NETTMOBBING: Med sosiale medier har den tradisjonelle mobbingen gått mer over til å dreier seg om nettmobbing, mener barnepsykolog.
NETTMOBBING: Med sosiale medier har den tradisjonelle mobbingen gått mer over til å dreier seg om nettmobbing, mener barnepsykolog. Foto:Microctock/Scanpix,

Ungdomsskolestarten: - Et mye større press på barn og unge nå

FORBRUKER

Barnepsykolog Willy-Tore Mørch mener presset på ungdommene er mye større nå enn det var for bare én generasjon siden. – Presset kan føre til alvorlig sykdom, sier han.

  • Camilla Svennæs Bergland
Publisert:

De skal prestere faglig, de skal ha de «riktige klærne», de skal ha mange venner og «likes» på sosiale medier. De er en generasjon som vokser opp i et prestasjonssamfunn, for prestere det må de, og det på alle arenaer, mener barnepsykolog Willy-Tore Mørch.

– Det er et betydelig større press på ungdommen nå, enn det var for bare én generasjon siden. Dette presset kan føre til alvorlig sykdom, sier han.

STILL DINE SPØRSMÅL:Klokken 13.00 mandag svarer Mørch deg på dine spørsmål. Du kan få svar på hvordan du bør forberede barna til skolestart og hvordan du bør forholde deg til denne overgangen. Send dine spørsmål ved å klikke på denne linken.

Mørch ramser opp tre hovedarenaer hvor presset er størst:

Sosiale medier:

Mange av de ulike sosiale medieplattformene har aldersgrense, men både barnepsykolog Tore Aune og Mørch mener barna gjerne er å finne på sosiale medier allerede på barneskolen.

– Barn blir eksponert for sex, alkohol og rus mye tidligere nå. De har langt mer innsikt i hva dette dreier seg om enn hva foreldregenerasjonen hadde på samme alder. På den måten kan vi si at ungdomstiden har blitt mye lenger. Man begynner ungdomstiden tidligere, og man avslutter den senere enn før, sier Aune.

SKRIV TIL OSS: Hvordan var din første skoledag på ungdomsskolen? Send oss gjerne din historie ved å klikke på denne linken.

Mørch mener at man lettere kan sammenligne seg med andre gjennom sosiale medier, og at dette ikke alltid er like heldig:

– Sosiale medier har gjort det slik at den enkelte elevs prestasjoner i skole og fritidsmiljøene er mye mer synligere. De sosiale mediene har en form for karaktergivning i form av «likes» og antall venner. Faller man utenfor blir det veldig synlig, sier Mørch.

Han mener også at mye av den «tradisjonelle mobbingen» har forflyttet seg over til sosiale medier. Mørch etterlyser tydelig tilstedeværelse fra foreldrene, men påpeker at det er viktig å respektere barnets privatliv.

Les også:Krever barnas passord

– Hvis man har en åpen dialog om sosiale medier er det også lettere for barna og bygge en sunn kultur i vennegjengen til barna. Det vil også være enklere for barna og si ifra hvis de skulle oppleve noe ubehagelig.

Medieviter Ida Aalen mener foreldre bør forklare barna hvilken makt sosiale medier kan ha, og at ting som blir lagt ut kan spre seg fort.

Les også:Dette må du tenke på når barnet får sin første mobiltelefon

– Det mange kanskje ikke tenker over er at det man publiserer på internett blir liggende for alltid. Ting man legger ut som 12-åring er kanskje ikke ting man mener to eller tre år senere, sier hun og legger til:

– Det er også lurt for både foreldre og barn å sammen gå gjennom tekniske ting som hvordan man blokkerer andre brukere, rapporterer mobbing eller støtende innhold, og hvordan man stiller inn personverninnstillingene dine.

Les også:1000 barn utsatt for overgrep via nettet

Utseende- og motepress:

Via sosiale medier har man også fått et større fokus på utseende mener Mørch.

– Nå sammenligner man seg ikke bare med de man går i klasse med, men man sammenligner seg med jenter eller gutter rundt om i hele verden.

Les også: Grenser og motepress: Barn vil være kule, ikke sexy

Motepress har man hatt til alle tider. Men ikke så omfattende som man ser nå:

– Dette presset på at man skal være pen og slank gjør utslag i at skolejenter går med vesker til 20.000 kroner og at gutter bruker flere tusenlapper på dyre merkejakker, sier han.

Les også:Ny trend: Rådyre luksusklær til minsten

Skole:

Skoleprestasjoner er mer åpent til debatt nå enn det var tidligere, mener barnepsykologen. Nå rangeres skolene med nasjonale prøver og pisa-tester.

– Regjeringen har lagt mye press på at skolen skal forbedres. Men dette presse smitter nedover i skolesystemet. Elevene føler et press på at de må bidra til at skolen gjør det best mulig, og i hvert fall når de ulike skolene sammenlignes. Ingen har lyst til å gå på «Norges dårligste skole».

Det overordnede presset kan bli så stort at ungdommen kan utvikle både angst, spiseforstyrrelse og depresjon, mener Mørch.

Les også:Karakterpresset gjør oss syke!

– Noen ungdommer mestrer presset greit, og får ingen psykiske helseplager. Noen vil også oppleve at presset på de ulike arenaene driver dem til å prestere bedre på skole og i fritidsaktiviteter, sier han og legger til:

– Men så har vi også en relativt stor gruppe som føler seg utilpass, og som ikke mestrer hverken skolegang eller det sosiale livet på sosiale medier, disse kan falle utenfor. Til slutt har vi en gruppe som rammes hardest, disse kan få helseplager i form av angst, depresjon, spiseforstyrrelser og skolevegring. Mange av disse vil også kunne ha behov for profesjonell hjelp, sier han.

Her kan du lese mer om