VG har igjen sjekket prisene hos landets store matvarekjeder.

VGs store matbørs: Her finner du den billigste maten!

VGs store matbørs viser to viktige ting om norsk matbransje: Det er sylskarp konkurranse blant landets lavpriskjeder, og du må betale mye mer for matvarene dersom du handler på de dyre supermarkedene.

Av 

Jørn E. Kaalstad

Publisert:

VG har igjen tatt pulsen på Norges matvarepriser og vi har sjekket prisen på 86 varer hos de tre lavpriskjedene, Kiwi, Rema 1000 og Coop Extra – og supermarkedkjedene Meny, Spar og Coop Mega.

Og, årets vinner av VGs store matbørs høsten 2021 er Rema 1000!

Men, konkurransen mellom lavpriskjedene er knivskarp og Rema vinner foran Kiwi med fattige 12 kroner på en matkurv som koster rundt 3000 kroner.

Extra kommer inn som tredje billigste kjede, 46 kroner dyrere enn Rema.

– Extra har størst utvalg og skal ha de laveste prisene i alle varekategorier. Her har vi bevist at det er små forskjeller på de fleste områdene, og der det er avvik, settes prisene ned. Konkurranse er gøy og vi stortrives som utfordrer, sier kjededirektør Christian Hoel i Extra i et tilsvar til VG.

Blant supermarkedene er det Meny som kommer best ut, rundt 25 kroner billigere enn Spar og 93 kroner billigere enn dyreste kjede i testen, Coop Mega.

Når det er sagt, velger du å handle hos en supermarkedkjede så må du regne med å betale ganske mye mer for varene enn hos lavpriskjedene. For eksempel er Meny 13 prosent dyrere i denne testen enn billigste lavpriskjede, det vil si at du må ut med 376 kroner mer for varene hos Meny enn hos Rema. Hos dyreste kjede, Coop Mega, må du betale hele 470 kroner mer for handlekurven.

– Vår ambisjon er å være det folkelige supermarkedet for alle som er glade i mat, og samtidig være billigst blant supermarkedkjedene. Vi setter derfor ned prisene der hvor vi ligger over konkurrentene, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop.

Her kan du se VGs matbørs:

I fjor var det bare femti øre som skilte mellom Kiwi og Rema i VGs store matbørs.

De store forskjellene

I årets matbørs er det bare 12 kroner som skiller Rema og Kiwi, og det er kanskje ikke så rart med tanke på at rundt 9 av 10 priser er helt like hos lavpriskjedene.

Differansen mellom Rema og Kiwi skyldes i all hovedsak prisen på lakseloin som er et nytt innslag i VGs matbørs .

Les mer om det litt lenger ned i saken.

Dette er er noen eksempler på prisforskjellene som gjør at det lønner seg å sjekke tabellen før du handler. Og selv om det er mange like priser, vil du finne mange produkter med svært ulik pris:

* Prisen på 500 g grønne druer varierer svært mye. I denne sjekken kostet en eske 18,90 kroner hos Rema og Kiwi mens du må ut med 32,90 hos Meny. Nær dobbelt så dyrt!

Større flaske - dyrere pr . liter...

* Mega selger en 900 ml flaske Vanish Oxi Action flekkfjerner for 72,90 kroner. For en 750 ml flaske på Rema og Kiwi betaler du kun 33,40 kroner. Omregnet til lik mengde er den store flasken (i tillegg merket «value pack») faktisk nesten dobbelt så dyr. Så, det er ikke alltid «bigger is better»!

* Indrefilet av svin kjøper du i de tre lavprisbutikkene for 93 kroner kiloen. Hos Meny og Spar koster samme vare 159. Det er hele 66 kroner mer og det utgjør en del kroner hvis du skal kjøpe inn til selskap.

Billigste karbonadedeig kostet 49,90 pr 400 g hos Meny.

* Selv om supermarkedene har gjennomgående dyrere priser, glimter de til med gode tilbud, som også ligger under lavpriskjedene. Meny, for eksempel, hadde testens billigste 400 g karbonadedeig til 49,90 kr. Tilsvarende pakning på Mega kostet 74,80. Men de selger riktignok et billigere alternativ i en større størrelse.

Det finnes også eksempler på at prisene er (nesten) like over hele fjøla:

* Billigste 0,5 l boks øl koster 22,50 hos alle kjedene, med unntak av hos Spar som tar 23,90 for sin Seidel. Den har de til gjengjeld gjemt bort nede i hjørnet på laveste hylle, bak en stabel med andre varer, så det er en mulighet for at du ikke finner den..

les også

VGs svenskebørs: Sjekk de elleville grenseprisene!

Pluss content

Laksen som skiller

Vi sjekket prisen på Salma/Frøya lakseloin, 1/2 (liten pakke) back loin-kvalitet. Disse småpakkene varierer litt i størrelse, så i børsen har vi lagt inn prisen for 200 gram av varen, med utgangspunkt i kiloprisen for den enkelte pakken.

Lakseloin har flere stykningsdeler eller kvaliteter. (Se nærmere forklaring lenger ned i saken). Back loin, som vi etterspør, er fiskens ryggstykke og inneholder mindre fett enn belly loin, som er en annen kvalitet som du også finner i kjølediskene. Back loin er imidlertid en magrere kvalitet og egner seg når du skal bruke den rå eller for eksempel i salater.

I de fleste dagligvarebutikker ligger back loin og belly loin i samme hylle, med samme pris.

Innholdet in disse to pakkene er det samme men den ene koster mye mer for kiloen.

Det gjør det ikke hos Kiwi. Lavpriskjeden fører ikke 1/2-pakken med back eller belly loin i de fleste av sine butikker.

Skal du ha en liten pakke back loin hos Kiwi, må du i de aller fleste butikkene velge et produkt som heter Salma190. Dette inneholder et back loin-stykke på 190 gram. Produktet er for øvrig samme kvalitet som andre back loin-småpakker som tilbys hos de andre kjedene, opplyser produsenten til VG.

Den store forskjellen er prisen. Salma190 koster nemlig 383,68 pr. kilo hos Kiwi, mens 1/2-pakkene med back loin hos konkurrentene koster 299 pr kilo. Omregnet til en tenkt pakke på 200 gram, koster varen rundt 17 kroner mer hos Kiwi.

Derfor er lakseloin varen som avgjør denne børsen til Rema 1000s fordel.

– Skal alltid være billigst

Kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Aakvaag Arvin, sier til VG at det kun er et fåtall av deres 690 butikker som fører halvpakningen som VG har kjøpt i de andre kjedene.

– Dette er ikke en vare vi har i vårt standardutvalg, men en vare noen butikker har valgt å ta inn, sier hun.

Aakvaag Arvin mener at 1/2 loin og Salma190 ikke er helt sammenlignbare produkter.

– Salma190 er alltid back loin og selges til fast pris og med fast vekt, mens Salma 1/2 loin har variabel vekt og kommer både i back og belly loin. Vi har valgt å ha Salma 190 gram i vårt utvalg, for at kundene skal være trygge på at de alltid finner back loin i våre butikker, sier Kristine og fortsetter:

– Kiwi skal alltid være billigst på alle varer, og det er vi som presser prisene ned. Vi gir oss aldri på pris, og vi vil kjempe videre.

Kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Aakvaag Arvin

– Ingen kvalitetsforskjell

Salgsdirektør Petter Wærsten i Salma forklarer til VG at de to kvalitetene «back» og «belly» i veievare pakkes og sendes i blandingskasser fra Salma til butikkene, til samme pris.

– Det er riktig at de to stykningsdelene «back» og «belly» prises likt, pakkes sammen og sendes i samme kasse til butikkene. Her legges de normalt i samme hylle - til samme pris, sier Wærsten.

– Hvorfor skilles det ikke prismessig på de to ulike kvalitetene, som er en fettrik og en mager vare?

– Det skyldes produksjonsmessige hensyn. Vi har valgt å gjøre det på denne måten fordi det er den mest effektive måten å utnytte hele fisken på og for å unngå svinn, sier Wærsten

Han presiserer at han mener det ikke er noen kvalitetsforskjell på back og belly.

– Noen konsumenter foretrekker back og andre belly, som blant annet har med hva de ønsker å bruke produktet til, sier han.

Matfaglig leder Kjell Patrick Ørmen Johnsen ved Kulinarisk Akademi.

Dette er lakseforskjellen

Matfaglig leder Kjell Patrick Ørmen Johnsen ved Kulinarisk Akademi forklarer at laks i hovedsak deles i fire ulike stykningsdeler, mid loin (midtstykke), back loin (rygg), belly loin (mage) og hale (halestykket). Mid loin er kuttet slik at man får en kombinasjon av ryggen og noe av buken.

– Ryggstykket strekker seg fra nakken til der halen begynner og er den magreste delen av laksen. Dette er en eneste stor muskel. Magestykket er delen som kapsler inn buken og dermed er naturlig rikere på fett, sier han.

Han sier at japanerne er kjent for å være «elleville» etter magestykket, mens mange her hjemme foretrekker den magrere back-kvaliteten, spesielt når laksen skal spises rå.

– Personlig liker jeg magestykket når laksen skal varmebehandles på direkte varme, stekepanne eller grill, men ryggstykket til sushi eller sashimi, eller andre retter hvor laks skal spises rå sier Ørmen Johnsen.

«VGs matbørs kan ha avgjørende innflytelse»

Helt siden 2000 har VG systematisk sjekket prisene hos norske matvarekjeder. Vi har kalt den VGs matbørs og den er siden blitt et fast innslag i VGs redaksjonelle dekning av konkurranseforholdene som eksisterer i norsk matvarebransje

I en masteroppgave, som ble levert ved Norges Handelshøyskole (NHH) tidligere i år stiller studentene Halvar Helgø og Thea Kilstad spørsmålet om forbrukerjournalistikk som VGs matbørs fremmer konkurranse.

De har tatt for seg 115 produkter som har inngått i de siste matbørsene til VG, samt valgt ut 45 andre produkter for å sjekke lavpriskjedenes prisutvikling.

– Våre hovedfunn peker på at priskonkurransen blant dagligvarekjedene er veldig sterk. Vi så at prisene justeres ofte, og at dersom en av aktørene satte ned prisen, så tok det ikke lang tid før de andre fulgte etter, sier Helgø.

Øystein Foros, professor og konkurranseekspert ved NHH

Oppgaven konkluderer med at «VGs matbørs kan ha avgjørende innflytelse på konkurransen mellom aktørene som er under lupen. Omfattende prisovervåkning er en avgjørende del av denne kampen. Dagligvarekjedene ser ut til å ha svært god oversikt over rivalenes priser.»

– Eksistensen av pristester bidrar til at aktørene er mer observante når det kommer til deres egen prising, mener Helgø.

Øystein Foros, professor og konkurranseekspert ved NHH, har vært veileder for oppgaven. Når han før høre resultatene av matbørsen VG har foretatt denne uken, der det altså bare skiller 12 kroner mellom Kiwi og Rema 1000 på en handlekurv på i underkant av 3000 kroner, sier han at dette er et typisk bilde på situasjonen.

– Den kurven som masteroppgaven analyserte var på ca. 5200 kroner, men det ga likevel ikke noen større forskjeller, sier Foros.

– Penger rett i lommen

Han forteller at det typiske er at enkeltprodukter gjør utslaget, og viser til VGs påskematbørs, der indrefilet av svin gjorde stor forskjell, og førte til at Kiwi kom dårligst ut av de tre lavpriskjedene.

– Hadde det ikke vært for VGs matbørs hadde de 15 kronene de var dyrere på indrefilet vært penger rett i lommen til Kiwi, for folk flest merker ikke slike forskjeller. Så helt frem til dere var der så tjente Kiwi på den indrefileten, men så angret de seg nok kjempemye etter den matbørsen. De måtte jo til og med forsvare seg på Dagsrevyen om dette, sier Foros.

Han påpeker også på hvordan vinneren i påsken, Rema 1000, har holdt på helt til nå med å reklamere for at de vant den matbørsen:

– Men det er så jevnt mellom disse kjedene at den børsen de har reklamert for helt opp til nå sier ingenting om hvem av dem som var billigst i forrige uke.

Professoren sier at det er særdeles viktig for lavpriskjedene å kunne reklamere for at de ikke har høyere priser enn konkurrentene, men at de jevne prisene gjør at det for kundene i praksis har lite å si.

– 12 kroner betyr jo ingenting for forbrukeren, slår han fast.

– Rundt ni av ti varer har identisk pris hos de tre lavpriskjedene i denne sjekken. Er det en god, eller dårlig ting for forbrukerne?

– Det sier oss egentlig ikke så mye annet enn at disse kjedene er fryktelig opptatt av dette og at de har god oversikt over hverandres priser. Isolert sett sier det oss ikke noe om de prisene er høye eller lave. Men sammenligner man med de andre kjedene, som Spar, Meny og Coop Mega, så viser det at det er betydelig med penger å spare for folk å handle hos billigkjedene. Men hvem du handler hos av dem spiller egentlig ingen rolle, sier Foros.

Publisert:

Mer om

VGs matbørs

Matbransjen

Dagligvarebransjen

Matpriser

Flere artikler

  1. Pluss content

    Samme produkt - ulik størrelse: Store prisforskjeller

  2. Pluss content

    VGs svenskebørs: Sjekk de elleville grenseprisene!

  3. Fortsatt mangel på enkelte varer

  4. Pluss content

    Ny test etter kraftig prisfall på trevirke: Så mye koster terrassebordene nå

  5. Pluss content

    Penge-ekspertenes tips til smart dagligvarehandel

Fra andre aviser

  1. Fortsatt mangel på enkelte varer

    Bergens Tidende
  2. Norgesgruppen omsatte for 50 milliarder kroner i første halvår

    Aftenposten
  3. Dyre mobilabonnement? Slik kan familien spare tusenlapper med enkle grep.

    Aftenposten
  4. Lekre presentasjoner – latterlig service

    Aftenposten
  5. Før var klesskapet stappfullt. Så tok Malene grep.

    Bergens Tidende
  6. Big in Norway

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no