ØKENDE: ESBL-produserende bakterier er økende både i Norge og internasjonalt. Avbildet er et ESBL-produserende isolat fra en pasient med urinveisinfeksjon. Foto: KOMPETANSESENTERET FOR ANTIBIOTIKARESISTENS, UNIVERSITETSSYKEHUSET I NORD-NORGE Foto: KOMPETANSESENTERET FOR ANTIBIOTIKARESISTENS, UNIVERSITETSSYKEHUSET I NORD-NORGE,

Antibiotika som ikke virker koster årlig 25.000 liv i Europa

# Gonoré og tuberkulose er blitt farligere i Norge som følge av resistens

Bare i EU og EØS området anslår man at antibiotikaresistens er ansvarlig for 25.000 ekstra dødsfall i året.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Også i Norge er resistensproblemene økende. Det kommer frem i den ferske rapporten fra den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen om antibiotikaresistens som nylig ble overlevert regjeringen.

– I Europa anslår man, ifølge en rapport fra 2009, at det forekommer 25 000 ekstra dødsfall på grunn av antibiotikaresistens. Det er jo en del, sier overlege Martin Steinbakk ved Folkehelseinstituttet som ledet ekspertgruppen.

Hvor mange som mistet livet på grunn av dette i Norge, vet man ikke.

Antibiotikaresistente bakterier er blant annet så utbredt i norsk kylling at myndighetene må vurdere å merke produktet med en advarsel, mener en forsker.

Dødeligheten kan dobles

Ved noen infeksjoner, som tuberkulose og gonoré, er antibiotikaresistens blitt et betydelig problem – også i Norge.

Det er rett og slett blitt vanskelig å behandle gonoré. Og i løpet av få år har nesten 20 prosent av alle nordmenn som får bakterien H. influenzae (dette er ikke influensa) ved luftveissykdommer fått et gen som gir nedsatt effekt av penicilliner. Også ved andre sykdommer har antibiotikumet fått problemer med å bite fra seg.

– Hvis man har en alvorlig infeksjon med en resistent mikrobe øker dødeligheten betydelig fra 15 til 30 prosent, en dobling for enkelte sykdommer – som blodforgiftning, sier overlege Steinbakk til VG.

Og de som trenger en ny hofte vil kanskje tenke seg om både en og to ganger før de legger seg under kniven hvis antibiotikaresistensen brer om seg. I dag tar disse pasientene antibiotika forebyggende for å forhindre infeksjoner. Så ligger da også antallet infeksjoner i dag på mellom 0,5 og to prosent, ifølge Steinbakk.

– Hvis man ikke kan hindre infeksjoner etter inngrepet kan 30 prosent få infeksjoner. Da vil en del dø mens andre blir varig invalidisert fordi man må ta ut den kunstige hoften igjen, sier Steinbakk.

Ekspertgruppen viser til en artikkel i British Medical Journal hvor det hevdes at vanlige kirurgiske inngrep som innsetting av hofteledd-proteser vil medføre at hver sjette pasient kan risikere å dø av infeksjon om vi ikke lenger har antibiotika som virker.

– Heldigvis er det ikke sånn nå, sier Steinbakk.

Også alvorlige urinveisinfeksjoner som går opp mot nyrene, kan bli fatale.

– Kan vi ikke behandle med antibiotika, risikerer du å dø, sier Steinbakk.

Norsk antibiotikaforbruk litt ned

Det er med andre ord en god grunn til at fastlegen din forhåpentligvis er blitt mer gnien på å gi deg antibiotika for både det ene og det andre når du selv tripper etter å komme tilbake i jobb.

– Vi har sett et økende forbruk av antibiotika i Norge de siste seks-syv årene, men fra 2012 til 2013 var det en gledelig reduksjon i forbruket på ca. fem prosent. Men fortsatt ligger vi betydelig over Nederland og litt over forbruket i Sverige, sier Steinbakk.

I Norge brukes rundt 87 prosent av all antibiotikumet på mennesker mens 11 prosent går til pattedyr og 1,5 til 2 prosent til fisk.

Ifølge ekspertrapporten som nylig ble overlevert regjeringen inneholdt 32 prosent av alle norske kyllingfileter antibiotikaresistente E. coli bakterier med resistensegenskapen ESBL i 2012 og i 2011 var 43 prosent av all slaktekylling smittet med bakterien.

I norskprodusert fjærfekjøtt er det også funnet E. coli som er resistent mot såkalte fluorokinoloner. Dette er et annet bredspektrede antibiotika som brukes til behandling av alvorlige infeksjoner hos mennesker.

Vi blir foreløpig ikke syke av disse bakteriene i maten, men ekspertgruppen frykter at vi om noen år alle er bærere av resistente E. coli i tarmen og at dette på sikt kan øke risikoen for infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier.

God kjøkkenhygiene

Steinbakk mener alle bør huske på dette når de lager mat, særlig når de håndterer rå kylling og annet rått kjøtt. Ikke minst kvinner siden de er mye mer utsatt for urinveisinfeksjoner enn menn og de gjerne får infeksjonen fra mikrober i egen kropp.

– Noen av matvarene er ikke sterile, det er bakterier på dem og de må håndteres deretter, sier Steinbakk.

Man må for eksempel ikke bruke samme kniv og skjærebrett til andre matvarer uten å vaske dem grundig. Og vaske hendene hyppig mens man lager maten.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder