepersonellkommisjonen. De mener helse- og omsorgtjenesten må bruke personell mer effektivt – og at politikerne må si nei til overbehandling.
Torsdag denne uken legges helsepersonellkommisjonens utredning frem. Kommisjonen har i flere år jobbet med å vurdere behovet for helsepersonell og kompetanse frem mot 2040.
VG kjenner til hovedtrekkene i kommisjonens konklusjoner, slik de fremstår to dager før kommisjonen legger frem sin rapport.
Kommisjonen slår fast at presset på helsearbeiderne har blitt større de siste årene og at Norge står ovenfor store utfordringer med å få tilgang til personell.
Men løsningen kommisjonen peker på er ikke å øke rekrutteringen til helsesektoren. Selv om det kan bli økt behov i enkelte tjenester – skal ikke helse- og omsorgssektoren bli betydelig større enn i dag, mener kommisjonen.
Effektivisering over rekruttering
Årsaken er at Norge allerede er på Europa-toppen i ressursbruk til sektoren – og at flere ansatte vil spise av andre sektorer.
Kommisjonen vil heller at helse- og omsorgstjenesten skal bruke dagens ansatte mer effektivt for å øke produktiviteten.
Allerede i mandatet deres ble det slått fast at det i dag er mangel på personell i deler av helse- og omsorgstjenesten, og at tjenestene derfor er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Utfordringene fremover vil bli særlig store i distriktene, heter det.
I takt med at det stadig blir flere eldre og pleietrengende her til lands, slutter sykepleiere og helsefagarbeidere i jobben på grunn av stor arbeidsbelastning. Mange leger opplever også å bli utbrent.
Helsesektoren må bruke dagens personell og deres kompetanse mer effektivt, mener helsepersonellkommisjonen.
Den slår fast at det blir færre ansatte per pasient.
Dette er i tråd med det kommisjonsleder Gunnar Bovim sa til nettstedet Dagens Medisin i august 2021:
– Vi kommer til å måtte være færre ansatte per pasient. Det er dét vi bør diskutere. 100 prosent av oss kan ikke jobbe i helse- og omsorgstjenesten, uttalte Bovim.
VG har kontaktet Bovim i forbindelse med denne saken. Han vil ikke kommentere saken før rapporten er lagt frem.
– Det vil ikke være mulig å ikke ha noe økning av personell til helsesektoren. Mange steder er bemanningen i dag helt marginal, det mangler nok og riktig kompetanse for å gi pasientene forsvarlig og omsorgsfull hjelp, uttaler leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen til VG.
Larsen legger til at en ubegrenset økning er urealistisk, og at kompetansen bør utnyttes best mulig:
– Derfor er det viktig at det innføres en rekke tiltak for å utnytte kompetansen best mulig for å få mest mulig helsehjelp ut av hver krone og hver ansatt. Det må gjøres på en måte slik at vi klarer å beholde de som allerede jobber i helsetjenestene, sier hun.
For å effektivisere ønsker kommisjonen å se på oppgavefordelingen mellom faggruppene, ifølge VGs opplysninger.
Spesialistene skal ikke gjøre oppgaver andre kan utføre – og ulike yrkesgrupper skal kunne gjøre flere oppgaver.
Helsefagarbeidere og andre med lavere utdanning bør overta mange av oppgavene sykepleierne gjør i dag, mener kommisjonen.
Dermed kan sykepleierne jobbe mer spesialisert med oppgaver tilpasset sitt utdanningsnivå.
En skjerpet oppgavefordeling er kjærkommen både av Sykepleierforbundet og Fagforbundet.
– Vi har etterlyst en sterkere grad av myndighetsstyring i dette arbeidet, sier Larsen.
– Rendyrking av arbeidsoppgaver er veldig viktig. Det handler også om kunnskap hos ledere og at vi har veldig mange gamle tradisjoner som gjør at vi viderefører gamle arbeidsoppgaver, sier Irene Luther som er leder for yrkessektoren helse og sosial i Fagforbundet.
Vil få ned overbehandling
Kommisjonen mener også at helsetjenesten må innstille seg på at de ikke alltid kommer til å få tilgang til folk med riktig utdanning og kompetanse, og at de må finne måter å håndtere dette på.
I tillegg peker kommisjonen på viktigheten med å få bukt med overbehandlingoverbehandlingLegeforeningen definerer overbehandling som behandling som ikke gir nytte eller kan føre til mer skade enn nytte – noe som vil frigjøre personell.
Her er noen eksempler som kommisjonen trekker frem:
- Rutinemessig gynekologisk undersøkelse av friske kvinner
- Helsetjenestebruk for barn
- Overforbruk av legemidler
- Unødvendige inngrep
For å få ned denne overbehandlingen peker kommisjonen først og fremst på behovet for en kulturendring, særlig blant politikere, som de mener må erkjenne at Norge også har begrensede ressurser.
Distrikt-satsing
Kommisjonen mener at de kommunale omsorgstjenestene må få flere ansatte fremover, og at fremtidige studieplasser innen helse bør legges til distriktene.
Mange mindre distriktskommuner har en eldre befolkning enn byene, i tillegg sliter de med å beholde og rekruttere helsepersonell.
Har varslet stramme tider
Rapporten vil legges frem kort tid etter at helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) varslet at det vil bli et stramt økonomisk år for landets sykehus.
I sykehustalen ba hun sykehusene fase ut enkelte tilbud og investere i fagfolkene de har fremfor å leie inn arbeidskraft.
Beskjeden har møtt sterk kritikk både fra opposisjonen og leger, som sier det vil være «nærmest umulig» å gjennomføre kuttene og samtidig opprettholde helsetilbudet.
Helseministeren begrunner behovet for innsparing med økte priser og lønninger.
